De var tretten uker i retten i norgeshistoriens største styreansvarssak

- Mye handler om tillit når du blir saksøkt for milliarder av kroner. 

De to erfarne prosedyreadvokatene Erlend W. Holstrøm og Per M. Ristvedt representerte fire styremedlemmer i Solstad Offshore og daglig leder Lars Peder Solstad i søksmålet som to Kistefos-selskaper – ledet an av finansmannen Christen Sveaas og enkelte andre aksjonærer – anla mot styret, daglig leder, Aker Capital og meglerhuset Pareto Securities i kjølvannet av refinansieringen av selskapet Solstad Offshore høsten 2023. 

– Vi skal være forsiktige med å snakke om interne forhold hos klientene av hensyn til taushetsplikten. Men generelt blir jo tilværelsen nærmest satt på hold når man som privatperson blir saksøkt for slike enorme beløp. Det er en belastning, uansett hvor god sak man måtte ha, sier Holstrøm. 

Da utvides advokatens rolle til å ha forståelse for det psykologiske aspektet ved å være utsatt for en slik påkjenning over tid, forklarer de to.

 – I tillegg til å gjøre en veldig grundig jobb med å forstå saken og gi gode juridiske råd, må du tenke på væremåten din overfor klienten. Du må fremstå med trygghet, og gi dem forståelse for at de kan spørre oss om alt, og ringe når som helst for å diskutere smått og stort. Denne servicen er ekstremt viktig; at du er tilgjengelig og på tilbudssiden. Du må også tørre å gi tydelige råd uten for mange forbehold og «ifs and buts», for da blir klientene usikre på hva som skjer, supplerer Ristvedt.

Krever inntil 1,4 milliarder kroner

Totalt 45 aksjonærer med Kistefos i spissen står bak søksmålet der de krever inntil 1,4 milliarder kroner i erstatning, pluss avsavnsrenter, forsinkelsesrenter og erstatning for skattefordel. 

Saken gikk i Oslo tingrett fra 7. oktober i fjor frem til 16. januar i år. 

Totalt 16 advokater var involvert i saken i retten. I tillegg arbeidet flere i kulissene. På forhånd hadde Aker-eier Kjell Inge Røkke i et aksjonærbrev spådd at det han kalte et «grunnløst erstatningskrav» ville pådra partene drøye to hundre millioner kroner i advokatregninger. 

Fasiten er foreløpig totalt 258,6 millioner kroner i sakskostnader etter den 13 uker lange rettssaken, en sum som inkluderer kostnader til en rekke sakkyndige vitner. 

Hvordan håndterer man som advokat en maratonsak av dette kaliberet? Hvordan skape ro og trygghet for klienter som har en trussel om astronomiske erstatningskrav hengende over seg? Hvordan var jobbhverdagen under rettssaken, og hvordan påvirkes dagliglivet?

 I dette intervjuet letter Holstrøm og Ristvedt litt på sløret, men starter med å understreke at de ikke ønsker å snakke om sakens stridsspørsmål, ettersom dommen ikke er falt ennå.

Erfarne travere

Først kort om de to: Erlend W. Holstrøm leder Schjødts entreprisegruppe og Kina-desk, og jobber spesielt med offshore, infrastruktur, bygg- og anleggssaker og profesjonsansvarssaker. Han fikk møterett i 2022. 

Per M. Ristvedt er tidligere leder av Schjødts tvisteløsningsavdeling, og jobber hovedsakelig med kontrakts- og eiendomsrett og forhandlinger, samt prosedyre og voldgift om blant annet styreansvarssaker. Han fikk møterett tilbake i 2002. 

– Erlend og jeg har travet sammen i alle år, og alltid samarbeidet godt, forteller Ristvedt. 

For Schjødts vedkommende startet saken den 7. desember 2023. Da sendte Kistefos ut en pressemelding med krav om en ekstraordinær generalforsamling i Solstad Offshore for å ta stilling til om det skulle reises erstatningssøksmål mot styret for forskjellsbehandling av aksjonærene. 

I Kistefos-meldingen stod det at den vedtatte refinansieringen av rederiet innebar en overføring av verdier og kontroll til Aker som tappet Solstad Offshore for fire til seks milliarder kroner, muligens så mye som ti milliarder kroner, om man tok hensyn til fremtidig inntjening og verdistigning. 

Sikret bevis

«Dette er en av de mest grisete transaksjonene vi har sett på Oslo Børs», uttalte styreleder Christen Sveaas i Kistefos i meldingen. 

– Da ble Schjødt engasjert av styret i Solstad Offshore, fordi det lå i kortene at det kunne komme søksmål. Etter hvert valgte også daglig leder Lars Peder Solstad å bruke oss, forteller Ristvedt. 

Advokatenes første oppgave, som de satte i gang med umiddelbart, var å sikre bevis for hva som hadde foregått.

– Vi forutsatte at styret kunne bli kastet eller avskåret fra tilgang til selskapets dokumentasjon, dersom det ble valgt et settestyre, slik Kistefos foreslo. For oss var det viktig å sikre kopier av all relevant dokumentasjon knyttet til refinansieringen og låneforholdet, slik at vi ikke skulle komme i en situasjon der vi ikke hadde tilgang til bevisene. Det var en ganske omfattende jobb, sier Holstrøm. 

En annen, viktig milepæl var å avklare om det var forsikringsdekning for styreansvar og å etablere kontakt med de involverte forsikringsselskapene.

– Den første tiden jobbet jeg beinhardt, og var i beredskap også gjennom romjulen det året, sier Holstrøm. – Erlend dro lasset i begynnelsen, han konsentrerte seg om faktum knyttet til ansvarsgrunnlaget, mens jeg så på faktum knyttet til tap og årsakssammenheng for en eventuell erstatning, sier Ristvedt. 

Må treffe hoppkanten 

Etter at søksmålsvarselet kom den 1. mars 2024 lærte advokatene seg saken til fingerspissene.

– Vi måtte forstå hvilke fakta vi måtte utrede, hvilke øvrige bevis vi måtte skaffe; kort sagt hva saken gikk ut på ved å forsøke å forstå de anførslene som ble fremført. 

Noen av disse reiste prinsipielle, rettslige spørsmål. 

Innen søksmålet ble tatt ut, var også Schjødt-advokatene Severin Slottemo Lyngstad og Sandra Ulleland koblet på teamet. Sistnevnte er nå dommerfullmektig i Oslo tingrett.

– Vi var et kjerneteam på fire som jobbet med å svare ut søksmålsvarslet. Stevningen kom 16. mai 2024, så det ble ikke en hyggelig nasjonaldag. Vi leverte tilsvar den 30. august på nesten hundre sider. Det var gjennomarbeidet og grundig, med en redegjørelse for faktum som viste seg å stå seg bra gjennom saksforberedelsen, sier Holstrøm.

– I en så stor sak, er det om å gjøre å treffe hoppkanten i det du går ut, ellers kan landingen bli feil. Det la vi stor vekt på, sier Ristvedt. 

I retten fordelte de fire advokatene opp sakens ulike temaer mellom seg. 

– Dette var en veldig styrke, som vi tjente på underveis. Det er en trygghet både for oss og for klientene at det ikke bare et ett par øyne som ser på viktige ting, sier Holstrøm. 

Også Lyngstad og Ulleland prosederte i retten på «sine» temaer. 

– I Schjødts tvisteavdeling ønsker vi at de unge tidlig kommer i gang med å ha roller i retten, sier Holstrøm. 

Holdt oversikt over timebruken

Som teamleder, tok Holstrøm også et ansvar for at de to unge ikke jobbet for mye, forteller han. 

– Jeg fulgte med på ting som «når sendte Severin den mailen i går kveld». Hvis jeg så at de var på kontoret mer enn det som virket fornuftig, forsøkte jeg å justere inn litt. Vi ble et veldig sammensveiset team, og oppgavene fløt sømløst mellom oss. 

– Jeg har en følelse av at Severin og Sandra likte ansvaret de fikk, og at de synes det var gøy å få være med på en sånn sak. Begge vokste mye med oppgaven. 

I forkant av hovedforhandlingen brukte Schjødt og de andre advokatene på saksøktesiden mye tid på å legge en tidsplan sammen med saksøkernes advokater, og ble enige om en tidsfordeling.

– Jeg tror domstolen verdsetter dette, særlig i større saker. Hvis man underveis skal ri alle mulige prosessuelle hester, blir det tungt, da får jo ikke dommeren gjort noe annet, sier Ristvedt. 

– I vår sak ble de involverte advokatene enige om en detaljert tidsplan for innlegg, parts- og vitneførsel som alle holdt seg lojalt til under hovedforhandlingen. Det er en stor fordel å få til denne type samarbeid om prosessen, selv om den materielle uenigheten i saken er betydelig.

Solstad Offshore-saken er den største saken Holstrøm og Ristvedt har jobbet med. 

– Det er Norgeshistoriens største styreansvarssak, og årets desidert største sivile sak i media. Da Røkke forklarte seg i retten, var det helt sirkus. Omfanget av saken var ekstremt, og uten et solid advokatteam med ulike oppgaver, hadde det ikke gått. 

Gikk tur med bikkja

Under rettssaken forløp hverdagene omtrent slik: De møtte klientene omtrent en halvtime før rettens oppstart for å snakke litt om dagens temaer. 

– På morgenen er man uthvilt og frisk i hodet, så det er en fordel. Mange dager hadde vi oppsummeringsmøter med klientene etter endt rettsdag, da kunne vi holde på til nærmere 18. Etterpå gikk jeg en lang tur i skogen med bikkja, forteller Holstrøm. 

Selv om han blir faglig oppslukt av en sak, snakker Holstrøm aldri om saker han jobber med hjemme.

– Det er mange år siden jeg sluttet med det. Hjemme snakker vi om dagligdagse ting, som hva som har skjedd på skolen. 

Per M. Ristvedt jobbet som regel til omtrent klokka 20 på kveldene under rettssaken, før han satte snuta hjemover. Hver dag ble avsluttet med en times styrketrening før midnatt. Heller ikke han snakker om pågående saker med kona. 

– Men det er klart, også de hjemme følger med på hva pressen skriver. Den dagen Kjell Inge Røkke vitnet, så visste jo hele Norge det.

Nyhetene kom i skranken

Saken hadde en enorm medieeksponering, noe advokatene hadde et bevisst forhold til. 

– Det kom for eksempel en forespørsel fra NRK Brennpunkt om å sette opp kameraer i rettssalen. Da må vi som advokater passe på at klientene får den beskyttelsen de trenger. Det var et ufravikelig krav fra vår side at kameraet måtte stå i bakgrunnen, og at det ikke skulle være påskrudd i pausene, sier Holstrøm. 

Journalister fra finanspressen var til stede daglig i retten. 

– Vi valgte som hovedregel ikke å kommentere for mye underveis. Hvis det var noe som var viktig å få frem, så skulle det sies i skranken, og da ville jo pressen plukke det opp uansett. Vi synes etter hvert at pressen ga et dekkende bilde av saken, og ble imponert over hva de fikk med seg av detaljer. 

– Er ikke ungfoler lenger

Å være advokat i en så stor sak fyller deg med ærefrykt, sier de to. 

– Det er en stor tillitserklæring å få lov til å representere klienter i en så viktig sak, så man blir jo litt ydmyk, og tenker «kan jeg dette godt nok, har jeg vurdert alt». Men etter hvert som man kommer inn i saken, og har lært seg faktum, blir man trygg på seg selv. Det gir selvtillit, og man tør å være fremoverlent og en tydelig rådgiver. Vi visste at materialet var godt tygget og gjennomarbeidet, sier Holstrøm. 

Les også

16 advokater i maratonsak om millardverdier

De er svært takknemlige for oppdraget og tilliten de ble vist. 

– Det er veldig få advokater forunt å ha en slik sak i løpet av et langt advokatliv. Så det er en slags gave i forhold til det rent profesjonelle. Karrieremessig er det selvsagt en sak du alltid vil huske. Du tenker underveis at «dette er kanskje det største jeg får være med på». Vi er jo ikke ungfoler lenger. Men ydmykheten til side; vi vet jo at vi ble valgt fordi vi har tillit, og fordi vi har kompetanse til å påta oss et slikt oppdrag, sier Ristvedt. 

Holstrøm har aldri angret på at han ble advokat. 

– Jeg kan ikke tenke meg noe morsommere å gjøre som jurist. Det å stå i skranken i den sorte kappen og vite at klientens interesser i stor grad beror på det du presterer der og da, er det som trigger meg aller mest, og som gjør at du er hundre prosent skjerpet. Det er dette som gjør det så morsomt å jobbe så hardt som vi tidvis gjør. 

Etter å ha lyttet til motpartens innledningsforedrag i fjorten dager, var Ristvedt veldig ivrig på å komme i gang da det endelig var deres tur, forteller Holstrøm. 

– Erlend er en rolig og behersket kar, mens jeg er mest ivrig i travet. Han må passe på at jeg ikke blir overtent, sier Ristvedt. 

Holstrøm humrer: 

– Jeg måtte nesten binde ham fast i stolen!

Dom i saken er ventet innen 1. juni.