Regjeringen vil ha 23 rettskretser, inkludert kun én domstol i førsteinstans i Oslo.
Regjeringen vil ha 23 rettskretser, inkludert kun én domstol i førsteinstans i Oslo.

Justisdepartementet vil slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete

Oslo krets av Advokatforeningen mener at landets finansielle sentrum trenger en spesialdomstol som kan ta kritiske avgjørelser på kort tid, og at forslaget er så mangelfullt at Stortinget ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere det.

Publisert Sist oppdatert

Nylig sendte Justis- og beredskapsdepartementet en proposisjon om domstolstruktur til Stortinget. Der foreslår regjeringen blant annet å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete.

- De spesifikke forholdene i Oslo, som klart skiller seg fra problemstillingene ellers i landet, er drøftet i svært liten grad i proposisjonen. Det fokuseres i stor grad på argumentene for sammenslåing, mens argumentene mot sammenslåing i liten grad er redegjort for eller blitt vurdert, sier styremedlem i Oslo krets, Gitte Marie Lundh Bjurling.

Oslo byfogdembete

  • En av landets største domstoler.
  • Holder til i Oslo tinghus.
  • Har 52 ansatte.
  • Sorenskriver Inga Merethe Vik er øverste leder for domstolen.
  • Oslo byfogdembete er en spesialdomstol og den eneste av sitt slag. Domstolen dekker hele Oslo.
  • Sentrale saksfelt er midlertidig forføyning og arrest, felleseie- og dødsboskifte, konkurs, tvangssaker og gjeldsordning. Domstolen utfører også notarialbekreftelser.

«Oslo byfogdembete har et vesentlig høyere saksvolum på sine saksområder enn tingretter ellers i landet. Domstolen fungerer som et kompetansesenter for andre domstoler», heter det på domstolens nettsider.

Kilde: Oslo byfogdembete

Proposisjonen bygger i stor grad på anbefalingene som kom i Domstolkommisjonens første delrapport om ny domstolstruktur, så vel som regjeringens eget strukturforslag om å beholde alle rettssteder, men å dele landet inn i 23 rettskretser.

Forslaget om å slå sammen Oslo tingrett og Oslo byfogdembete, som i dag er samlokalisert, til én domstol - fikk svært blandet respons i høringsrunden.

Landets største og tredje største domstol

Oslo krets viser til at Oslo tingrett er landets største domstol, og at Oslo byfogdembete er den tredje største førsteinstansdomstolen i Norge.

- Men bare fem av proposisjonens 114 sider omhandler disse to domstolene.

- Vurderingen knyttet til forslag om sammenslåing i Oslo er mangelfull, og konsekvensene av en eventuell sammenslåing er ikke godt nok utredet, sier Bjurling.

Proposisjonen gir ikke Stortinget et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en sammenslåing, mener hun.

- Også av denne grunn bør forslaget om sammenslåing av domstolene i Oslo ikke vedtas, sier Bjurling.

- Vesentlig ulempe for advokater og brukere

Flere advokatfirmaer har skrevet egne høringsuttalelser til Domstolkommisjonens forslag om sammenslåing av domstoler. Blant annet har advokatfirmaene Kvale og Ræder gått sammen om en felles høringsuttalelse der de advarer mot den foreslåtte sammenslåingen i Oslo.

«Vi mener at en nedleggelse av Oslo byfogdembete som selvstendig domstol vil være til vesentlig ulempe for advokater og andre brukere av domstolen. En eventuell sammenslåing bør som et minimum utredes nærmere før iverksettelse», heter det i uttalelsen.

Også advokatfirmaet SGB Storløkken er negativ til å legge ned Oslo byfogdembete som spesialdomstol.

«Det er i Domstolskommisjonens arbeid i liten grad lagt vekt på Oslo byfogdembete sin sentrale betydning som spesialdomstol, både som kompetansesenter for øvrige domstoler, og som en effektiv domstol med høy faglig anseelse fra advokatprofesjonen», mener advokatfirmaet.

Gitte Bjurling i Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma er styremedlem i Oslo krets.
Gitte Bjurling i Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma er styremedlem i Oslo krets.

Mens mange advokater frykter at Oslo byfogdembetes spesialkompetanse kan gå tapt ved en sammenslåing, mener Domstolkommisjonen at dette kan unngås ved at byfogdens saksområder samles i egne avdelinger.

35 advokater har skrevet til Justiskomiteen

DN skrev i forrige uke om 35 advokater fra ti ulike advokatfirmaer som i et brev til Justiskomiteen advarer mot sammenslåingen.

«Det er verdt å merke seg at samtlige brukere av Oslo byfogdembete gikk imot sammenslåingen i sine høringsuttalelser. Domstolen er tross alt til for brukerne», sier Håvard Wiker i advokatfirmaet Ro Sommernes til avisen.

På lederplass i dag advarer DN mot sammenslåingen.

Oslo byfogdembete er en spesialdomstol det er behov for, skriver DN.

«Hovedbekymringen fra konkursmiljøet er at sammenslåingen skal svekke kompetansen til dommerne. Regjeringen mener dette ikke er noe problem fordi fagområdet skal beholdes som en egen avdeling i Oslo tingrett. Hvis alt skal fortsette som før, må en jo lure på hva som er poenget med å slå de to domstolene sammen», skriver DN på lederplass.

Frykter økt saksbehandlingstid

I sin andre delutredning foreslår Domstolkommisjonen mer moderat spesialisering av dommere, og mener det blant annet vil være «naturlig at byfogdens saksområder spesialiseres, og eventuelt organiseres innenfor én eller flere særskilte avdelinger».

Kommisjonen peker også på at en sammenslåing i hovedstaden vil gi økt fleksibilitet, bedre ressursutnyttelse og økt effektivitet, samt at det vil sikre bedre brukervennlighet.

I proposisjonen som nylig ble overlevert Stortinget, sammenfatter Justisdepartementet responsen i høringsrunden.

Advokatforeningens lovutvalg for konkurs, akkord, panterett, tvangsfullbyrdelse og inkasso, samt Advokatforeningen Oslo krets, argumenterer med at «mulighetene for spesialisering i en sammenslått domstol vil være begrenset og at saksbehandlingstiden vil kunne bli lengre for byfogdembetets sakstyper».

- Spesialkompetansen utvannes

- Oslo krets slutter seg ikke til forslaget om sammenslåing, i det vi anser det som sannsynlig at den verdifulle spesialkompetansen, som innehas av dommere og saksbehandlere i Oslo byfogdembete, ikke vil holdes vedlike og dermed på sikt vil bli utvannet ved en sammenslåing, utdyper Gitte Marie Lundh Bjurling.

- Det er også, slik vi ser det, sannsynlig at en sammenslåing vil medføre at brukerne av Oslo byfogdembete, både profesjonelle aktører og private, vil bli skadelidende som følge av lengre saksbehandlingstid, lavere faglig spisskompetanse, fordyrende prosesser og mindre tilgjengelighet. Dagens todeling i Oslo fungerer utmerket og det foreligger verken økonomiske eller andre tungtveiende hensyn for å foreta sammenslåing, mener hun.

- Oslo er landets finansielle sentrum

Foreningen trekker samtidig frem at Oslo, som landets finansielle sentrum, krever spesialkompetanse blant både dommere og saksbehandlere.

«Dette gjør seg gjeldende både ved Oslo byfogdembetes behandling av særskilte problemstillinger knyttet til konkurs og arv- og skifte, samt ved begjæringer om midlertidige avgjørelser m.m. Det er meget viktig at dommerne har erfaring fra behandling av tilsvarende saker tidligere, da viktige beslutninger skal treffes i løpet av meget kort tid. Oslo byfogdembete har dommere med den nødvendige erfaringen og har også utviklet rutiner, som gjør at kritiske avgjørelser treffes innen meget korte frister. Mulighetene for spesialisering i en sammenslått domstol, innenfor de sakstyper Oslo byfogdembete betjener i dag, vil være begrenset. Det vil således ikke være det samme grunnlaget, som i dag, til å opprettholde og utvikle den samme grad av spisskompetanse som dommere og saksbehandlere hos Oslo byfogdembete besitter nå», skriver Oslo krets i sin høringsuttalelse.

Oslo kemnerkontor er enig i at Oslo byfogdembetes spesialkompetanse bør beholdes, mens Drammen tingrett påpeker at en potensiell sammenslåing vil være «uheldig» og sette domstolen i Oslo i en særstilling.

Savner argumenter for hvorfor domstolene i Oslo skal organiseres annerledes

Domstoladministrasjonen (DA), Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett er derimot på ja-siden, og mener i likhet med Domstolkommisjonen at byfogdembetets oppgaver må organiseres i en egen avdeling for å sikre spesialkompetansen om sammenslåingen blir et faktum.

Ifølge Oslo tingrett finnes det ikke noen tungtveiende grunner for at domstolene i hovedstaden skal organiseres annerledes enn fullfaglige domstoler ellers i landet.

«Videre mener tingretten en sammenslåing vil medføre administrative besparelser og mindre byråkrati. Tingretten fremhever også at en sammenslåing vil gi økt fleksibilitet, både når det gjelder personalressurser og i utnyttelsen og utviklingen av tinghuset. For brukerne mener tingretten det vil bli enklere å forholde seg til én førsteinstansdomstol i Oslo», heter det i proposisjonen.

Tingretten tror heller ikke en sammenslåing vil føre til at domstolen blir så stor at det kan føre til driftsmessige utfordringer - spesielt ikke så lenge domstolen deles inn i avdelinger og seksjoner.

Frykter en sammenslåing vil svekke evnen til rask behandling

Oslo byfogdembete, inkludert både embetets dommerforeningen og fagforeningen for saksbehandlere, går i likhet med advokatene imot en sammenslåing.

Embetets høringsinstanser trekker frem at arbeidshverdagen i de to domstolene er svært ulike, og at embetets saker krever både spesiell kompetanse og rask behandling.

I motsetning til DA, Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett, frykter instansene at en sammenslåing kan føre til økt administrasjon, mer byråkrati og svekket brukervennlighet.

Byfogdembetet understreker at det vil være spesielt uheldig å gjennomføre en sammenslåing nå som embetet forventer en økning i antall saker om konkurs og rekonstruksjoner som følge av koronapandemien.

Ifølge byfogdembetet var det ikke ønsket om fullfaglige domstoler som gjorde at spesialdomstolene i Stavanger, Bergen og Trondheim ble slått sammen i sin tid, og den stiller seg samtidig positiv til å behandle flere saker fra hele landet innenfor sine spesialområder.

Mener to domstoler sette begrensninger

Oslo byfogdembete er derimot ikke unison i sin motstand mot sammenslåing. Dommer Terje Reinholdt Johansen «mener de prosessuelle lovskrankene ved å måtte forholde seg til to saksdelte domstoler tvert imot danner klare begrensninger for osloborgernes rettsadgang til domstolbehandling», kan man lese i proposisjonen.

Dommeren peker særlig på at publikum ikke har «de samme mulighetene for kontinuerlig saksflyt, til å oppnå komplette rettsavgjørelser, eller til å kunne inngå helhetlige rettsforlik som følge av delingen mellom tingretten og byfogdembetet.»

Stiller seg bak Domstolkommisjonen

Da spesialdomstolene ble slått sammen med de lokale byrettene i Trondheim, Bergen og Stavanger, ble det vurdert dithen at domstolene i Oslo først måtte ha en organisasjonsgjennomgang før det samme eventuelt kunne gjøres der - særlig for å klarlegge Oslo byretts daværende problemer med sakshåndtering.

Departementet bemerker i sin vurdering av spørsmålet om sammenslåing at Oslo tingrett ikke deler de samme utfordringene som byretten den gang gjorde, og at dette argumentet derfor faller bort.

Departementet er videre enig med Domstolkommisjonen i at en sammenslåing av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete vil kunne gi mer fleksibilitet, effektivitet og bedre ressursutnyttelse.

«En sammenslått domstol i Oslo vil ikke utgjøre en uvanlig stor domstolorganisasjon for en hovedstad i nordisk skala, heller ikke sammenlignet med andre offentlige virksomheter. Slik departementet ser det, er ikke størrelsen på den sammenslåtte domstolen i seg selv et vektig argument mot en eventuell sammenslåing», heter det i proposisjonen.

Departementet anbefaler sammenslåing

Justisdepartementet tror heller ikke at en sammenslåing vil være til hinder for at domstolenes kompetanse videreføres - særlig ikke så sant en samlet domstol organiseres i egne avdelinger.

«Departementet anbefaler på denne bakgrunn en sammenslåing av Oslo tingrett og Oslo byfogdembete, i tråd med kommisjonens forslag. Departementet forutsetter at byfogdembetets saksområder organiseres i én eller flere egne avdelinger i Oslo tingrett.»