Gydas juridiske kjepphester

– Jeg stod mellom statsvitenskap og jus, og så tenkte jeg «søren heller, lover og regler må jeg skjønne hvordan lages hvis jeg skal være med på å endre Norge».

Gyda Oddekalv (32) ble i juni 2022 leder for Generasjonspartiet, som blant annet har profilert seg med krav om direkte demokrati. Oddekalv har bakgrunn som helsearbeider, men tenkte at dersom hun ville endre styringsformen i Norge, måtte hun forstå de grunnleggende reglene i samfunnet.

Måtte forlate debattstudioet

I begynnelsen av august i fjor ble Oddekalv brått landskjent da hun deltok i en debatt om Generasjonspartiets valgkampstunt i Dagsnytt 18. Partiet hadde sendt ut femti tusen fiktive varselbrev der folk ble advart om at vindturbiner skulle settes opp i deres nærområder. 

MDGs Frøya Skjold Sjursæther kritiserte stuntet, og temperaturen steg såpass kraftig at Oddekalv ble bedt om å forlate studio.

«Stilen hennes er frekk og freidig, litt sånn sjokk og sirkus. Og det er nok et velgersegment der ute som vil ha en sånn representant. Hun blir de sintes stemme, og hun blir lagt merke til», sa Dag Inge Fjeld, forsker i markedsføring ved Høyskolen i Kristiania til NRK noen uker etterpå.

Da hadde Oddekalvs TikTok-konto fått flere tusen nye følgere.

- Er blitt mer presis politisk

Oddekalv ble rett før sommeren ferdig med fjerde studieår ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen. Jussen har hjulpet i rollen som partileder, forteller hun.

– Jussen har hjulpet meg med å bli mer presis politisk. Man blir veldig drillet gjennom studiet på hvor store forskjeller subtile nyanser kan gjøre. I tillegg er det hjelpsomt når jeg ser på hvordan man kan utforme direkte demokrati i Norge, fordi man blir klar over hvilke byggesteiner som trengs.

– Straffene må opp

Oddekalv er kjent for ikke å spare på kruttet, og det norske rettssystemet har heller ikke unngått hennes skråblikk underveis i studiene.

– Hva er den største trusselen mot rettsstaten akkurat nå?

– Det er veldig mye man kunne tatt tak i, men det mest grunnleggende for en rettsstat er at folk kjenner på rettferdighetsfølelsen. Derfor er min bønn at aktørene som prosederer straffesaker for domstolene, særlig påtalemyndigheten, bør argumentere tydeligere for høyere straffepåstander i grove vold- og overgrepssaker. De er alt for milde i Norge.

– Du får kanskje en lang straff, men prøveløslatelse etter mye kortere tid. At gjerningspersoner plutselig går rundt i det fri er en enorm belastning for offeret.

Oddekalv erkjenner samtidig at å øke straffene ikke nødvendigvis gjør noe med kriminalitetsnivået.

– Dette handler ikke bare om å bekjempe kriminalitet, men om å øke rettferdighetsfølelsen.

Forbrytere bør betale hele livet

I tillegg til økte straffer, mener Oddekalv at enkelte forbrytere må fortsette å bøte også etter at fengselsoppholdet er ferdig.

– Jeg mener at de som har begått vold eller overgrep mot andre, bør betale for eksempel tjue prosent av inntekten sin til et statlig fond som går til fordeling til ofre for vold og overgrep. Ofrene sliter med ting som PTSD resten av livet, da synes jeg gjerningspersonen bør kjenne på det resten av livet også.

– Bryter ikke dette med tanken om at man skal kunne begynne på nytt når man har sonet straffen sin?

– For meg handler dette først og fremst om å gjenopprette rettferdighetsfølelsen hos offeret. Det hensynet veier jeg tyngre enn gjenopprettelsestanken for gjerningspersonen. Jeg er mer bekymret for ofrene enn for gjerningspersonens behov for å begynne på nytt.

– Staten knuser vanlige menneskers liv

Også utenfor strafferetten har Oddekalv noe hun skulle ha sagt. Når Advokatbladet spør henne hvor rettstilstanden bør endres fortest mulig kommer forslagene på løpende bånd.

Forvaltningen har alt for stort rom til å utvise skjønn i Norge, mener Oddekalv. Når hun skal utdype, forteller hun om bekjente som har opplevd at forvaltningen har anvendt feil lovverk, eller der det ikke har blitt oppgitt klagefrist på vedtak. Hun har også selv kjent på dette.

– Min egen familie har måttet rive en brygge i Bergen fordi den var bare to centimeter for høy. Da har praksisen blitt for streng.

Også kostnadene for domstolsprøving bekymrer Oddekalv.

– Og ikke bare er praksisen for streng; på mengden domstolsprøving av forvaltningsvedtak ligger Norge tolv ganger under det europeiske snittet. Vanlige folk får rett og slett ikke prøvd sakene sine mot staten. Det hjelper lite å ha rett hvis du ikke har råd til å få rett.

– Staten knuser vanlige menneskers liv og drømmer hver eneste dag, uten at de har reell mulighet til å stå imot. Dette burde vært en mye større politisk sak enn det er.

- Jeg er som en svamp

Etter å startet techselskap og utviklet sin egen demokrati-app og tatt fag om GDPR, mener Oddekalv at folk bryr seg for lite om personvern og at noen av reglene treffer virkeligheten dårlig.

– Det høres ut som at mange av de politiske forslagene dine bygger på ting du selv har opplevd. Bruker du mye egne erfaringer i politikken?

– Ja, både mine egne og andres. Jeg er som en svamp, og tar veldig lett til meg folks problemer.

Michael Jackson og Johan Giertsen

Denne egenskapen går også igjen når Oddekalv skal svare på hva den viktigste egenskapen i rollen som partileder er.

– Det viktigste er å se folk. Som leder har jeg jobbet mye med å se perspektivene til folk, også når jeg er veldig uenig med dem. Det er en øvelse jeg tror mange kan jobbe med.

- Hvem er ditt faglige forbilde og hvorfor?

– Mitt absolutte forbilde er nok Michael Jackson, men hvis jeg skal si noen innenfor jussen, blir det nok Johan Giertsen.

Giertsen er professor i avtalerett ved UiB.

– Han har godt humør, veldig fin formidlingsevne og er en person man får energi av å være rundt. Han er et friskt pust på et studie som av og til kan bli litt tørt.

– Glad i stillhet

– Hvor går årets sommerferie?

– Jeg skal nok reise mye rundt og besøke lokallag i Generasjonspartiet. I tillegg har vi en familiehytte i Nordfjord som jeg gjerne vil besøke, jeg er veldig glad i natur og stillhet.