Sist fredag oversendte Justis- og beredskapsdepartementet en proposisjon om domstolstruktur til Stortinget basert på mange av anbefalingene fra Domstolkommisjonens utredning om ny domstolstruktur.
Regjeringen foreslo i mars å beholde alle landets rettssteder, men å slå sammen rettskretsene til totalt 22 rettskretser. Forslaget ble dårlig mottatt av opposisjonen, som i juni sendte ut en felles pressemelding der de kunngjorde at de ikke kom til å stemme for å endre dagens rettskretser.
I proposisjonen gjennomgås de ulike høringsinstansenes syn på Domstolkommisjonens virkelighetsbeskrivelse og forslag.
- Kvalitet triumfer nærhet
Departementet er enig i at nærhet til domstolen er viktig for publikums tillit til domstolen, heter det i proposisjonen. Men kvalitet er mer vesentlig for tilliten enn nærhet, mener departementet.
«Departementet mottar en rekke enkelthenvendelser fra privatpersoner som har eller har hatt sin sak til behandling i en domstol. I mange av disse henvendelsene gir avsenderne uttrykk for at de ikke har tillit til domstolene på grunn av måten deres saker har blitt behandlet på», skriver departementet.
Et overordnet mål er enhetlig praksis både på tvers av domstoler, på tvers av dommere i samme domstol og hos den enkelte dommer, men Domstolkommisjonen fant flere forskjeller mellom de ulike tingrettene, vises det til.
Departementet viser også til en undersøkelse som viste at dommere i større tingretter dømmer likere i sammenlignbare saker enn dommere i mindre tingretter.
Departementet mener det er bekymringsfullt at hvor raskt man kan få behandlet saken sin i tingretten, avhenger av hvilken rettskrets man tilhører.
Innlandet deles i Vestre og Østre
Da Domstolkommisjonens utredning ble sendt på høring, foreslo regjeringen 22 rettskretser. Dette er nå utvidet til 23, ettersom Innlandet foreslås delt i Vestre Innlandet og Østre Innlandet.
Her er de 23 rettskretsene
- Ytre Finnmark
- Indre Finnmark
- Nord-Troms og Senja
- Midtre Hålogaland
- Salten og Lofoten
- Helgeland
- Trøndelag
- Møre og Romsdal
- Sogn og Fjordane
- Hordaland
- Haugaland og Sunnhordland
- Sør-Rogaland
- Agder
- Telemark
- Vestfold
- Buskerud
- Vestre Innlandet
- Østre Innlandet
- Romerike og Glåmdal
- Follo og Nordre Østfold
- Søndre Østfold
- Oslo
- Ringerike, Asker og Bærum
Ellers foreslås disse rettskretsene: Ytre Finnmark, Indre Finnmark, Nord-Troms og Senja, Midtre Hålogaland, Salten og Lofoten, Helgeland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Haugaland og Sunnhordland, Sør-Rogaland, Agder og Telemark, Vestfold, Buskerud, Vestre Innlandet, Østre Innlandet, Romerike og Glåmdal, Follo og Nordre Østfold, Søndre Østfold, Oslo, Ringerike, Asker og Bærum.
Større rettskretser nødvendig
Domstolkommisjonen konkluderte med at større rettskretser kan jevne ut forskjeller i befolkningsvekst, saksinngang og arbeidsbelastning. Departementet er enig i dette.
«Med større rettskretser vil dommerressursene i den enkelte domstol kunne brukes der saksinngangen og arbeidsbelastningen tilsier det, og dermed redusere uheldige forskjeller tingrettene imellom. Departementet er på denne bakgrunn enig med kommisjonen og flere av høringsinstansene i at større rettskretser er nødvendig for å øke fleksibiliteten og slik avhjelpe mange av utfordringene domstolene står overfor i de kommende årene», heter det i proposisjonen.
Større rettskretser vil gi mer effektive og mer fleksible domstoler, mener regjeringen, og peker på at dette er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger.
Det vil også gi «likere saksvekst, som vil utjevne produksjonsforskjellene og gi likere saksbehandlingstid. I et likebehandlingsperspektiv er dette viktig. Større rettskretser kan også bidra til at domstolene blir mer robuste med hensyn til sykdomsfravær og andre planlagte eller uforutsette driftsforstyrrelser, slik at dette i mindre grad vil påvirke saksavviklingen. Større organisasjoner gjør det også mulig å overbooke rettsmøter for å begrense konsekvensene avlysninger og utsettelser har for saksavviklingen».
Vil ikke ha egne barne-tingretter
Barnesaker utgjør mellom 25 og 30 prosent av alle tvistesakene som kommer inn til domstolene de siste årene, ifølge tall fra Domstoladministrasjonen per 15. juni 2020.
Et sted mellom 3500 og 4000 barnesaker innkommer årlig. I noen tingretter utgjør de så mye som femti prosent av tvistesakene.
I februar i fjor sendte regjeringen ut en pressemelding der den uttalte at den ønsket å følge opp Særdomstolsutvalgets anbefalinger, og samle foreldretvister etter barneloven og rettslig prøving av tvangssaker etter barnevernloven i noen tingretter, og at fylkesnemndene skulle bestå som forvaltningsorganet som fatter vedtak i barnevernssakene.
Dette ville innebære at en rekke av dagens tingretter ikke lenger skulle behandle disse sakene.
Større rettskretser kan gi moderat spesialisering
Mange tingretter som allerede har lite å gjøre, ville med et slikt forslag få enda færre saker å behandle, påpekes det i proposisjonen.
«Ved å lage store rettskretser vil alle tingrettene i utgangspunktet bli av en slik størrelse at de kan (moderat) spesialisere et visst antall dommere som kan behandle barnesaker. Disse dommerne vil kunne avholde rettsforhandlinger på alle rettsstedene i rettskretsen, slik at tilgangen til god barnefaglig kompetanse sikres uavhengig av hvor sakene behandles. Enkelte høringsinstanser er bekymret for at dette vil skape et fragmentert fagmiljø i barnesaker. Etter departementets syn vil mange av fordelene med større fagmiljøer gjøre seg gjeldende selv om dommerne vil være spredt, slik som økte muligheter for spesialisering og faglig utvikling», heter det i proposisjonen.
Færre ledere, flere dommere
Dersom dagens rettskretser reduseres til 23, vil det bli langt færre domstolsledere enn i dag. Men man får dermed flere ordinære dommere, påpeker regjeringen, som mener det kan være hensiktsmessig å ha avdelingsledere på større rettssteder der domstollederen ikke har sitt kontorsted.
«Flere høringsinstanser har innvendt mot større rettskretser at flere domstolledere er viktig for domstolenes uavhengighet og posisjon som statsmakt. Antallet rettskretser som foreslås både av kommisjonens flertall og i departementets alternative forslag, sikrer etter departementets oppfatning fortsatt spredning av makt. Ved å utnevne avdelingsledere vil ledergruppene i den enkelte rettskrets bli større og mer robuste, noe som etter departementets syn vil kunne bidra til å styrke domstolenes posisjon som statsmakt.»
