Meninger
– Advokatbransjen trenger mer enn KI-maniacs
– Kunstig intelligens utfordrer juristenes fagdominans og stiller helt nye krav i arbeidshverdagen. Det betyr ikke at du bør ansette en gjeng med KI-eksperter, mener administrerende direktør og senior rekrutteringsrådgiver, Trine Larsen.
Trine Larsen
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Oljefondets Nicolai Tangen har
nylig skapt overskrifter med spissformuleringer om behovet for KI-maniacs i
ledelsen. Tross det tabloide uttrykket, er Tangens utestemme en
viktig påminnelse om at KI endrer premissene for hvilken kompetanse man bør
rekruttere etter i dag. Det gjelder absolutt i advokatbransjen.
KI avslører svake organisasjoner
raskere enn noen gang før, og belønner de som er langt
fremme i skoa. Det holder ikke lenger å lene seg
på tidligere meritter eller tunge fagmiljøer. Juridiske fagoppgaver
som tidligere var tidkrevende og kostbare, blir nå løst på minutter.
Det betyr ikke at juristene blir mindre relevante. Det betyr
at rollen endres – fra å levere rene fagbesvarelser til å vurdere risiko, tenke
helhetlig og gi strategisk rådgivning.
Nye krav til kvalitet
I et slikt arbeidsliv stilles det helt nye krav til
kvalitet, tempo og leveranseformer. Den endringen berører alle lag
av organisasjonen. Mellomlederlagene settes under kraftig press av
KI, og juniorene forventes å være operative fra dag én. Helt øverst, må
toppledere vise at de kan håndtere konstant usikkerhet som
normaltilstand.
Endrede krav i arbeidshverdagen gjør derfor at
advokatfirmaer og bedrifter må tenke annerledes rundt rekruttering. Det
gjenspeiles lite i det offentlige ordskiftet, som med overskrifter om
KI-maniacs fokuserer mest på behovet for økt
KI-kunnskap, produktivitet og effektivisering i
organisasjoner.
Tydelig dreining etter annen kompetanse
Men i rekrutteringsprosesser
opplever vi nå en tydelig dreining: Jus er fortsatt en
selvfølge og KI blir viktigere, men arbeidsgivere etterspør en mye
bredere meny av egenskaper.
Jurister må nå også forstå tall
og business, bygge nettverk og skape relasjoner. Man
må tørre å selge – både ideer, tjenester og seg selv –
og vise god dømmekraft i situasjoner der fasiten ikke er
åpenbar.
Disse økte kravene kommer i en tid der
arbeidsgiver sitter med økende makt
i rekrutteringen. Arbeidsledigheten er nemlig på vei
opp, kostnadene øker, og konkurransen om jobbene er i ferd med å
bli hardere – og vi beveger oss nå tydelig inn i et
arbeidsgivers marked.
Når maktbalansen i arbeidsmarkedet tipper så tydelig i
arbeidsgivers favør, gir det et enda større mulighetsrom til
å gjøre kloke valg i ansettelsene. Da gjelder det
å finne kandidater som forstår hvordan arbeidslivet
faktisk er i dag: komplekst, teknologitungt, tverrfaglig og
uforutsigbart.
Virksomheter som bruker denne tiden klokt, kan rigge
organisasjoner som lærer raskere enn markedet endrer seg.
Menneskene blir knapphetsressursen
Advokatfirmaer vil selvfølgelig trenge KI-kompetanse fremover. Men KI-maniacs er
ikke det eneste man bør se etter. Organisasjoner og
bedrifter trenger mennesker som ser helheten, bygger tillit, tåler tempo
og kompleksitet, kan samarbeide på tvers av fag, forstår forretningen bak
jussen – og har dømmekraft som holder når ting stormer.
Dette er ferdigheter
som ikke kan erstattes av teknologi, og som vil være selve
konkurransefortrinnet fremover.