straffeprosess
Riksadvokaten har ikke oversikt over hvor hyppig klausulering skjer i U18-saker
Forsvarsadvokater mener politiet klausulerer mer enn før, men det kan Riksadvokaten hverken bekrefte eller avkrefte. Det finnes nemlig ingen tall.
Illustrasjonsfoto: SAKDAWUT14
Nylig deltok Forsvarergruppens leder, Mette Yvonne Larsen, i en åpen høring på Stortinget om endringer i straffegjennomføringsloven. Her konstaterte den erfarne advokaten et behov for egne særregler for barn som soner i fengsel, samt egne særregler for hvordan de straffeprosessuelle rettighetene skal være.
Larsen var også kritisk til politiets bruk av klausulering i saker hvor mistenkte eller tiltalte er nettopp barn.
- Etter min oppfatning er det galskap at man ikke skal få vite hva man er anklaget for, sa hun.
Også Marte Svarstad Brodtkorb, tidligere leder av Advokatforeningen Oslo krets, mener både at praksisen er håpløs, samt at politiet nå klausulerer mer enn før.
Det siste kan Riksadvokaten hverken bekrefte eller avkrefte. Det finnes nemlig ingen tall.
- Riksadvokaten har ingen statistisk oversikt over hvor ofte og i hvilket omfang politiet klausulerer dokumenter i straffesaker. Følgelig er det vanskelig å si med sikkerhet at det klausuleres i økende grad, eller at det foreligger en uheldig praktisering av reglene om dokumentinnsyn, sier statsadvokat Sarah Rytterager.
Viser til straffeprosessen
Det er straffeprosessloven som regulerer mistenktes eller tiltaltes rett til dokumentinnsyn under etterforskning, og innsyn kan nektes om det kan medføre skade eller fare for etterforskningen eller annet.
- I vurderingen må det ses hen til sakens art og omfang, hvilken mulighet dokumentene på det aktuelle tidspunktet gir for bevisforspillelse og tilpasning av forklaringer, hvilket oftere kan være tilfelle tidlig i etterforskingen, og hva som står på spill for mistenkte. Innsyn legger blant annet til rette for kontradiksjon, forklarer Rytterager.
- Det er også adgang til blant annet å holde visse opplysninger om tvangsmidler, interne dokumenter og liknende utenfor mistenktes innsyn. Reglene om innsyn gjelder i utgangspunktet på samme måte for mistenkte under den kriminelle lavalder, fortsetter hun og viser til en fersk kjennelse fra Høyesterett.
Tommel opp for klausulering
I midten av januar konkluderte Høyesteretts ankeutvalg med at mindreårige kan nektes innsyn i dokumenter mens de er under etterforskning.
I en sak med ti barn mistenkt for å være innblandet i et ran, som nå etterforskes av Oslo politidistrikt, har politiet bedt om klausulering av saksdokumentene til flere av de mistenkte for å hindre skade på etterforskningen. Larsen og Brodtkorb er for øvrig forsvarere for hver sin klient i denne saken.
Da klausuleringsspørsmålet var til behandling i Borgarting lagmannsrett på tampen av fjoråret, mente ankedomstolen at mistenkte kunne få andre involverte til å tilpasse sin forklaring og samtykket derfor til klausuleringen. Høyesteretts ankeutvalg er altså enig.
Kjennelsen fra Høyesterett kan leses her!
Vurderer klage til EMD
Anken til Høyesterett gjaldt lovanvendelsen, hvor det ble anført at lagmannsretten mistolket etterforskningspliktens rekkevidde, i tillegg til hva som er formålet med etterforskningen når ingen av de mistenkte kan straffes.
Det ble også anført at lagmannsretten hadde en for snever tilnærming til vurderingen av barnets beste i saken.
Overfor Høyesterett argumenterte Mette Yvonne Larsen for at terskelen for å nekte innsyn i saksdokumenter må være høyere når mistenkte er et barn under kriminell lavalder, samt for at det må foretas en individuell vurdering av det enkelte barnets behov.
Straffeprosessloven § 242
Mistenktes rett til innsyn i etterforskningsdokumenter reguleres av straffeprosessloven § 242 første ledd første setning:
«Mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann.»
Etter at tiltale er tatt ut gis innsyn etter §§ 264 og 267.
I sin kjennelse viser Høyesterett til lagmannsrettens avgjørelse og stiller seg bak denne.
«Slik lagmannsretten ser det, kan ikke hensynet til barnets beste begrunne at A skal gis innsyn i sakens dokumenter i etterforskningens initialfase, med den fare det innebærer for å skade etterforskningen. Det er mange barn involvert i saken – herunder den fornærmede – og lagmannsretten legger til grunn at barnets beste tilsier at politiet i størst mulig grad kan bringe på det rene hva som skjedde ved den aktuelle hendelsen.»
«Dette gjelder særlig når etterforskningens hovedformål må anses å være slik avklaring, med sikte på eventuelle forebyggende og gjenopprettende tiltak til beste for alle de involverte. Hensynet til at A kan gjøre seg kjent med hvilke opplysninger politiet har før han gir forklaring, er mindre tungtveiende i en slik sammenheng, også fordi han uansett ikke kan straffes.»
Mette Yvonne Larsen sier til Rett24 at hun nå vil vurdere klage til menneskerettsdomstolen.
