BESLUTNINGSPSYKOLOGI

– Kan Høyesterett gå i beslutningsfellen?

Høyesterett er sårbar for gruppetenkning under rådslagningen, konkluderte jurist og psykologistudent Margrete Malmgård i sin masteroppgave. Høyesterettsdommer Espen Bergh er ikke enig.

Høyesterettsdommer Espen Bergh og jurist og psykologistudent, Margrete Malmgård.
Publisert

Høyesterett er sårbar for gruppetenkning under rådslagningen, konkluderer jurist og psykologistudent Margrete Malmgård i sin masteroppgave. Sammen med høyesterettsdommer Espen Bergh diskuterte hun beslutningsfeller på Rettssikkerhetskonferansen tidligere i høst.

– Dette kan blant annet være autoritetspåvirkning, i form av at den som snakker først setter rammen for den videre diskusjonen. Det kan også ha betydning for utfallet at dommerne uttaler seg etter ansiennitet, sa Malmgård.

– Sakene er allerede grundig behandlet

Dommer Espen Bergh mener at rekkefølgen i liten grad påvirker beslutningene til Høyesterett.

– Det er viktig å ha i mente at når saken er kommet til Høyesterett, er den allerede grundig behandlet både i ting- og lagmannsrett. Sakens premisser og rammer er derfor langt på vei satt lenge før rådslagningen, sa Bergh.

– Høyesteretts rolle er rettsavklaring og rettsutvikling. Det betyr i alle tilfeller at begrunnelsen er viktigere for Høyesterett enn det konkrete resultatet. Dette tror jeg er viktig å ha med seg når man skal analysere vår beslutningsprosess, sa han.



Powered by Labrador CMS