Naturvernere vant mot Staten i Førdefjord-saken

- Sammen med EFTA-domstolens rådgivende uttalelse vil seieren i Borgarting lagmannsrett kunne gi presedens for lignende saker i Norge og i alle land som har ratifisert EUs vanndirektiv, sier Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen.

– Helt fantastisk! Dette er en stor seier for fjorden, fisken og folket, og denne dommen vil også hindre forurensning av andre fjorder, vann og vassdrag, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom, i en pressemelding.

Ifølge leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er dette en av de største seirene til norsk miljøbevegelse.

- Vi har kjempet for å redde Førdefjorden i mer enn femten år, og denne dommen viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden skulle aldri vært gitt, sier Gulowsen.

- Vil ha endelig punktum

 – Vi forventer nå at staten trekker tilbake tillatelsene til gruveselskapet, slik at det settes et endelig punktum for denne saken, sier Gulowsen.

 Også Anne-Line Thingnes Førsund i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, som har kjempet mot Nordic Minings planer om dumping av avfall i Førdefjorden helt siden 2007, jubler.

– Endelig rettferdighet for Førdefjorden! En ubeskrivelig glede, at Førdefjorden blir sikret for framtida, rikeste fjorden på Vestlandet, nasjonal laksefjord og midt i hjertet av det unike, internasjonalt kjente vestnorske fjordlandskapet, sier Førsund.

- Strider med vannforskriften og EUs vanndirektiv

 Det var tilbake i 2022 at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten for tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden, ifølge miljøorganisasjonene.

«Da utslippstillatelsen ble gitt i 2016, var hovedbegrunnelsen at gruvedriften ville gi inntekter til eiere og ansatte samt skatteinntekter til det offentlige. Miljøorganisasjonene har hele veien ment at denne begrunnelsen strider med EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften», heter det i pressemeldingen.

I Oslo tingrett fikk staten fullt medhold.

Men i fjor høst kom EFTA-domstolen med en rådgivende uttalelse som støttet organisasjonenes syn.

Tilkjennes sakskostnader på 7,9 millioner kroner

I dommen fra Borgarting lagmannsrett heter det at både utslippstillatelsen og driftstillatelsen kjennes ugyldig. 

Miljøorganisasjonene ble tilkjent saksomkostninger, både for behandlingen i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Totalt må staten betale nærmere 7,9 millioner kroner i saksomkostninger.

Domsslutningen lyder som følger:

«1. Kongelig resolusjon 19. februar 2016 er ugyldig.

2. Klima- og Miljødepartementets vedtak 23. november 2021 er ugyldig.

3. Nærings- og fiskeridepartementets vedtak 6. mai 2022 er ugyldig.

4. Miljødirektoratets vedtak 23. juni 2023 er ugyldig.

5. I sakskostnader for lagmannsretten betaler staten v/Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 4 292 423 – firemillionertohundreognittitotusenfirehundreogtjuetre – kroner til Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom i fellesskap innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.

6. I sakskostnader for tingretten betaler staten v/Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 3 500 000 – tremillionerfemhundretusen – kroner til Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom i fellesskap innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt».

Staten: - Stor positiv effekt for sysselsettingen

 Staten viste på sin side til at det i saken er «tale om et begrenset tap av miljøkvalitet som har vært svært grundig utredet. Fjorden kan ikke karakteriseres som spesielt rik eller sårbar, og sannsynligheten for alvorlig eller irreversibel skade er vurdert å være liten.»

Og videre:

«På den annen side er det tale om en virksomhet som vil gi betydelige inntekter i lang tid for ansatte, investorer, kommune, fylkeskommune og stat. Prosjektet har vært sterkt ønsket lokalt siden 2011, og prosjektet vil ha stor positiv effekt for sysselsetting og bosetting lokalt. Befolkningen i Naustdal er aldrende med behov for tilflytting av folk i arbeidsfør alder.»

Ville vektlegge forsyningssikkerhet

Staten mente at retten også måtte legge vekt på hensynet til mineraltilgang og forsyningssikkerhet. «Tilgang til titan er kritisk, og hele verdikjeden må anses som kritisk», anførte Staten.

«Det er på det rene at EU forbruker mye titanmineraler, som i dag må importeres, og at Nordic Minings virksomhet utgjør et kritisk ledd i verdikjeden. Også produksjonen av granat, som i sin helhet leveres til en amerikanskeid virksomhet i EU, må få betydning ved den samlede vurderingen av hensynet til forsyningssikkerhet. Ressursens viktighet i europeisk og internasjonal sammenheng er omtalt i flere av sakens sentrale dokumenter, herunder i Miljødirektoratets vedtak 23. juni 2023.»

Hva utgjør en altoverveiende offentlig interesse?

Lagmannsretten redegjør for i hvilken grad økonomiske og sosiale interesser kan utgjøre en «overriding public interest» etter vanndirektivet artikkel 4 nr. 7.

Dette skriver retten:

«Lagmannsretten finner først grunn til å bemerke at det er på det rene at etableringen av gruvevirksomhet på Engebøfjellet har stor samfunnsmessig betydning, og at virksomheten genererer sysselsetting og verdiskaping. Det dreier seg om varige og betydelige positive ringvirkninger. Prosjektet har også hatt relativt bred politisk oppslutning både lokalt og nasjonalt.»

«Bestemmelsene i vannforskriften og vanndirektivet fastsetter imidlertid rammer for hvordan norske myndigheter skal avveie slike positive virkninger av tillatelsene, mot hensynet til å beskytte vannmiljøet mot forurensning og inngrep med negative virkninger for vannforekomstenes økologiske tilstand.»

- Ikke et område med sosial nød

Men de betydelige inntektene som virksomheten antas å gi investorer, ansatte, kommune, fylkeskommune og staten, er alene ikke en  «overriding public interest», mener lagmannsretten, men ordinære resultater av økonomisk aktivitet.

 Retten viser også til at det ikke «er anført noe i retning av at Førdefjord-regionen eller Sunnfjord kommune er områder med sosial nød, eller med lavere levestandard enn Norge for øvrig».

- Forsyningssikkerheten ikke grundig nok utredet

I dommen drøfter lagmannsretten Engebø-prosjektets betydning for forsyningssikkerheten av rutil har for EØS-området.

Retten viser at det ikke foreligger noen analyse av dette, og at det heller ikke er foretatt «noen spesifikk, grundig vurdering av hvilken rolle rutil fra Engebø konkret kan spille for forsyningssikkerheten i Norge og EØS-området.»

«Lagmannsretten er også enig med miljøorganisasjonene i at det er en svakhet ved vurderingene og innhentingen av kunnskapsgrunnlag at det ikke har vært lagt til rette for offentlig deltakelse og innspill», heter det i dommen.

- Ikke oppfylt kravene til samlet avveining

Til punktet om forsyningssikkerhet, konkluderer retten slik:

«Etter lagmannsrettens syn medfører de kvalitative manglene ved begrunnelsen for tillatelsene at domstolen også mangler et tilstrekkelig faktisk grunnlag for å vurdere om hensynet til forsyningssikkerhet utgjør en «overriding public interest».»

Heller ikke kravene som stilles til den samlede avveiningen er oppfylt i dette tilfellet, mener retten.

Staten har ikke oppfylt sin plikt til å rettferdiggjøre anvendelsen av unntaket fra forringelsesforbudet, konkluderer retten.

Hele dommen kan du lese her.