advokat-sommer

- Jeg liker å være underdog

Hun har prosedert i menneskerettens storstue, kombinert Harvard med baby og tok jusstudiet på tre og et halvt år, samtidig som hun jobbet som journalist. I sommer skal Jenny Sandvig puste ut. Windsurf og bobler. Men prinsippene tar aldri ferie.

Jenny Sandvig, klimajuristen som trives best både i retten og på vannet.
Publisert Sist oppdatert

Denne sommeren skal Jenny Sandvig windsurfe på hytta. Gjerne på ettermiddagen, gjerne lenge. Gjerne helt til noen må rope henne inn.

– Det er min guilty pleasure. Når jeg er ute på vannet, er jeg ikke til bruk for noen. Ingen kan nå meg, og jeg har det helt nydelig. 

Hun gjør det likevel ikke med helt ren samvittighet.

– Det blir veldig synlig for alle rundt meg at jeg bare prioriterer meg selv.

Det kan virke som et øyeblikk av egoisme, men brettseilingen er unntaket. For Sandvigs hverdag handler først og fremst om å være til nytte. For rettsstaten. For fremtiden.

Men på sitt vis er brettseilingen også hovedregelen. Den er kontakt med naturen og det som står i sentrum for alt hun kjemper for.

Når hele Europa lytter

Som partner i Simonsen Vogt Wiig og en av landets fremste klimajurister, har Sandvig valgt å stå midt i de prinsipielle kampene om fremtiden, og bruke jussen til å tale naturens og miljøets sak i rettssystemet, der de ikke har noen egen stemme.

Et høydepunkt i dette arbeidet kom i 2023 da hun som fagdirektør i NIM holdt innlegg for storkammer i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, menneskerettens storstue.

På vegne av samtlige europeiske menneskerettighetsinstitusjoner åpnet hun med en historisk oppfordring.

«Few people have it in their power to change the course of history. You do». 

«On behalf of all National Human Rights Institutions in Europe, ENNHRI urges the Court to use its power to protect vulnerable individuals from irreversible and escalating climate harm».  

«The facts are simple: Greenhouse gas emissions cause heat extremes that kill».

Jenny Sandvig i Strasbourg, under sitt innlegg for storkammeret i EMD.

– Det var en mektig opplevelse. En alvorlig sak, sier hun.

Saken gjaldt en gruppe eldre kvinner, Klimaseniorinnen, som gikk til sak mot sveitsiske myndigheter for brudd på menneskerettighetene.

– Det gjør inntrykk. Disse kvinnene kunne levd rolige liv, beskyttet seg selv og reist på cruise. I stedet bruker de tiden sin på dette, for dem som kommer etter. Det er vakkert. Solidarisk, oppofrende og inspirerende.

Stor internasjonal betydning

Klimaseniorinnen anførte at staten ikke gjorde nok for å beskytte dem mot de alvorlige helsemessige konsekvensene av klimaendringer, særlig hetebølger. De viste til brudd på både retten til liv og retten til privatliv og familieliv etter EMK.

– Bevisene var ekstremt sterke. Det fantes en stor mengde studier som dokumenterte skadevirkninger, hetedødsfall og framskrivninger av hvordan dette vil utvikle seg fremover. Du ser at tilpasningstiltakene i Sveits, i de regionene hvor det faktisk har vært forsøkt, ikke monner. Enkelte befolkningsgrupper er rett og slett veldig utsatt.

For Sandvig markerer dommen et viktig vendepunkt der menneskerettighetene for alvor stilles opp mot vår tids mest presserende globale trussel.

– Dommen er veldig viktig. Den bekrefter det mange nasjonale høyesteretter allerede har kommet til de siste årene. Men dette er en autoritativ avgjørelse fra storkammeret i EMD, og det gir den stor tyngde.

Jenny Sandvig

Alder: 39

Bosted: Korsvoll

Tittel og arbeidssted: Advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig

Opprinnelig fra: Nordberg

Fagområde: Tvisteløsning og klima- og miljørett

– Den slår fast at retten til liv og retten til privatliv kan gi vern mot klimaskade. Det er ekstremt viktig å få slått fast, og det vil være relevant i veldig mange sammenhenger fremover.

Baby og Harvard

Bak talerstolen ligger år med sjonglering. Tidlige morgener, parallelle løp og et liv der ingenting har stått stille. 

Jenny Sandvig fullførte jussen på tre og et halvt år samtidig som hun jobbet som journalist i Aftenposten. 

Etter noen år hos Regjeringsadvokaten flyttet hun til USA for å studere ved Harvard Law School, verdens mest prestisjefylte jussuniversitet.

Dette med en baby i følget.

– Det var ganske ekstremt. Harde tak, men jeg har aldri lært så mye på ett år. Jeg måtte lese flere hundre sider i uken, levere responsnotater, møte forberedt til diskusjoner i små grupper.

Harvard Negotiation Workshop var blant kursene med «no show policy». Det var ingen rom for å stå over, uansett hvordan natten hadde vært. Hun fant et vindu mellom fem og sju om morgenen.

– Hvis jeg ikke hadde rukket å lese kvelden før, måtte jeg bare stå opp og gjøre det. Det var en trygghet i å vite at jeg fikk det til.

Motiveres av å være på etterskudd

Selv om det var krevende, snakker hun med engasjement om oppholdet hun aldri ville vært foruten.

– Du får med deg en selvtillit derfra. De lærer deg en form for «agency». Hvis du klarer det nivået, så vet du at du klarer mye annet også.

– Hvordan er det i det hele tatt mulig å kombinere småbarnsliv med Harvard? 

Hun trekker frem selvbiografien til den tidligere juristen og høyesterettsdommeren i USA, Ruth Bader Ginsburg, som selv hadde baby da hun studerte ved Harvard. 

Windsurfing kan også kombineres med å være til nytte for andre. Her med datteren, Cora.

– Hun beskrev rutinene deres i boken, så da fulgte jeg dem. Hvis hun hadde klart det, så skulle det jo være mulig.

Dette mindsetet gjenspeiler Sandvigs holdning til utfordringer generelt. Hun trives best når forutsetningene ikke er perfekte, når hun er litt i bakleksa og kjenner på presset. Når hun får være underdog.

– Jeg har litt lavere nerver hvis jeg vet at jeg har hatt kortere tid enn alle andre. Det blir lettere for meg å prestere. Hvis jeg har hatt fire måneder på å lese til eksamen, får jeg hetta. Hvis jeg vet at jeg bare har hatt to, kan jeg kjøre på. Jeg liker å være underdog, tror jeg.

Kostnadsnivået i miljøsaker er et rettssikkerhetsproblem

– På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig? 

– Kostnadsnivået i miljøsaker. Det er altfor høyt. Det skal ikke være avskrekkende dyrt å gå til domstolen for å prøve miljøsaker, men det er det.

Hun viser til Førdefjord-saken, der staten krevde over 1,7 millioner i sakskostnader da Naturvernforbundet og Natur og Ungdom tapte i tingretten.

– Retten reduserte det til 1,3 millioner, med henvisning til Århus-konvensjonen. Men 1,3 millioner er jo fortsatt enormt mye. Det gjør at mange viktige saker aldri kommer opp. Det er et rettssikkerhetsproblem.

– Motparten må også se verdien i at den typen saker gis fullgod beskyttelse i domstolene, som en selvsagt og viktig del av god forvaltning av naturressursene, ikke noe man helst skulle vært foruten.

Handlingsrommet er nå

– Hva er den største utfordringen på ditt fagområde? 

Favoritter

Favorittbok: Connemara – Nicolas Mathieu

TV-serie: The Marvelous Mrs. Maisel. Det er lenge siden jeg har sett på TV, det har jeg ikke så mye tid til.

Podkast: The Ezra Klein Show, L’Heure du Monde

Sommerlåt: Here comes the sun

Sommerdrikk: Iskaffe med innfryst kaffeisbiter. Og kalde bobler, det er nok enda mer sommer for meg.

– Får du tid til det?

– Jaja, alltid.

– Vi har så utrolig dårlig tid. Det er en diskrepans mellom de irreversible miljøskadene og forståelsen for dem. Handlingsrommet er nå, men konsekvensene kommer frem i tid, og da er det for sent.

Hun nevner den ustabile isen i Vest-Antarktis. 

– Hvis den kollapser, vil havnivået stige med flere meter. Det handler om norske kystlinjer. Det er så håndgripelig. Men fordi vi ikke ser hele konsekvensen enda, får vi ikke til handling mens strendene på Sørlandet og Vestlandet fortsatt kan reddes.

Reglene finnes, men de må også tas i bruk for å ha betydning. Og det er nettopp der problemet ligger, ifølge Sandvig.

– Vi har rettsregler på plass for å beskytte mot slike skadevirkninger, men utfordringen er at de er lette å overkjøre fordi det er så få som er i posisjon til å ta de i bruk.

– Christian Reuschs analytiske kapasitet er helt uten sidestykke

– Hvem er ditt faglige forbilde, og hvorfor? 

– Jody Freeman er en miljørettsprofessor som jobbet i Obama-administrasjonen. Hun er ekstremt faglig sterk og veldig godt orientert mot den virkelige verden.

– Estelle Dehon, en barrister i London, er helt glitrende. Hun prosederte Finch-saken for britisk høyesterett, som gikk parallelt med sakene jeg førte, og fremdeles fører, for Natur og Ungdom og Greenpeace. Dommen i den saken fra Oslo tingrett ble sitert av britisk Høyesterett som en overbevisende autoritet.

– Begge to har også vært svært generøse med råd og tid.

– Jeg vil også trekke frem Christian Reusch, min sjef her i Simonsen Vogt Wiig, men også tidligere kollega i Regjeringsadvokaten. Hans analytiske kapasitet og forståelse er helt uten sidestykke. Skjønnet hans er usedvanlig skarpt og klokt.

Argumentene må holde i bokseringen

– Har du jobbet noe pro bono i år, og i tilfelle med hva? 

– Ja, de fleste miljøsakene vi fører er delvis pro bono. Det må nesten være sånn – det er ideelle organisasjoner med små budsjetter. Vi gjør det fordi det er viktig.

– Hva er det viktigste å kunne i din jobb? 

– Det viktigste er evnen til å tenke enkelt, abstrakt og logisk. De beste rettslige argumentene er konsistente og gir gode resultater, og da må man kunne overskue rekkevidden av det man hevder. Hvor det bærer, og hvor det eventuelt faller gjennom. Å prosedere overbevisende og skrive godt er også viktig, men det faller lettere på plass når tanken bak er klar og argumentet godt gjennomtenkt.

– Og hvordan blir man god til å prosedere?

– Work in progress, jeg vet ikke om man noen gang blir ordentlig god. Jeg var heldig som fikk mye erfaring i Regjeringsadvokaten og fikk føre mange saker for staten. Det gir trygghet i å ta ordet. 

– Det viktigste er å forberede seg godt, lese teksten høyt og høre om den flyter. Og så må man ta på alvor motpartens beste argumenter og tenke nøye gjennom hvordan de kan gjendrives. Det er lett å skyggebokse, men du skal helst klare å møte motpartens sak der den er sterkest.

Finn det du brenner for

– Hva kan advokater gjøre for å beskytte rettsstaten? 

– Tenke prinsipielt. I hver eneste sak. Rettssikkerhet forvitrer ikke i store jafs, men i små steg. Man må se konsekvensen i de små saker hvis utfallet der skulle bli regelen overalt. Og så må man være med. Være med i Advokatforeningen, i debattene – bruke stemmen sin.

– Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk? 

– Jeg trodde vi skulle snakke om hva jeg skulle i sommerferien jeg.

Dette vil ikke være et ukjent syn i Helgeroa denne sommeren.

– Nei, det må være hva jeg skulle ønske jeg visste som nyutdannet.

Hun ville visst at alt ordner seg.

– Valgene man tar er ikke så skjebnesvangre som de føles. En annen ting er at det er mye lettere å forstå jussen hvis du har en indre drivkraft, og faktisk brenner for noe. Let etter ny kunnskap. Lær deg andre fag, ikke bare juss. Slik forstår man jussen mye bedre.

Sommerferie med fjell og sjø

– Hva er din guilty pleasure i tillegg til windsurf? 

– Svømming. Når jeg svømmer, er det bare pust og vann. Ingen skjerm. Ingen mobil. Det er deilig.

– Nå kommer spørsmålet du ventet på. Hvor går årets sommerferie? 

– Helgeroa. Det er familiestedet vårt. Strender, kajakk, windsurf. Nå har jeg også tatt båtlappen, så kanskje litt motor også. Men mest padling og seil. 

– Jeg håper også at vi kommer oss til fjells for å gå hytte til hytte i Jotunheimen. Det er fantastisk. Hver gang jeg er på en DNT-hytte, tenker jeg: «dette er den fineste DNT-hytten i hele verden».

– Du holder deg innlands?

– Jeg flyr ikke i utrengsmål.

Prinsippene tar ikke sommerferie.

Powered by Labrador CMS