- Klima-saken er vår tids viktigste sak

Adele Matheson Mestad møter Advokatbladet i parken på St. Hanshaugen, som ifølge Mestad er Oslos fineste park.

Selv bor hun bare et steinkast unna, og tilbringer mye tid her. Spesielt godt liker hun å nyte kveldsroen fra benken på toppen, og se ut over byen der hun er født og oppvokst.

Som direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter er det kanskje nødvendig å kunne trekke pusten og finne roen.

Institusjonen hun leder skal fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med landets forpliktende lover, traktater og konvensjoner. Hun jobber med selve fundamentet i samfunnet – alle individers grunnleggende rettigheter.

Allsang på broen

Hun skal rett etter intervjuet sette seg i bilen med sin mann, Henrik, og deres to jenter, Iben og Vilja, for å kjøre til Bømlo på Vestlandet – familiens faste feriested.

– Det er en lang biltur, men slik den digitale verdenen er nå, er det enklere å underholde barn på lange bilturer med film og lydbok.

Likevel er det en klassisk tradisjon som er reisens høydepunkt. Hver gang bilen cruiser over de karakteristiske broene i øykommunen i Sunnhordland - som består av hele tusen øyer, holmer og skjær, er det allsang i familien.

Adele Matheson Mestad

Alder: 43

Opprinnelig fra: Oslo

Fagområde: Menneskerettigheter

Antall timer på jobb i uken: Flere enn jeg liker å innrømme

Antall saker i retten siste år: Ingen

– Vi synger «Bømmelulu Bømmelo» til Indiana Jones-melodien hver gang vi kjører over de fantastisk flotte broene. Vi har alltid gjort det, så jeg tror ikke barna engang tenker over at det hører med når vi kommer dit.

I feriene elsker Mestad å reise omkring i Norge og oppleve den fine naturen. Da tenker hun over hvor heldige vi nordmenn er.

Opplevd verdens urettferdighet

Mestad har nok av stempler i passet fra andre land der hverdagen er en helt annen. Hun sitter igjen med sterke inntrykk fra tidligere reiser. Etter videregående dro hun på en ett års reise i Sør-Amerika.

– Jeg var på backpacking, blant annet i Ecuador, Bolivia, Chile og Argentina. Det var et kræsjkurs i hvor jævlig urettferdig verden er.

Hun trekker paralleller til erfaringene hun gjorde seg da hun jobbet i Rwanda-domstolen.

Da Mestad var advokat i Regjeringsadvokaten – en karriere som varte i over ti år – hadde hun et opphold på et halvt år i den internasjonale Rwanda-domstolen. Den ble opprettet av FNs sikkerhetsråd i 1994 for å straffeforfølge de mest ansvarlige under folkemordet i Rwanda i samme år.

Nærmere én million tutsier, politisk moderate hutuer og rundt tretti prosent av twabefolkningen ble drept over en periode på hundre dager i landet.

– Det gjorde voldsomt inntrykk. Et så brutalt og effektivt folkemord i moderne tid viser hvor sårbart alle samfunn er for de grusomste handlinger når man aksepterer at mennesker umenneskeliggjøres, basert på skillet mellom oss og dem.

– Jeg tenker veldig ofte på det. Vi lever et ganske skjermet liv i Norge, så jeg fikk sjokk da jeg kom så tett innpå, sier hun.

En menneskerettighetsforkjemper

Kanskje var det nettopp disse erfaringene som førte til at hun ble direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter over tyve år senere.

Ord som «rettsstat», «menneskerettigheter» og «demokrati» går ofte igjen når Mestad snakker. Hun jobber med det hun brenner for.

– Jeg føler at jeg har landet på et sted der jeg har klart å forene min hovedlidenskap juss med saker jeg oppriktig bryr meg om. Jeg jobber med rettsområder som ligger tett på de politiske beslutningene, som er veldig spennende, fordi jussen er et fabelaktig verktøy for å skape endring.

Mandat fra FN

Da NIM ble opprettet i 2016, forlot Mestad jobben i Regjeringsadvokaten og ble assisterende direktør. Tre år senere ble hun oppnevnt av Stortinget som direktør.

– Det opprettes sjeldent nye institusjoner med et så bredt samfunnsmandat i et etablert institusjonelt landskap. Det var en svært spennende, men vanskelig oppgave å ta fatt på.

– Det avviker litt fra de andre tilknyttede organene til Stortinget fordi mandatet vårt bygger på prinsipper fra FN. Vi er helt uavhengig, har egen post på statsbudsjettet og er ikke underlagt instruksjonsmyndighet fra noen, utover at vi må ivareta det lovfestede mandatet vi har fått. Institusjonen ble bredt evaluert etter fire år, og konklusjonen ble heldigvis at vi ivaretar dette på en god måte.

Aktiv i Fosen-saken

I forbindelse med Fosen-dommen som falt i Høyesterett i oktober 2021, skrev NIM en rekke kronikker, artikler og brev.

I mars i år avholdt institusjonen et møte med Olje- og energidepartementet og statsråd Terje Aasland hvor de blant annet uttrykte bekymring for den økende tillitskrisen mellom samiske miljøer og myndighetene.

Etter NIMs syn foregår det et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen, og menneskerettighetene krever at slike brudd repareres. Det innebærer blant annet at bruddet må opphøre.

– Vi har lenge utøvd vår rådgivningsfunksjon og påpekt at det ikke er stor nok bevissthet rundt den menneskerettslige terskelen som ligger i SP artikkel 27. Det har vært en flekkvis nedbygging av samiske områder som vi har påpekt lenge.

- Påpeker sjelden brudd i enkeltsaker

– Veldig mye av vår jobb er å sikre gode avveininger. Den beste måten å motvirke rettsliggjøring i form av inngripen fra domstoler, er at det gjøres gode menneskerettslige vurderinger fra lovgiver og i forvaltningsprosesser. Å bidra til det, er en hovedoppgave for oss.

– Det er sjeldent vi går ut og sier at det foreligger menneskerettighetsbrudd i en enkelt sak, men vi kommer ofte med forslag til forbedringer og innretninger av regler.

- Rettskildebildet er komplisert, og ofte er det tale om avveining av ulike rettigheter som står mot hverandre. Vi forsøker å bidra til at lovsaker som reiser menneskerettsspørsmål, best mulig ivaretar menneskerettslige krav - og dermed kan danne grunnlaget for god menneskerettslig etterlevelse i praksis.

Det hersker stor tvil om hva som vil bli vindmøllenes skjebne. Mestads fokus retter seg mot at myndighetene må ta lærdom av saken, slik at lignende situasjoner blir unngått i fremtiden.

– Myndighetene bør få til en god prosess og finne en løsning som bygger på utgangspunktet om at det har blitt gjort en feil. Man kommer ingen vei uten erkjennelse, sier hun.

- Uforpliktende klimalover

– Nå over til de faste spørsmålene. På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

– Vi har lenge pekt på behov for revisjon av straffegjennomføringsloven for å klargjøre de menneskerettslige kravene. En rekke viktige forslag ble sendt på høring før sommeren, og det er bra. Det er likevel mye som gjenstår. Gode soningsforhold krever også ressurser, forsvarlige bygningsforhold og nok ansatte som får de rammene de fortjener for å gjøre jobben sin.

– Vi må løse de nokså akutte utfordringene vi har i dag, særlig knyttet til soningsforholdene til innsatte kvinner, men også for innsatte med psykiske og somatiske lidelser som ikke får den helsehjelpen de har krav på. Uforsvarlige soningsforhold bidrar heller ikke til rehabilitering, som er et overordnet mål for den norske kriminalomsorgen.

– Vi har også anbefalt at klimaloven styrkes. I Norge har vi en svært uforpliktende klimalovgivning i forhold til veldig mange andre land. Med tanke på hvor alvorlig klimakrisen er, vil det være naturlig å styrke de rettslige instrumentene vi har for å gjøre noe med det.

- Rettigheter strekkes for langt

– Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?

– En av de største utfordringene er å få beslutningstakere til å forstå at menneskerettigheter er et viktig verktøy for å styrke demokratiske vurderinger, og ikke en trussel mot det demokratiske handlingsrommet.

– De senere årene har vi sett en utvikling i flere land hvor respekten for de bindende menneskerettighetene svekkes som følge av sterke motbevegelser. Noen av disse er verdibaserte eller regelrett autoritære. I noen land ser man for eksempel at autoritære bevegelser målrettet bygger ned uavhengige domstoler.

– Men noe av motbevegelsene handler også om motstand mot en opplevelse av at rettigheter strekkes for langt. Dette må man ta på alvor, ettersom menneskerettigheter aldri virker bedre enn den legitimiteten de til enhver tid har hos folk og politikere.

Hyller Erik Møse

– Hvem er ditt faglige forbilde?

– Erik Møse. Han er en levende legende.

Den tidligere høyesterettsdommeren, EMD-dommeren og nåværende lederen av FNs Ukraina-granskning, har for tiden kontorplass hos NIM. Det er en sann glede for institusjonens ansatte, forteller Mestad.

– Han har en evne til å bruke jussen på en kjølig måte, men likevel med et ekte engasjement. Hele hans karriere viser hvilken kraft kjølig juridisk analyse kan ha i møte med en dramatisk og tidvis irrasjonell verden. Både som dommer i Rwanda-domstolen, EMD og nå gjennom arbeidet med undersøkelseskommisjonen i Ukraina.

– Jeg vil også trekke frem arbeidskapasiteten hans, som er helt utrolig imponerende. I tillegg er han kanskje et av Norges aller hyggeligste mennesker.

LES OGSÅ:

- Selv om det er verre andre steder, kan ikke menneskerettsutfordringene i Norge relativiseres vekk

Elsker profesjonaliteten i advokatyrket

– Hva skulle du ønske du visste om advokatyrket da du var student?

– At det er større rom for å være seg selv enn jeg først trodde.

– Da jeg begynte som advokat, trodde jeg at man måtte være insisterende og bestemt. Senere har jeg funnet ut at jeg ble en bedre advokat ved å være litt tvilende, og åpne opp for at motpartens argumenter også er gode. På den måten adresserer man den samme tvilen som dommeren sitter med. At tvilen er en nådegave, er en erkjennelse som stadig vokser på meg.

– Det jeg elsker med advokatyrket er at man kan forholde seg profesjonelt til en konflikt, og skille mellom sak og person. At det er greit å være uenige, er et behagelig utgangspunkt. Hadde verden vært litt mer slik, ville det løst utrolig mye av den polariseringen man ser.

– Har du tatt et valg i din karriere som du har angret på?

– Nei. Jeg har fulgt den retningen jeg synes er interessant, og aldri tatt noen strategiske karrierevalg. Min rettesnor har vært å følge mitt engasjement, og det synes jeg har gått riktig bra.

– Jeg tror det kan være lurt å bytte perspektiver i blant, og ikke bli låst fast i et verdensbilde og én måte å tenke på. Alle har godt av å bli eksponert for noen som tenker helt annerledes, gjerne ved å bytte side av bordet. Jeg er takknemlig for erfaringen fra Regjeringsadvokaten, som gav meg mulighet til å skjønne statens perspektiver og interesser, og nå det blikket utenfra som jeg får i NIM. Jeg tror jeg har fått et større fundament av det. Man må ikke stivne, men bevege seg.

Forpliktelser på norsk jord

– Hva er drømmejobben for deg?

– Jeg har drømmejobben nå. Vi har et fantastisk givende, bredt og interessant mandat, og jeg jobber sammen med de aller dyktigste og fineste folkene. Men jeg ser også tilbake på tiden hos Regjeringsadvokaten med stor glede, ikke minst som følge av de fine menneskene som jobbet der og alle de spennende rettssakene. Kanskje har jeg bare vært heldig, men jeg tror veldig mange som har et genuint engasjement for jussen vil føle at de har en interessant jobb.

– Det er viktig for meg at jobben føles meningsfull, men det betyr ikke at man må jobbe med menneskerettigheter. Advokater og dommere som løser konflikter og holder rettsstaten gående, forvaltningsansatte som bidrar til at samfunnsstrukturene blir litt bedre hver dag, det er mange slike jobber. Og vi er heldige, tenker jeg, som har en utdannelse som kan brukes til så mye forskjellig.

– Vi trakk lykkeloddet da vi ble født – jeg tenker at det forplikter oss til bruker vårt hjørne og vår tid på kloden til noe bra.

Breivik-saken satte spor

– Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?

– Da jeg var en av to advokater for Anders Behring Breivik i hans søksmål mot staten for brudd på hans menneskerettigheter. Saken handlet om hans korrespondanse med omverden, og jeg måtte sette meg inn i mye av hans tankegods. Å forholde seg til alle de grusomme følgene den saken hadde for så mange mennesker, og hans mørke verdensbilde, gjorde sterkt inntrykk.

– Hvem i Norge fortjener en ufrivillig dukkert?

– Alle som ikke behandler barn ordentlig.

– Alle mann til pumpene

– Hva er din guilty pleasure?

– Når verden blir mørk, søker jeg tilflukt i romantiske komedier.

– Hvor går årets sommerferie?

– Den går til Bømlo, hytta på Sørlandet, og på biltur til Vestlandet for å nok en gang bli minnet på hvor spinnvilt vakker norsk natur er.

– Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

– Hva er vår tids viktigste sak?

– Og svaret på det er?

– Klimasaken.

– Om ikke annet, får vi håpe at sommerens hetebølger og branner viser behovet for at vi som kollektiv må trykke på den store røde knappen, slik man gjorde under pandemien. Vi trenger en delt kriseforståelse som igjen leder til konkrete tiltak, og en erkjennelse av at den grønne omstillingen vil koste.

– Norge har kuttet under fem prosent territorielt siden 1990, og det er vanskelig å skjønne hva planen er for å kutte femti prosent utslipp innen 2030 som er nødvendig for å nå 1,5 gradersmålet. Andelen klimafornektere i Norge er overraskende høy gitt hvor høyt utdannet vi er som folk. Den kognitive dissonansen er med andre ord utrolig høy, og det legges merke til internasjonalt.

– Nå er det alle mann til pumpene, alle må brette opp armene og gjøre det de kan fra de posisjonene og funksjonene de har. Det skylder vi barna våre. Klima og menneskerettigheter er noe NIM prioriterer høyt, fordi det er en klar beskjed fra FN at det er den høyst prioriterte menneskerettighetsutfordringen. Dette fordi klimakrisen vil påvirke nær sagt alle menneskerettigheter som retten til liv helse og eiendom, og for å ikke snakke om den flyktningkrisen vil vi se om vi ikke får dette under kontroll. Situasjonen veldig dramatisk, og vi har dårlig tid.