Søndag sendte Norsk tolkeforening ut et varsel til sine medlemmer der de ble oppfordret til å avslå forespørsler om korte oppdrag frem til 15. januar 2026 i første omgang.
- Dette gjelder tolkeoppdrag med varighet på under seks timer som er honorert etter salærforskriften, for domstoler, politi, nemnder og advokater, sier Paulina Slusarczyk, som er styreleder i Norsk tolkeforening.
Saker som rammes vil for eksempel være tilståelsessaker, vitneforklaringer, fengslingsmøter, konkurssaker, samtaler mellom advokat og klient, kortere avhør, gjennomlesninger av avhør, nemndsmøter og sakkyndiges arbeid i saker etter barneloven, forklarer hun.
Kutter også i reise- og avlysningssalær
Aksjonen er en reaksjon på Justis- og beredskapsdepartementets forslag om å gjøre endringer i salærforskriften som innebærer et kutt i godtgjørelsen til tolker.
Departementet foreslår å endre godtgjørelsen til tolker fra 4/5 av rettshjelpssatsen til 2/3 av satsen. Fra 2026 vil satsen være 1375 kroner. For tolker betyr den endrede salærbrøken en reduksjon på 183 kroner pr. time; fra 1100 til 917 kroner pr. time.
Ifølge departementets egne beregninger, vil staten spare 22 millioner kroner på det foreslåtte kuttet.
- I budsjettsammenheng er jo ikke dette en så stor sum, men det er en stor reduksjon for den enkelte tolk. Samtidig reduseres tolkers reise- og avlysningssalær fra 1. januar. Dette betyr at våre salærer for reise og avlysning vil bli redusert med en tredel, sier Slusarczyk.
Frykter tolke-flukt
Foreningen mener at det foreslåtte kuttet vil føre til lavere kvalitet på tolkingen fordi kvalifiserte tolker vil flykte fra sektoren eller til andre jobber.
- Dette vil også føre til økt tidsbruk, til feil og misforståelser, og vil svekke rettssikkerheten for alle som er involvert i saker der det brukes tolk.
De best kvalifiserte tolkene har en bachelorgrad i tolking og er statsautoriserte, forteller hun.
Vil fortsatt være attraktivt, mener departementet
Departementet viser i sitt høringsnotat til en rapport fra Proba samfunnsanalyse fra 2022, der det kom frem at tolker som godtgjøres etter salærforskriften får mer betalt enn i andre deler av offentlig sektor.
Det vises også til at den gjennomsnittlige varigheten på tolkeoppdragene er lengre innen justissektoren, slik at oppdragene her er attraktive.
«Selv om godtgjørelsen reduseres, er departementets inntrykk at det fortsatt vil være attraktivt for kvalifiserte tolker å påta seg tolkeoppdrag i domstolene som følge av oppdragenes varighet og forventet inntjening. Departementet viser også til at salærsatsen, som godtgjørelsen til tolker beregnes utfra, har økt med 290 kroner fra 2021 til den foreslåtte satsen for 2026», skriver departementet i sitt høringsnotat.
Til Advokatbladet sier senior kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer at departementet nå, etter at høringsfristen utgår i dag, vil ta stilling til forslaget til endring i salærforskriften.
Han understreker at tolker
spiller en viktig rolle i rettssystemet, og at tolkeoppdrag i justissektoren er attraktive.
Mange oppdrag avlyses
Tolkeforeningen mener at fremstillingen av Proba-rapporten er skjev, og viser til at tolkeoppdrag som honoreres etter salærforskriften ikke bare skjer i domstolene, men også hos politiet, i barneverns- og helsenemnder, og også mellom advokat og klient.
Disse oppdragene har mye kortere varighet, skriver tolkeforeningen i sitt høringssvar.
Den viser til at foreningen har gjennomført en spørreundersøkelse som viste at en stor andel oppdrag i justissektoren avlyses: En femtedel av respondentene opplevde at så mye som halvparten av deres oppdrag i justissektoren ble avlyst, mens halvparten av respondentene anslo andelen til å være mellom 25 og 50 prosent.
Og bare seks prosent av medlemmene ble ofte spurt om å ta oppdrag som varte mer enn én dag, ifølge den samme undersøkelsen.
«Vi må derfor dessverre konstatere at antakelsen om at oppdrag i justissektoren er attraktive på grunn av varighet og total inntjening, i de fleste tilfeller ikke stemmer», skriver foreningen.
Flere instanser advokater mot kutt
Borgarting lagmannsrett er blant høringsinstansene som er bekymret for at en reduksjon av tolkenes salærsats vil svekke tolkenes kvalitet og tilgjengelighet.
«Tolker har en viktig rolle i rettssystemet. Tolker er nødvendig i en rekke rettssaker, og
mangelfull kvalitet på tolking utgjør en betydelig rettssikkerhetsrisiko.
For å sikre den enkeltes rettssikkerhet og en effektiv gjennomføring av rettssaker, er det
avgjørende å opprettholde både tilgjengelighet og høy kvalitet på tolketjenester», skriver førstelagmann Marianne Vollen og lagmann Ida Skirstad Pollen.
De to mener det er «grunn til å stille spørsmål ved departmentets vurdering av at tolkeoppdrag fortsatt vil være attraktive for kvalifiserte tolker, basert på oppdragenes varighet og forventet inntjening».
Lagmannsretten viser til det regjeringsoppnevnte salærutvalget, som innen utløpet av 2026 skal foreslå en helhetlig regulering og organisering av godtgjøringen til advokater, sakkyndige og tolker.
Spørsmålet om tolkenes salærsats bør vurderes av dette utvalget, mener lagmannsretten.
Eidsivating lagmannsrett og Dommerforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess støtter synspunktet til Borgarting lagmannsrett.
Høringsfrist for forslaget til endringer i salærforskriften er i dag, 8. desember. Alle høringssvarene samles på denne siden.
