– Domstolene er kasteballer i distriktspolitisk spill

– At Dommerforeningen drar en parallell til Ungarn og Polen - det er deres ord og deres sammenligning - sier ganske mye om situasjonen vi står i, sier stortingsrepresentant Peter Frølich.

Den 19. mai, to uker før høringsfristen utløp, sendte Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti ut en NTB-melding der de varslet at de ville stemme imot regjeringens forslag om å kutte antall rettskretser.

Meldingen førte til sterke reaksjoner fra blant andre direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke.

– Jeg kan ikke huske en situasjon hvor dommere så unisont er bekymret over flertallets mangel på respektfull behandling, sier Frølich.

At domstolene er en selvstendig statsmakt bør invitere til varsomhet og respekt i spørsmålet om i hvilken grad den selv skal bidra til styring, kontroll og retning på sin egen struktur, mener han.

– Uten at man engang lot høringsinstansene få fullføre sin oppgave, har man i realiteten flyttet veldig mye av styringen av domstolene fra domstolene selv og ned på lokalpolitisk nivå. Jeg har sett tegn på at lokalpolitikere har større gjennomslagskraft enn Høyesterett, alle førstelagmennene, det store flertallet av sorenskriverne, Domstolkommisjonen, Dommerforeningen, Riksrevisjonen og Riksadvokaten. Slik kan det rett og slett ikke fortsette, mener Frølich.

– Jeg tror at domstolene må være ekstremt frustrerte over å bli kasteballer i et slikt distriktspolitisk spill. Alle forstår at det skal være rettstilbud over hele landet. Men at spørsmålet om domstolenes fremtid så til de grader havner i samme kategori som en hvilken som helst lokaliseringsdebatt, er oppsiktsvekkende, sier Frølich.

Ikke tapt kamp

Domstolene er ikke bare et standard offentlig tjenestetilbud, men forvalter vår alles rettssikkerhet, understreker han.

– At tydelige advarsler fra et så samstemt faglig hold avvises av stortingsflertallet på en så utrolig lettfattelig måte, er rett og slett veldig bekymringsfullt.

Han anser ikke kampen for å reformere domstolstrukturen som tapt, og mener det eneste ansvarlige er å legge saken frem for Stortinget.

– Det er lett å sitte i opposisjon og avlyse, uten å ta ansvar, og uten å gjøre opp regning. Men på ett eller annet tidspunkt vil realitetene og tyngdekreftene innhente opposisjonen. Om de ønsker å opprettholde en utdatert struktur, må de bære det politiske ansvaret og finansiere den. Derfor må domstolstrukturen frem til votering i Stortinget. Vi voterer ikke gjennom NTB-meldinger, sier Frølich.

Både Aps Lene Vågslid og Sps Emilie Enger Mehl har påpekt at domstolsloven (§ 19 annet ledd og § 55 e) gir muligheter for å flytte dommere mellom domstoler og å overføre saker mellom domstolene. Disse kan tas i bruk, fremfor å endre på selve strukturen og rettskretsene, mener Ap og Sp. Dette holder ikke, mener Frølich.

– Jeg synes tidligere høyesterettsdommer Bård Tønder uttalte seg godt om dette da han sa at vi ikke kan basere domstolstrukturen vår på nødbestemmelser. Problemene er mer dyptpløyende og strukturelle.

Tønder er styreleder i Domstoladministrasjonen (DA).

Frølich forteller at hans fremste motivasjon for å støtte en strukturendring er at domstolene ønsker det selv.

– Du vinner ingen popularitetskonkurranse ved å stå på denne linjen, og det kan kanskje til og med føre til at vi taper velgere. Domstolene må ha noen som står opp for dem og står på deres side, selv i møte med upopulære valg.

Den mørkeste dagen

Han er svært kritisk til at stortingsflertallet også sier nei til frivillig sammenslåing av domstoler, noe som er blitt møtt med frustrasjon i Domstoladministrasjonen, forteller Frølich.

– Jeg har indikasjoner på at enkelte i Domstoladministrasjonens styre vurderte å trekke seg fordi de følte seg vingeklippet. Det forstår jeg godt. Hele tanken bak DA var at det skulle holdes en armlengdes avstand mellom administrasjonen og lovgiver. Det er en viktig og klok tanke. Men nå er DA fratatt muligheten til å inngå frivillig sammenslåing, en linje som Stortinget, inkludert Senterpartiet, stod på lenge. Nå har DA mistet alle fullmakter og all forutsigbarhet.

– Den mørkeste dagen for meg var ikke avlysningen av domstolsreformen, men da den frivillig inngåtte sammenslåingen ble kansellert. Den dagen mistet domstolen den siste lille fullmakt de hadde til å kontrollere egen organisering, sier Frølich.

At flertallet kommer til å bevilge mye mer penger til domstolene for å kompensere for den avlyste reformen, mener han at det ikke finnes et fnugg av realisme i.

– Vi kan ta en titt på de alternative budsjettene fra opposisjonen, så ser man at det knapt er forskjell på det opposisjonen foreslår å bevilge, og det regjeringen bevilger. For domstolen ville en reform føre til at den kunne ha brukt midlene sine bedre og stått friere i sin organisering. Men nå nektes den dette. Jeg forstår domstolenes frustrasjon.

- Tar ikke hensyn til brukerne

– En utvidelse av rettskretsene er et helt sentralt grep for sikre et bedre domstoltilbud i hele landet, til gode for brukerne av domstolene, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Behovet for utvidelse av rettskretsene er tydelig beskrevet i Domstolkommisjonens rapport og i flere andre rapporter. Opposisjonen synes ikke å ta hensyn til brukerne, sier Hiim.

Han mener det er oppsiktsvekkende at opposisjonen ønsker å stanse reformen før de hadde fått forelagt en sak fra regjeringen, og før høringsfristen hadde gått ut.

– Gjennom departementets alternative forslag ble det lagt avgjørende vekt på å opprettholde arbeidsplasser i distriktene, og at befolkningen skulle ha nærhet til domstolen. Det er derfor vanskelig å se hvorfor opposisjonen går imot dette forslaget.

Høringsfristen gikk ut 2. juni. Det er kommet inn 246 høringssvar. Flere advokatfirmaer har sendt inn egne svar, deriblant Thallaug, Bull, og SBG Storløkken. Det er også kommet høringssvar fra advokater på Søre Sunnmøre, på Kongsberg, Hokksund og Vikersund, og i tillegg har både Oslo krets og Advokatforeningens lokallag i Molde sendt inn egne uttalelser.

– Vi skal nå gå gjennom høringssvarene, og så vil vi fremme en sak for Stortinget, sier Hiim.