Tolker aksjonerer for økt salær - takker nei til alle oppdrag hele uken

Norsk tolkeforeningn har aksjonert siden 8. desember i fjor. Da sendte foreningen ut et varsel til sine medlemmer der de ble oppfordret til å avslå forespørsler om korte oppdrag frem til 15. januar 2026. Siden har aksjonen blitt forlenget flere ganger.

I dag ble aksjonen utvidet.

Fra mandag 20. til og med fredag 24. april vil tolker takke nei til oppdrag i hele justissektoren, kommer det frem i en pressemelding fra Norsk tolkeforeningen.

Tolkene krever tilbake honoraret på 4/5 av rettshjelpssatsen, som tolker ble honorert med frem til 1. januar i år. Ved nyttår ble satsen redusert til 2/3 av satsen. Fra 2026 har den endrede salærbrøken betydd en reduksjon på 183 kroner pr. time; fra 1100 til 917 kroner.

Samtidig ble tolkenes reise- og avlysningssalær også redusert fra 1. januar, noe som har ført til at tilgangen på tolker i distriktene er blitt svekket, ifølge tolkeforneingen.

- Må bruke dårligere kvalifiserte tolker

- Våre medlemmer får forespørsler fra organer på den andre siden av landet, eller domstoler de aldri tidligere har blitt kontaktet av. Vi har til og med hørt om flere tilfeller av løslatelse på grunn av mangel på tolk, sier Paulina Slusarczyk, avtroppende styreleder i Norsk tolkeforening og statsautorisert tolk i meldingen.

Les også: Advokatforeningen var kritisk til kuttet

Advokatforeningen støtter ikke forslaget om redusert salær til tolker

- Saksbehandlere i domstolene, flere advokater og sakkyndige har merket hvor vanskelig det er å få tak i tolk nå, og hvor mye oftere man blir nødt til å bruke tolker med lavere eller ingen kvalifikasjoner. Det skaper frustrasjon, siden lavere kvalitet på tolkingen gjør at man bruker lengre tid på rettsmøter, sier hun.

- Sparer 22 millioner kroner på kutt

Justis- og beredskapsdepartementets beregninger viser at staten vil spare 22 millioner kroner på kuttene i tolkenes honorarer - en sum som ikke er reell, mener tolkeforeningen.

«Kompetansen til høyt kvalifiserte tolker effektiviserer rettsprosessen, som igjen fører til innsparing av offentlige midler», heter det i meldingen.

- Lavere betaling gjør at færre høyt kvalifiserte tolker ønsker å ta oppdrag i justissektoren. Det får direkte konsekvenser for rettssikkerheten. Oppdrag i justissektor krever mer kompetanse både i terminologi og tolkeferdigheter enn i andre sektorer, sier Slusarczyk.

Hun viser til at tolker er selvstendige næringsdrivende som må dekke egne kostnader til pensjon, sykepenger, forsikringer og drift.

- Oppdrag i justissektoren er de mest uforutsigbare som en tolk kan påta seg.

Ber om økning i revidert statsbudsjett

Foreningen varsler at den vil fortsette aksjonen etter opptrappingen frem til 30. juni, eller til målet med aksjonen er oppnådd.

- Vi oppfordrer justisministeren til å bevilge midler til å øke honoraret til tolkene til nivået fra før nyttår. Det er ikke for sent å snu, revidert statsbudsjett er på trappene, sier Slusarczyk.