Ifølge Borgarting lagmannsrett er både utslippstillatelsen og driftstillatelsen ugyldig. Staten må ut med nærmere 7,9 millioner kroner i saksomkostninger. - Seieren vil kunne få stor betydning for forvaltningen av vannressurser i EU og EFTA.
Leder av natur og ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård, og leder av Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, jublet fra Arendal da dommen ble avsagt.Foto: Naturvernforbundet
- Sammen med EFTA-domstolens rådgivende uttalelse vil seieren i Borgarting lagmannsrett kunne gi presedens for
lignende saker i Norge og i alle land som har ratifisert EUs vanndirektiv, sier Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen.
– Helt fantastisk! Dette er en stor seier for fjorden, fisken og
folket, og denne dommen vil også hindre forurensning av andre fjorder, vann og
vassdrag, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom, i en pressemelding.
Annonse
Ifølge leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er dette en av de største seirene til norsk miljøbevegelse.
- Vi har kjempet for å redde Førdefjorden i mer enn femten år,
og denne dommen viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsen til
gruvedumping i Førdefjorden skulle aldri vært gitt, sier Gulowsen.
- Vil ha endelig punktum
– Vi forventer nå at staten trekker tilbake tillatelsene til
gruveselskapet, slik at det settes et endelig punktum for denne saken, sier
Gulowsen.
Også Anne-Line Thingnes Førsund i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, som har kjempet mot Nordic Minings planer om dumping av avfall i Førdefjorden helt siden 2007, jubler.
Disse var i retten
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom var representert av advokatene Amund Noss og Asle Bjelland fra CMS Kluge.
Staten v/ Klima- og
miljødepartementet var representert av advokat Asgeir Nygård ved Regjeringsadvokaten.
Dommere i saken var lagdommerne Henrik Westborg Smiseth og Kristel Heyerdahl, og tilkalt dommer, tingrettsdommer Linda Stenersen.
Saksnummer 24-036660ASD-BORG/01
– Endelig rettferdighet for Førdefjorden! En ubeskrivelig glede,
at Førdefjorden blir sikret for framtida, rikeste fjorden på Vestlandet,
nasjonal laksefjord og midt i hjertet av det unike, internasjonalt kjente
vestnorske fjordlandskapet, sier Førsund.
- Strider med vannforskriften og EUs vanndirektiv
Det var tilbake i 2022 at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten for
tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i
Førdefjorden, ifølge miljøorganisasjonene.
«Da utslippstillatelsen ble gitt i 2016, var hovedbegrunnelsen at
gruvedriften ville gi inntekter til eiere og ansatte samt skatteinntekter til
det offentlige. Miljøorganisasjonene har hele veien ment at denne begrunnelsen
strider med EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften», heter det i pressemeldingen.
I Oslo tingrett fikk staten fullt medhold.
Men i fjor høst kom EFTA-domstolen med en rådgivende uttalelse som støttet organisasjonenes syn.
Tilkjennes sakskostnader på 7,9 millioner kroner
I dommen fra Borgarting lagmannsrett heter det at både
utslippstillatelsen og driftstillatelsen kjennes ugyldig.
Miljøorganisasjonene ble tilkjent saksomkostninger, både for behandlingen i Oslo tingrett og
Borgarting lagmannsrett. Totalt må staten betale nærmere 7,9 millioner kroner i saksomkostninger.
Asle Bjelland og Amund Noss fra CMS Kluge fotografert fra hovedforhandlingen i Oslo tingrett.Foto: Kari Hegstad
Domsslutningen lyder som følger:
«1. Kongelig resolusjon 19. februar 2016 er ugyldig.
2. Klima- og Miljødepartementets vedtak 23. november 2021 er ugyldig.
3. Nærings- og fiskeridepartementets vedtak 6. mai 2022 er ugyldig.
4. Miljødirektoratets vedtak 23. juni 2023 er ugyldig.
5. I sakskostnader for lagmannsretten betaler staten v/Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 4 292 423 – firemillionertohundreognittitotusenfirehundreogtjuetre – kroner til Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom i fellesskap innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.
6. I sakskostnader for tingretten betaler staten v/Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 3 500 000 – tremillionerfemhundretusen – kroner til Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom i fellesskap innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt».
Staten: - Stor positiv effekt for sysselsettingen
Staten viste på sin side til at det i saken er «tale om et begrenset tap av miljøkvalitet som har vært svært grundig
utredet. Fjorden kan ikke karakteriseres som spesielt rik eller sårbar, og sannsynligheten
for alvorlig eller irreversibel skade er vurdert å være liten.»
Og videre:
«På den annen side er det tale om en virksomhet som vil gi betydelige inntekter i lang tid for
ansatte, investorer, kommune, fylkeskommune og stat. Prosjektet har vært sterkt ønsket
lokalt siden 2011, og prosjektet vil ha stor positiv effekt for sysselsetting og bosetting
lokalt. Befolkningen i Naustdal er aldrende med behov for tilflytting av folk i arbeidsfør
alder.»
Ville vektlegge forsyningssikkerhet
Staten mente at retten også måtte legge vekt på hensynet til mineraltilgang og forsyningssikkerhet. «Tilgang
til titan er kritisk, og hele verdikjeden må anses som kritisk», anførte Staten.
«Det er på
det rene at EU forbruker mye titanmineraler, som i dag må importeres, og at Nordic
Minings virksomhet utgjør et kritisk ledd i verdikjeden. Også produksjonen av granat, som
i sin helhet leveres til en amerikanskeid virksomhet i EU, må få betydning ved den samlede
vurderingen av hensynet til forsyningssikkerhet. Ressursens viktighet i europeisk og
internasjonal sammenheng er omtalt i flere av sakens sentrale dokumenter, herunder i
Miljødirektoratets vedtak 23. juni 2023.»
Dette er rutil
«Rutil er et mineral som er kjemisk sammensatt av titan og oksygen.»
«Det brukes til å fremstille titandioksid, og blir brukt som hvitt fargpigment i alt fra malint til iskrem, og til fremstilling av elektroder til sveisapprater.»
«Norges største rutilforekomst finnes i Engebøfjellet ved Førdefjorden i Sunnfjord kommune i Vestland fylke.»
Lagmannsretten redegjør for i hvilken grad økonomiske og sosiale
interesser kan utgjøre en «overriding public interest» etter vanndirektivet artikkel 4 nr. 7.
Dette skriver retten:
«Lagmannsretten finner først grunn til å bemerke at det er på det rene at etableringen av
gruvevirksomhet på Engebøfjellet har stor samfunnsmessig betydning, og at virksomheten
genererer sysselsetting og verdiskaping. Det dreier seg om varige og betydelige positive
ringvirkninger. Prosjektet har også hatt relativt bred politisk oppslutning både lokalt og
nasjonalt.»
«Bestemmelsene i vannforskriften og vanndirektivet fastsetter imidlertid rammer for
hvordan norske myndigheter skal avveie slike positive virkninger av tillatelsene, mot
hensynet til å beskytte vannmiljøet mot forurensning og inngrep med negative virkninger
for vannforekomstenes økologiske tilstand.»
- Ikke et område med sosial nød
Men de betydelige inntektene som virksomheten antas å gi investorer, ansatte, kommune, fylkeskommune og staten, er alene ikke en «overriding public interest», mener lagmannsretten, men ordinære resultater av økonomisk aktivitet.
Retten viser også til at det ikke «er anført noe i retning av at Førdefjord-regionen eller Sunnfjord kommune er
områder med sosial nød, eller med lavere levestandard enn Norge for øvrig».
- Forsyningssikkerheten ikke grundig nok utredet
I dommen drøfter lagmannsretten Engebø-prosjektets betydning for forsyningssikkerheten av rutil har for EØS-området.
Retten viser at det ikke foreligger noen analyse av dette, og at det heller ikke er foretatt «noen spesifikk, grundig
vurdering av hvilken rolle rutil fra Engebø konkret kan spille for forsyningssikkerheten i
Norge og EØS-området.»
«Lagmannsretten er også enig med miljøorganisasjonene i at det er en svakhet ved vurderingene og innhentingen av kunnskapsgrunnlag at det ikke har vært
lagt til rette for offentlig deltakelse og innspill», heter det i dommen.
- Ikke oppfylt kravene til samlet avveining
Til punktet om forsyningssikkerhet, konkluderer retten slik:
«Etter lagmannsrettens syn medfører de kvalitative manglene ved begrunnelsen for
tillatelsene at domstolen også mangler et tilstrekkelig faktisk grunnlag for å vurdere om
hensynet til forsyningssikkerhet utgjør en «overriding public interest».»
Heller ikke kravene som stilles til den samlede avveiningen er oppfylt i dette tilfellet, mener retten.
Staten har ikke oppfylt sin plikt til å rettferdiggjøre anvendelsen av unntaket fra forringelsesforbudet, konkluderer retten.