Miljøvernorganisasjonene tapte i lagmannsretten

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom skal nå gå gjennom dommen og vurdere om de vil anke.

Bakgrunnen er at Gulating lagmannsrett i sin kjennelse (Saksnr.:26-002932ASK-GULA/AVD1), konkluderer med at miljøorganisasjonene ikke får medhold i sitt krav om midlertidig forføyning, altså midlertidig forbud mot gruvedumping i Førdefjorden.

Dermed må Natur og Ungdom og Naturvernforbundet betale totale saksomkostninger til Nordic Minings på 3,7 millioner kroner.

Miljøorganisasjonene krevde stopp av dumping av gruveavfall frem til Høyesterett har konkludert i hovedsaken. Behandlingen begynner om under to uker. 

- En absurd dom

Selskapet Nordic Minings har slitt med tekniske problemer, særlig med tørranlegget hvor det ferdige rutil- og granatproduktet produseres. Ved full drift vil det bli dumpet 105 500 tonn gruveavfall i måneden.

LES OGSÅ

Deponering av gruveavfall i Førdefjorden skal behandles i EFTA-domstolen

-  Det er en absurd dom. Gulating lagmannsrett sier at vi har rett i at tillatelsen er ugyldig. Likevel gir de ikke midlertidig dumpeforbud, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen og fortsetter:

- Vi har altså fått medhold i hovedkravet, men retten vil ikke stanse dumpingen midlertidig fordi skaden på fjorden ikke anses som alvorlig nok. I tillegg har vi fått en skyhøy saksomkostning. 

Anses prejudisielt ugyldig

Retten foretok først en prejudisiell gyldighetskontroll av utslippstillatelsen etter vannforskriften og vanndirektivet.

Konklusjonen var at miljøorganisasjonene har sannsynliggjort hovedkravet – at utslippstillatelsen for sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig. 

Lagmannsretten slo fast at hensynene som bar tillatelsen i 2015/2016 – skatteinntekter og avkastning til ansatte, samt aksjonærer og stat/kommune, er «rene økonomiske interesser» som ikke kan utgjøre «tvingende allmenne hensyn» etter artikkel 4 nr. 7, slik EFTA‑domstolen har tolket direktivet.

Sysselsetting og lokal bosetting når heller ikke den høye terskelen EFTA‑domstolen oppstiller om regioner med «betydelig fraflytting og sosial nød»: «Samlet sett er det etter lagmannsrettens syn ikke sannsynliggjort at den høye terskelen … er nådd».

Ingen sikringsgrunn

Miljøvernorganisasjonene påberopte to alternative sikringsgrunner etter tvistelovens § 34-1 bokstav a og b. Lagmannsretten konkluderte med at ingen av disse er oppfylt. 

Etter bokstav b (vesentlig skade) legger retten til grunn et tidsperspektiv på om lag 12–18 måneder frem til en ny forvaltningsavgjørelse. 

Retten viser til forvaltningens vurdering, som omtaler skaden som begrenset og lokalisert. Forvaltningen har vurdert at «sannsynligheten for alvorlige og irreversible effekter for økosystemet i Førdefjorden som helhet er vurdert som liten».

Etter bokstav a (vesentlig vanskeliggjøring) viser retten til at hovedkravet gjelder et 39‑års prosjekt, mens ytterligere deponering i forføyningsperioden ikke vil skape irreversible skader eller hindre gjennomføring av en senere dom.

EØS‑rettens såkalte reparasjonsplikt endrer ikke dette, mente lagmannsretten. Retten viser til HR‑2025‑677‑A og understreker at reparasjonsplikten først begrenser domstolenes «kan‑skjønn» når alle tre grunnvilkår – hovedkrav, sikringsgrunn og forholdsmessighet – er oppfylt: «reparasjonsplikten [får] først betydning dersom alle grunnvilkårene … er oppfylt».

Saksomkostninger redusert med cirka 50 prosent

Århuskonvensjonen sier at saker for domstolene som omhandler spørsmål om brudd på miljølovgivningen, ikke skal være «uoverkommelig dyre», jf. artikkel 9 nr. 4.

Lagmannsretten fant at kostnadene samlet sett var nettopp «uoverkommelig dyre». 

I helhetsvurderingen vektla lagmannsretten at miljøorganisasjonene er ideelle organisasjoner finansiert av medlemsinntekter, at saken gjelder miljøspørsmål av stor samfunnsmessig betydning, samt at organisasjonene ivaretar allmenhetens interesser.

LES OGSÅ

Naturvernere vant mot Staten i Førdefjord-saken

For lagmannsretten ble sakskostnadene redusert med om lag 50 prosent – fra 2 514.446 kroner til 1 250.000 kroner. For tingretten ble tidligere fastsatt ansvar på 2 500.000 kroner stående.

Samtidig avviste Lagmannsretten miljøorganisasjonenes anførsel om at domstolen burde etablere en generell objektiv øvre grense på 250 000 kroner for sakskostnader i miljøsaker, og viste til at dette er en lovgiveroppgave.

Tror på seier i Høyesterett

Førdefjordsaken går langs to spor. Hovedsøksmålet mellom miljøorganisasjonene og staten handler om hvorvidt tillatelsene til gruvedrift med sjødeponi er gyldige. 

Miljøorganisasjonene vant i Borgarting lagmannsrett 12. august. 

Staten har anket til Høyesterett. Her skal den behandles fra 27. april til 5. mai 2026.

Denne andre saken dreier seg om krav om dumpeforbud frem til hovedsaken avgjøres i Høyesterett. Partene er miljøorganisasjonene og Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile og Garnet, med staten som partshjelper. 

Saken ble behandlet i Sogn og Fjordane tingrett 13.-17. oktober 2025. Dommen ble avsagt 10. november, og gruveselskapet fikk medhold.

Det er saken fra tingretten som Gulating lagmannsrett nå har behandlet. 

– Selv om vi ikke fikk til et midlertidig dumpeforbud, tror vi fortsatt på seier i Høyesterett. Borgarting lagmannsrett slo i fjor fast at utslippstillatelsen er ugyldig, noe også Gulating lagmannsrett er enig i, sier leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård.