klima- og miljøsøksmål

Høyesterett skal avgjøre om deponering av gruveavfall i Førdefjorden er lovlig 

- Noen inngrep i naturen må vi leve med, i alle fall hvis vi skal ha gruvedrift, sa advokat Karen Mellingen på vegne av Staten. - Ganske grusomt å høre regjeringsadvokaten forsøke å tømme Europas viktigste miljølov for innhold, parerer Naturvernforbundet.

Natur og Ungdom demonstrerte utenfor Høyesterett. Foran leder Sigrid Hoddevik Losnegård.
Publisert Sist oppdatert

Mandag 27. april startet ankesaken i Høyesterett som i korthet handler om gyldigheten av tillatelsene til å utvinne mineralene ritul og granat i Engebøfjellet i Sunnfjord kommune, og deponering av gruveavfall i Førdefjorden. 

Ritul er et mineral sammensatt av titan og oksygen som brukes til fremstilling av elektroder og til hvitt fargepigment. Granat brukes som slipemiddel, for eksempel til sandblåsing.

Spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til, er om prosjektet oppfyller vannforskriften og vanndirektivets krav for å gjøre nye inngrep i en vannforekomst.

- Ikke begrunnet i sterke samfunnsinteresser

Det er Naturnvernforbundet og Natur og Ungdom som har anlagt søksmål mot staten. Staten ble frikjent i første rettsrunde i Oslo tingrett, men i Borgarting lagmannsrett vant miljøorganisasjonene frem.

Dette er vanndirektivet

Formålet med vanndirektivet, som trådte i kraft via EØS-avtalen i mai 2009, er blant annet å forebygge ytterligere forringelse og beskytte og forbedre tilstanden til økosystemer i vann, og fremme bærekraftig bruk av vann, sikte mot styrket vern og forbedring av vannmiljøet og gjennom tiltak for gradvis reduksjon av utslipp i vann.

I art. 4 (miljømål) pkt. 7 listet det opp unntak til direktivet, blant annet følgende: 

  • At alle praktiske tiltak treffes for å minske skadevirkningene på vannforekomstens tilstand.
  • Årsakene til endringene er altoverveiende offentlig interesse og / eller nytten for miljøet og samfunnet (...).

Les hele vanndirektivet på Lovdata.

Lagmannsretten konkluderte i en dom fra august 2025 med at gruveselskapets utslippstillatelse og driftstillatelse ble kjent ugyldig, og viste til at staten ikke hadde godtgjort at prosjektet var begrunnet i en såkalt «overriding public interest», slik denne er nedfelt i vanndirektivets artikkel 4 nr. 7.

De betydelige inntektene som gruveprosjektet antas å gi investorer, ansatte, kommune, fylkeskommune og staten, er alene ikke en «overriding public interest», mente lagmannsretten, men ordinære resultater av økonomisk aktivitet.

Retten viste også til at det ikke «er anført noe i retning av at Førdefjord-regionen eller Sunnfjord kommune er områder med sosial nød, eller med lavere levestandard enn Norge for øvrig».

- Satte seg ikke inn i hvordan deponeringen foregår

Staten er ikke videre imponert over lagmannsrettens dom, kom det frem i Høyesterett mandag morgen, da advokat Karen Mellingen startet sitt innledningsforedrag.

- Dette er den mest utredede norske miljø-saken; med seksti rapporter bare om sjødeponiet. Lagmannsretten satte seg ikke inn i hvordan deponeringen foregår, og heller ikke i virkningen deponeringen vil ha for miljøet i fjorden, sa Mellingen.

CMS Kluge-advokat Asle Bjelland og regjeringsadvokat Karen Mellingen før rettsdagen startet i Høyesterett.

I tingretten, derimot, var situasjonen en annen, fremholdt hun.

- Tingretten satte seg grundig inn i alt dette og i andre temaer som er viktige i miljøretten, som alle de avbøtende tiltakene, overvåkningen av deponiet og kontrollsystemene, og de alternative løsningene av deponering på land, som er vurdert. 

- Ut fra det bildet som er skapt av saken som bakenforliggende premiss, er det grunn til å tro at lagmannsretten mente at sjødeponering betyr ødelagt fjord, sa Mellingen.

Staten skal ikke bagatellisere miljøvirkningene, men heller ikke overdrive dem, fortsatte hun.

Næringsministeren: Sikrer stabil leveranse

Da Staten besluttet å anke saken til Høyesterett, uttalte næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) at Engebø-gruven er viktig for Norge fordi den sikrer tilgang på kritiske og strategiske mineraler, og skaper lokale arbeidsplasser.

Disse er i retten

Staten v/Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er representert av Regjeringsadvokaten v/advokat Karen Mellingen.

Rettslig medhjelper: Advokat Omar Saleem Rathore.

Partshjelpere: Norsk Industri v/advokat  Thomas Naalsund. Engebø Rutile And Garnet AS v/ advokat Christian Østerdahl Poulsson.

Natur og Ungdom: Advokat Amund Noss.

Norges Naturvernforbund: Advokat Asle Bjelland.

Noss og Bjelland er partshjelpere for Norske Lakseelver og Norges Jeger- og Fiskerforbund.

«I lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon er Engebø et spesielt viktig prosjekt. Utvinning fra Engebø-fjellet vil bidra til at Norge og hele EØS-området sikres en stabil og trygg leveranse av titanråstoff i lang tid», sa Myrseth.

- Viktig for Forsvaret

Titan er et viktig mineral når Forsvaret skal rustes opp, og for romkappløpet som Norge og EU står i, sa advokat Mellingen i Høyesterett.

Hun viste til Mineralkonferansen, som tidligere i april ble arrangert i Førde, der temaene var nettopp kritiske mineraler, sikkerhetspolitikk, lokalsamfunn og Europas strategiske selvstendighet.

Ifølge arrangørene - Grøn Region Vestland, Invest in Fjordane, NHO og LO, representerer Engebø-prosjektet noe større enn et industriprosjekt.

«Det kan bli ein modell for korleis ressursforvaltning, lokaldemokrati og berekraft kan og må kombinerast. Difor er det også rett stad å løfte den nasjonale samtalen om tryggleik, sjølvforsyning og geopolitikk i mineralpolitikken. Den globale situasjonen gjer dette presserande. Europa sin avhengigheit av kritiske mineral frå Kina og andre autoritære regime utfordrar både forsyningstryggleiken, verdikjedene og det grøne skiftet», skriver arrangørene.

- Noen har vært imot hele tiden, men lokalt og i Stortinget har støtten vært stor, sa Mellingen.

Ingen gruve uten deponi

Hun viste til at all gruvedrift krever deponier.

- Grunnen til det, er at det bare er noen få prosent av det som tas ut av fjellet, som har verdi. Resten må deponeres. Sånn er det. Høyesterett må derfor legge til grunn at gruvedrift uten deponi ikke er mulig.

CMS Kluge-partnerne Amund Noss og Asle Bjelland representerer Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

Sannsynligheten for at et sjødeponi vil gi irreversible effekter for miljøsystemet i området er liten, ifølge Mellingen, og viste til at da tillatelsen ble gitt, var hovedkonklusjonen at miljøpåvirkningen ikke ville være av et slikt omfang og karakter at den oppveier samfunnsnytten av tiltaket.

- Dette må bety at departementets vurdering av miljøpåvirkningen kan legges til grunn av Høyesterett, sa hun.

Høyesterett har tidligere ikke vurdert vannforskriften og vanndirektivet. 

- Stortinget forutsatte at vannforskriften ikke skulle gå lenger enn direktivet, og det ble laget en egen erklæring der det het at det var mulig å ta hensyn til ulike forhold i de forskjellige landene. Det er veldig langt fra dette til de omfattende rettslige argumentene som ankemotparten argumenterer for.

- Stor lokal betydning

Norsk Industri og Engebøprosjektet (Engebø Rutile and Garnet AS) er partshjelpere i saken på vegne av Klima- og miljødepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet.

Advokat Thomas G. Naalsund i Wiersholm representerer Norsk Industri.

I sitt sluttinnlegg, viser advokat Thomas Naalsund i Wiersholm til at Høyesteretts dom vil ha prejudikatvirkninger ut over denne saken. 

«Et stort antall virksomheter i Norge er lokalisert ved kysten eller i tilknytning til fjorder, elver og innsjøer, og er avhengige av utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11, jf. vannforskriften § 12. Dommen vil få betydning både for nye søknader og for eksisterende tillatelser ved fornyelse eller endring etter forurensningsloven § 18», skriver Naalsund.

Han viser videre til at industrien er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet, at hensynene til å forhindre fraflytning i områder med lav befolkningstetthet og å sikre bærekraftig økonomi i lokalsamfunn er «relevante offentlige interesser i vanndirektivets forstand».

- En av Europas viktigste miljølover

Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen, mener at staten står på svak juridisk grunn.

- Dette er en veldig viktig sak for Førdefjorden og for norsk gruvevirksomhet, og for om fjorddeponi skal være standard løsning. Og for alle norske vannforeksomter, sier Gulowsen til Advokatbladet.

Vanndirektivet er en av Europas viktigste og tydeligste miljølover, påpeker han.

- Norge er en del av den gjennom EØS-avtalen, og det er veldig bra. Men dette må jo også bety at en vannforekomst i Norge skal ha den samme beskyttelse som i resten av Europa. Det er det denne saken egentlig står om.

- Alle har ikke misforstått fullstendig

- Jeg synes det er ganske grusomt å høre regjeringesadvokaten forsøke å tømme Europas viktigste miljølov for innhold, bare fordi hun kjemper for et privat, profittmaksimerende gruveprosjekt i Norge. Det synes jeg er ganske merkelig, sier Gulowsen.

Truls Gulowsen er leder i Naturvernforbundet.

Han viser til at en rekke domstoler leser vanndirektivet på samme måte som miljøorganisasjonene.

- Staten legger opp til at alle andre domstoler som har behandlet spørsmålet om gyldighet, har tatt feil. EFTA-domstolen har vært klar og tydelig på hva som gjelder, det samme gjelder Borgarting lagmannsrett. Sogn og Fjordane tingrett i forføyningssøksmålet var klar og tydelig på ugyldighetsspørsmålet, det var også Gulating lagmannsrett. Så at alle disse har misforstått fullstendig, er kanskje et hint om at det er regjeringen og regjeringsadvokaten som argumenterer på veldig tynn juridisk grunn, sier Gulowsen.

- Dette er en historisk sak. Endelig skal vi få en avklaring. Da er det frustrerende å høre hvordan regjeringsadvokaten argumenterer på vegne av rettsstaten Norge, sier han.

Går over seks rettsdager

Regjeringsadvokatens holder sitt innledningsforedrag frem til onsdag ettermiddag. Først da blir det miljøorganisasjonenes advokater og partshjelpere som slipper til.

Saken pågår frem til og med tirsdag 5. mai, og strømmes på Høyesteretts nettsider her.

Powered by Labrador CMS