Dette mener advokatene om Høiby-saken

Klokka halv ti i dag åpner rettssaken mot Marius Borg Høiby i sal 250 i Oslo tinghus.

Hele 190 journalister fra 55 ulike medier er blitt akkreditert til å følge saken. Medieomtalen har vært enorm helt siden Høiby ble pågrepet den 4. august 2024.

Advokatbladet har spurt noen av landets mest erfarne forsvarsadvokater om hva de mener er det mest interessante med denne rettssaken.

- Dette er jo en historisk sak med mange spesielle og interessante sider. For oss som jobber med dette er jo ikke tiltalen i seg selv så ekstraordinær, og domstolene behandler hver uke en rekke saker om vold, voldtekter og narkotika som er vel så alvorlige som denne, sier advokat Frode Sulland.

- Men saken er selvfølgelig spektakulær på grunn av Høibys bakgrunn og den enorme offentlige interessen, sier han.

- Oppgavene kan stå i strid med hverandre

Selv vil Sulland være spesielt opptatt av hvordan de ulike profesjonelle aktørene vil håndtere dette; både aktorer, dommere, forsvarere og bistandsadvokater, forteller han.

-  De skal jo alle både representere rettsstaten og ivareta sin egen rolle. Og de som har klienter må først og fremst ivareta deres interesser. Dette kan noen ganger være oppgaver som står noe i strid med hverandre, og det er krevende for dem alle.

- Kan være for sent

I alle saker med omfattende medieomtale før hovedforhandling, er forhåndsdømming et rettssikkerhetsproblem, påpeker han.

- Det skapes oppfatninger av personer og saksforhold som det er vanskelig å endre på. Selv om dommerne skal være bevisste på at det avgjørende er alt som skjer i rettssalen, så kan det være nærmest umulig å legge bort det inntrykket som er skapt gjennom så omfattende forhåndsomtale som i denne saken, sier Sulland. 

For forsvarere vil det ofte være først i retten man får muligheten til å endre på den oppfatning politiet og media har skapt i forkant. Da kan det være for sent, advarer han.

- Og den massive dekning som nå vil komme fra første dag vil kunne forsterke dette. Det er derfor et stort ansvar for mediene å være så balanserte i sin dekning som mulig. Særlig gjelder dette når den tiltalte nekter straffeskyld på flere punkter.

Mener presseomtale kan påvirke vitner

– Jeg er spent på å se hvordan både aktor og forsvarer håndterer deler av bevisbildet, kanskje særlig bevis som ikke direkte hører inn under konkrete tiltaleposter, sier advokat Unni Friis.

Hun er selv en godt etablert forsvarer med erfaring fra rettssaker med høyt medietrykk. Særlig kjent er hun som advokaten til terrordømte Philip Manshaus.

Friis mener oppmerksomheten fra pressen kan være til hinder for en rettferdig rettergang.

– Ja, det kan det, i begge retninger, særlig dersom forklaringer for retten gjengis fortløpende i media, slik at vitner som enda ikke har forklart seg kan lese det, sier hun og gir et klart råd til journalistene:

– Prøv, helt oppriktig, å gi en mest mulig objektiv dekning.

– Dekker mange forskjellige straffebestemmelser

Tiltalen, bestående av 38 punkter, er av en slik karakter at den dekker store deler av straffeloven. Det mener Cecilie Nakstad, managing partner i Matrix, at er fascinerende.

– Det er nærmest ikke et kapittel i straffeloven som ikke er berørt. Tiltalen er bred og dekker altså veldig mange forskjellige typer straffebestemmelser. Alt fra sedelighet og narkotika til vold i nære relasjoner og trusler. Selv om tiltalte hadde vært anonym, tror jeg saken kunne fått en del oppmerksomhet nettopp som følge av det, sier hun.

Til tross for stort medietrykk, spår Nakstad at Høiby vil få en rettferdig rettergang.

– Faktisk kan det godt tenkes at det er skjerpende for retten at saken får så mye oppmerksomhet, sier hun.

Samtidig råder hun journalistene til å benytte anledningen til å rette mer fokus mot jussen.

– Prøv å belyse det som egentlig er interessant for allmennheten, eksempelvis hvilke handlinger som etter loven innebærer en «voldtekt», og hvilke krav det stilles til bevisene i en straffesak og hvorfor det stilles strenge krav. Og så må journalister, slik som retten, forsøke å holde et åpent sinn. Det kan være et annet alternativt faktum enn det som fremstilles i tiltalen, sier Nakstad.