Meninger

– Advokatbransjen trenger mer enn KI-maniacs

– Kunstig intelligens utfordrer juristenes fagdominans og stiller helt nye krav i arbeidshverdagen. Det betyr ikke at du bør ansette en gjeng med KI-eksperter, mener administrerende direktør og senior rekrutteringsrådgiver, Trine Larsen.

Trine Larsen
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Oljefondets Nicolai Tangen har nylig skapt overskrifter med spissformuleringer om behovet for KI-maniacs i ledelsen. Tross det tabloide uttrykket, er Tangens utestemme en viktig påminnelse om at KI endrer premissene for hvilken kompetanse man bør rekruttere etter i dag. Det gjelder absolutt i advokatbransjen. 

KI avslører svake organisasjoner raskere enn noen gang før, og belønner de som er langt fremme i skoa. Det holder ikke lenger å lene seg på tidligere meritter eller tunge fagmiljøer. Juridiske fagoppgaver som tidligere var tidkrevende og kostbare, blir nå løst på minutter. 

Det betyr ikke at juristene blir mindre relevante. Det betyr at rollen endres – fra å levere rene fagbesvarelser til å vurdere risiko, tenke helhetlig og gi strategisk rådgivning.

Nye krav til kvalitet 

I et slikt arbeidsliv stilles det helt nye krav til kvalitet, tempo og leveranseformer. Den endringen berører alle lag av organisasjonen. Mellomlederlagene settes under kraftig press av KI, og juniorene forventes å være operative fra dag én. Helt øverst, må toppledere vise at de kan håndtere konstant usikkerhet som normaltilstand. 

Endrede krav i arbeidshverdagen gjør derfor at advokatfirmaer og bedrifter må tenke annerledes rundt rekruttering. Det gjenspeiles lite i det offentlige ordskiftet, som med overskrifter om KI-maniacs fokuserer mest på behovet for økt KI-kunnskap, produktivitet og effektivisering i organisasjoner.

Tydelig dreining etter annen kompetanse 

Men i rekrutteringsprosesser opplever vi nå en tydelig dreining: Jus er fortsatt en selvfølge og KI blir viktigere, men arbeidsgivere etterspør en mye bredere meny av egenskaper. 

Jurister må nå også forstå tall og business, bygge nettverk og skape relasjoner. Man må tørre å selge – både ideer, tjenester og seg selv – og vise god dømmekraft i situasjoner der fasiten ikke er åpenbar. 

Disse økte kravene kommer i en tid der arbeidsgiver sitter med økende makt i rekrutteringen. Arbeidsledigheten er nemlig på vei opp, kostnadene øker, og konkurransen om jobbene er i ferd med å bli hardere – og vi beveger oss nå tydelig inn i et arbeidsgivers marked.

Når maktbalansen i arbeidsmarkedet tipper så tydelig i arbeidsgivers favør, gir det et enda større mulighetsrom til å gjøre kloke valg i ansettelsene. Da gjelder det å finne kandidater som forstår hvordan arbeidslivet faktisk er i dag: komplekst, teknologitungt, tverrfaglig og uforutsigbart. 

Virksomheter som bruker denne tiden klokt, kan rigge organisasjoner som lærer raskere enn markedet endrer seg. 

Menneskene blir knapphetsressursen 

Advokatfirmaer vil selvfølgelig trenge KI-kompetanse fremover. Men KI-maniacs er ikke det eneste man bør se etter. Organisasjoner og bedrifter trenger mennesker som ser helheten, bygger tillit, tåler tempo og kompleksitet, kan samarbeide på tvers av fag, forstår forretningen bak jussen – og har dømmekraft som holder når ting stormer. 

Dette er ferdigheter som ikke kan erstattes av teknologi, og som vil være selve konkurransefortrinnet fremover. 

Powered by Labrador CMS