Trumps angrep på den internasjonale rettsorden – og hvordan rettens aktører rammes

“Today, I am designating Kimberly Prost of Canada, Nicolas Guillou of France, Nazhat Shameem Khan of Fiji and Mame Mandiaye Niang of Senegal pursuant to President Trump’s Executive Order 14203, “Imposing Sanctions on the International Criminal Court.”” 

Slik starter pressemeldingen Marco Rubio la ut 20. august i fjor. Nå kommer Nicolas Guillou til Norge for å fortelle om konsekvensene for ham personlig, og for å diskutere hva sanksjonene betyr for folkeretten og den internasjonale rettsorden.

Ett av Trumps angrep på internasjonale institusjoner

Nicolas Guillou er dommer ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Han ble ilagt sanksjoner av USA etter å ha utstedt en arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu på grunn av mistanke om krigsforbrytelser i Gaza. 

De amerikanske tiltakene inngår i en omfattende runde med sanksjoner og reiseforbud rettet mot dommere og aktorer ved ICC. Også andre europeiske statsborgere, som den tidligere EU-kommissæren Thierry Breton, er rammet etter avgjørelser tatt som del av offisielle oppgaver.

Sanksjonene mot dommere og aktorer ved ICC er ett av flere av president Donald Trumps angrep på internasjonale institusjoner. Dagens administrasjon i USA erstatter stadig fredelig samkvem og internasjonal rettsorden med trusler og rå makt for å få politisk gjennomslag for egne interesser. 

Sanksjonene er en del av et større bilde med negativ utvikling for folkeretten, men vil være særlig alvorlig dersom USA, sammen med andre stater, lykkes i å svekke retttsforfølgelsen av de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene.

Nedkjølingseffekten

De sanksjonerte dommerne og aktorene ved ICC har blitt stengt ute fra e-post, strømmetjenester, finansielle systemer som Visa og Mastercard, skytjenester med mer. Bankkort har blitt deaktivert, de får ikke overført penger utenfor Europa, og noen opplever å ha mistet tilgangen til bankkontoene sine.

ICC er en uavhengig rettsinstans som har til oppgave å sikre rettferdighet for ofre for alvorlige internasjonale forbrytelser. De amerikanske sanksjonene kan få store konsekvenser for straffedomstolens evne til å oppfylle sitt mandat. 

Gjennom å sanksjonere utvalgte dommere, skapes frykt hos alle dommere og andre rettslige aktører med oppgaver som har berøringspunkter opp mot amerikanske interesser. Og nettopp en nedkjølingseffekt, der rettsaktører frykter å påkalle seg Trumps oppmerksomhet og vrede, kan være akkurat hva den amerikanske presidenten ønsker.

Inviterer til seminar

Utviklingen reiser også en rekke andre spørsmål, som hvordan Europa og EU bør reagere, og hvordan fremtiden ser ut for menneskerettigheter og den regelstyrte verdensorden.

Torsdag 4. juni kl. 16.30 arrangerer Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg og Dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter et seminar hos Advokatforeningen der disse temaene debatteres. Den sanksjonerte dommeren Nicolas Guillou vil innlede. Deretter vil et panel diskutere problemstillingene som følger av slike sanksjoner. 

Panelet består av Andreas M. Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet, Gro Nystuen, assisterende direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Thom Arne Hellerslia, dommer i Høyesterett og medlem av dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter, og assisterende riksadvokat Torunn Salomonsen Holmberg. Samtalen ledes av Brynjulf Risnes, advokat og partner i Matrix advokater og medlem av rådet i Helsingforskomiteen.

Alle interesserte er velkomne.