Konkurranselovutvalget delt i synet om hvem som bør fatte vedtak om overtredelsesgebyr 

– Utvalgets vurdering er at det både må avdekkes flere saker og at sakene må avklares tidligere. Når sakene blir liggende lenge, svekkes konkurransen, og det binder store ressurser hos både foretak og myndigheter, sier Kvale-partner Kristin Hjelmaas Valla.

Hun har ledet utvalget som i 2024 fikk i oppdrag av regjeringen å revidere konkurranseloven.

Mandag kunne hun overrekke NOU 2025:11 Revidert konkurranselov til statssekretær Vegard Grøslie Wennesland i Nærings- og fiskeridepartementet.

- Mer komplekse saker

I rapporten skriver utvalget at den gjeldende loven i hovedsak fungerer godt, og foreslår å videreføre hovedtrekkene i dagens lov.

Samtidig viser utredningen at dagens system har svakheter og kan forbedres.

Utvalget har, ifølge Valla, vært opptatt av å foreslå løsninger som styrker effektiviteten og sørger for gode rettssikkerhetsgarantier.

– De største sakene er blitt mer komplekse, mer datadrevne og mer ressurskrevende. Det stiller større krav til både prioritering og prosess. Forslagene våre skal legge til rette for at loven kan fungere bedre i praksis, sier hun.

Vil lovfeste plikt til å fatte formell beslutning

For å få en mer effektiv og rettssikker håndhevelse av loven, foreslår utvalget blant annet endringer i tilknytning til saksbehandlingsreglene. 

Et flertall i utvalget ønsker blant annet å lovfeste en plikt for Konkurransetilsynet til å fatte en formell beslutning om videre saksgang dersom det ønsker å gå videre med en sak etter en innledende etterforskning. Beslutningen skal treffes innen tolv måneder fra første pålegg eller beslag.

Hensikten er ifølge flertallet å «styrke partenes rettssikkerhet, og samtidig bidra til økt fremdrift i etterforskningssaker.»

Videre foreslår flertallet at det innføres muntlig høring i saker som omhandler overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11, etter at det er sendt varsel om overtredelsesgebyr.

Tok dissens om behandlingstiden

I muntlige høringer mener flertallet at det som hovedregel er tilstrekkelig å sette av én dag, uavhengig av antall parter i saken. Unntaksvis kan det åpnes for behandling over lengre tid, men maksimalt to dager.

På dette punktet tok utvalgsleder Valla dissens. Med henvisning til hensynet til likebehandling tok hun til orde for at antall dager må tilpasses antall parter i saken. Varigheten for hver part tilsvarer en dag, og kan utvides til maksimalt tre dager.

Administrative sanksjoner

I utredningen viser utvalget til at Stortinget under behandlingen av forslaget til ny forvaltningslov i juni 2025 vedtok et forslag fra en samlet justiskomite at regjeringen må sørge for at rettssikkerheten ivaretas ved ileggelse av administrative sanksjoner.

«Justiskomiteen uttalte blant annet at regjeringen må vurdere alle aspekter ved ileggelsen av administrative sanksjoner som kravet til begrunnelse, objektivitetskravet, beviskravet, rett til muntlig høring, selvinkrimineringsvernet og rett til dokumentinnsyn», skriver utvalget.

Det legger til grunn at det som utgangspunkt ikke er noe rettslig til hinder for å videreføre dagens ordning med at Konkurransetilsynet både etterforsker og ilegger sanksjoner i gebyrsaker.

«Spørsmål om rettssikkerhet og rettslig legitimitet melder seg først og fremst i de sakene der Konkurransetilsynets vedtak er regnet som straff etter EMK, det vil si saker om ileggelse av overtredelsesgebyr.»

Flertallet går inn for å beholde dagens modell, der vedtakskompetansen ligger hos Konkurransetilsynet i alle saker, og at dagens organisering med en såkalt direktørmodell blir viderført. 

Flertallet mener at det er et lite antall vedtak som ender med et annet utfall etter overprøving, noe som tilsier at dagens ordning gjennomgående leder til materielt riktige vedtak.

- Kritikk mot dobbeltrolle

Utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall i spørsmålet om anbefalt modell for vedtakskompetanse. 

«At gebyrnivået i Konkurransetilsynets saker gjennomgående er høyere enn hos andre norske tilsynsmyndigheter kan etter flertallets syn heller ikke i seg selv begrunne en større omlegging av vedtakskompetansen. Samtidig ser flertallet at gebyrnivået kan være en faktor som er medvirkende årsak til at det av enkelte har blitt reist kritikk mot tilsynets dobbeltrolle, og som gjør at det kan reises spørsmål ved legitimiteten til tilsynets vedtak i gebyrsakene», ifølge flertallet.

Flertallet mener det for å styrke rettssikkerheten vil være mer treffsikkert å foreslå konkrete endringer i tilsynets saksbehandling i saker om ileggelse av overtredelsesgebyr, og større åpenhet rundt beslutningsprosessene.

Mindretall foreslår kollegialt vedtaksorgan

Et mindretall, bestående av advokat Hjelmaas Valla og spesialrådgiver i Finansdepartementet Hans Henrik Scheel og lagdommer i Borgarting Henrik E. Kolderup, foreslår å innføre et kollegialt vedtaksorgan som treffer enkelte beslutninger, etter forslag fra Konkurransetilsynet.

«Tilsynet skal under denne modellen fortsatt ledes av en konkurransedirektør. I motsetning til i dag vil et kollegialt vedtaksorgan/styre, og ikke konkurransedirektøren, treffe den endelige beslutningen om vedtak i gebyrsaker. Organet vil altså være en vedtaksmyndighet i tilsynet som er løsrevet fra etterforskningsfasen.»

- Iboende risiko for at bevis ikke vurderes like objektivt

«Dette mindretallet viser til at det er en iboende risiko for at bevis ikke blir vurdert like objektivt når samme organ etterforsker og beslutter sanksjon i samme sak. Etter dette mindretallets syn vil en slik modell i større grad enn det å beholde dagens ordning med justeringer i saksbehandlingsreglene, redusere denne iboende risikoen. Dette mindretallet peker på viktigheten av tillit og legitimitet i saker der overtredelsesgebyrene er så høye som på konkurranserettens område.»

Mindretallet mener at saksbehandlingstiden ikke vil øke ved å innføre et kollegialt beslutningsorgan til erstatning for en ordning der én person, konkurransedirektøren, treffer de samme beslutningene. (Se side 111 i NOU'en)

Enklere for private å få erstatning 

Utvalget foreslår også å innta et nytt kapittel om privat håndheving som blant annet skal gjøre det enklere for private parter å få erstatning for brudd på konkurransereglene.

Reglene er basert på enkelte bestemmelser i EUs erstatningsdirektiv, og skal tolkes i samsvar med praksis knyttet til de tilsvarende bestemmelsene, med mindre annet er presisert. 

Utvalget foreslår at reglene skal komme til anvendelse både for søksmål i etterkant av et vedtak om overtredelse av konkurransereglene (follow-on-søksmål) og i tilfeller hvor det ikke foreligger et foregående vedtak (stand-alone-søksmål).

Merker seg forslagene

I en pressemelding mandag berømmer nærings- og fiskeriminister, Cecilie Myrseth, utvalget for sitt arbeid.

– Regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal ha godt utvalg, og trygge produkter og tjenester til rimelige priser. Da er konkurransepolitikken viktig. Dette gjelder blant annet innen dagligvare, som har stor betydning for vanlige folk. Regjeringen har derfor tatt en rekke grep for å bedre konkurransen, sist ved å innføre regler om markedsetterforskning.

– Jeg merker meg flere forslag til hvordan vi kan få en mer effektiv håndheving av loven og raskere saksbehandling. Jeg vil takke utvalget for et godt og grundig arbeid, og konkrete forslag til endringer.

Fristen for å inngi høringssvar til rapporten er 27. mars 2026.