– Må få offentligheten og unge advokater til å forstå at vi ikke er «leiesoldater» for skitne klienter

– Ville firmaet ditt ha representert en israelsk klient nå? Jeg tror noen av dere ville si nei.

Det sa ordstyrer Lars Berge Andersen da han innledet til en debatt med tittelen «Advokaten som portvoktere» under Advokatforeningens representantskapsmøte i begynnelsen av mai.

Andersen sitter i representantskapets arbeidsutvalg, og er til daglig partner i SANDS.

I panelet satt managing partner i Thommessen, Sverre Tyrhaug, leder av juridisk seksjon i Kreftforeningen, Marianne Hammer, og den tyske professoren og advokaten Birgit Spiesshofer fra det globale advokatfirmaet Dentons i Berlin.

Sverre Tyrhaug mener at advokatbransjen til en viss grad kan takke seg selv for det økte presset.

– Vi har via våre egne nettsider prøvd å definere oss som grønne og bærekraftige. Vi har meninger, vi er transparente, og vi ønsker å bidra til en bedre verden. Kanskje vi ikke skal være så overrasket over at noen banker på døra og spør om vi vil støtte deres sak også, sa han.

– La oss drepe advokatene

Professor Birgit Spiesshofer, som har sentrale verv i både den europeiske og den internasjonale advokatforeningen, innledet med et foredrag om advokaters rolle som portvoktere.

Hun startet med å snakke om president Trumps angrep på advokatfirmaer som har representert klienter han ikke liker, som hans tidligere rival Hillary Clinton. Nylig slo en distriktsdommer fast at presidentordren mot advokatfirmaet Perkins Coie var grunnlovsstridig og ulovlig.

Dommeren, Beryl Howell, uttalte at ingen amerikansk president noensinne tidligere har utstedt presidentordrer som dette.

– Og så la hun til at Trumps strategi var like gammel som karakteren i Shakespeare-dramaet Henrik IV, som uttalte at «det første vi må gjøre, er å drepe advokatene».

Klassifiseres som «giftige»

Hva har så dette med oss å gjøre, spurte hun.

– USAs president Trump brukte portvokter-konseptet ved å identifisere advokater med deres klienter, og holder advokatfirmaer ansvarlige for negative konsekvenser av klienters handlinger på menneskerettigheter og miljø. Gjennom presidentordren ble advokatfirmaer kvalifisert som «giftige» fordi de representerte visse klienter som Trump mislikte, sa Spiesshofer.

I motsetning til i autoritære regimer som Tyrkia og Russland, blir ikke amerikanske advokater fengslet hvis de representerer klienter som blir ansett som fiender av regimet, påpekte hun.

– Men de blir fratatt sitt økonomiske grunnlag ved ikke bare å miste offentlige kontrakter, men også ved at deres klienter tvinges til å avslutte sine forhold til dem.

Sa nei til olje og gass

Spiesshofer fortalte at hun for en tid siden deltok i International Legal Ethics Conference, som ble avholdt i Amsterdam.

Der argumenterte en ung advokat som jobbet for en nederlandsk NGO sterkt for at det er uetisk for enhver advokat å representere olje- og gassindustrien.

– Han mente at å gi juridisk bistand til utvidelse av fossilbrenselsaktiviteter er i konflikt med våre juridiske, profesjonelle og etiske plikter, og derfor må unngås. Jeg var den eneste i panelet som forsvarte advokatens uavhengighet og at alle skal ha lik tilgang til rettssystemet.

Hun spurte så om hva Donald Trump har til felles med Danny.

– Begge identifiserer advokaten med klienten, ser på advokaten som en «muliggjører» av uønskede aktiviteter, og forsøker å forhindre advokaten i å representere uønskede klienter og saker.

KYC-policy

Advokaters portvokterrolle er ikke ny.

– Advokatfirmaer har implementert «kjenn din klient»-policyer, og bevisstheten om portvokterrollen har økt betydelig, sannsynligvis fordi advokater føler et press både fra sanksjonslover, anti-hvitvaskingslover og åpenhetslover. Samtidig anklages de i offentligheten for å være «tilretteleggere» av illegitim, uetisk eller ulovlig oppførsel fra sine klienter, sa Spiesshofer.

I mange europeiske land ønsker ikke unge advokater å jobbe for firmaer som de anser som uetiske, eller de oppfordrer partnere til ikke å jobbe for det de mener er «skitne» klienter, påpekte hun.

– Også organisasjoner i sivilsamfunnet navngir og «shamer» advokater og advokatfirmaer som representerer slike klienter. NGO’er presser på for at advokatfirmaer skal vedta bredere bærekraftsmål både for seg selv, sine leverandørkjeder og klienter.

Mange klienter krever – som en del av sine oppdragsavtaler – at advokatfirmaer legger frem dokumentasjon om hvordan de håndhever ESG-krav gjennom sine leverandørkjeder, inkludert sine øvrige klienter, fortalte Spiesshofer.

– Da står advokater overfor et dilemma, da de jo er bundet av taushetsplikten. Advokatfirmaet vil forsøke å forhandle frem at deres egne etiske retningslinjer aksepteres som likeverdige. I de fleste tilfeller, spesielt når klientene er underlagt strenge åpenhetslover som i Tyskland og Frankrike, og i fremtiden i alle 27 europeiske medlemsland, vil klientene insistere på at advokatfirmaet signerer deres etiske retningslinjer. Sanksjonen er enkel: Ingen ESG, ingen oppdrag.

Dette betyr i hovedsak at klientene definerer de etiske standardene advokatene må følge for å få oppdrag, påpekte hun.

Angrep på asyl-advokater

I Tyskland og Frankrike er advokater som jobber for asylsøkere blitt angrepet av innvandringskritiske grupper.

– Disse advokatene har blitt truet som «muliggjørere» eller til og med medskyldige i uønsket migrasjon. Systematisk å frata visse uønskede personer og organisasjoner juridisk bistand ved å identifisere advokaten med klientene og deres saker, er karakteristisk for alle autoritære regimer, som de i Tyrkia, Russland og Kina, og historisk også for nazistene og for McCarthy-tiden i USA, sa hun.

– Så selv om vi anser visse formål - som å redusere klimaendringer - som ønskelige, bør vi bevare advokatens uavhengighet i advokatens konstitusjonelle funksjon, fordi svekkelsen av denne kan utnyttes til andre, mindre ønskelige formål, sa hun.

Donald Trump hevder at han håndhever folkets vilje, og at hans anti-woke og anti-mangfoldsstrategier er i nasjonens interesse, understreket hun.

Både i den europeiske advokatforeningen (CCBE) og i den internasjonale (IBA) er disse spørsmålene blitt debattert i lang tid. Og hva skal advokatforeninger foreta seg?

Tause for lenge

– Skal de forsvare sine medlemmer i alle tilfeller ved å hevde at de bare oppfyller sin profesjonelle rolle? Skal de forsvare dem når de blir anklaget for å muliggjøre uønsket migrasjon, men ikke når de blir anklaget for å muliggjøre klimaendringer ved å gi juridisk rådgivning for utvinning av et oljefelt? Skal de opplyse offentligheten om at advokater er underlagt en rolle-spesifikk moral og ikke bør angripes når de gjør jobben sin?

Advokatforeninger har gjort for lite, mener hun.

– Etter min mening har advokatforeningene vært tause for lenge, spesielt offentlig – de er nå i forsvarsposisjon, og det er en kamp i oppoverbakke. Det er mange gode grunner til å forsvare alles tilgang til rettssystemet, og å opplyse offentligheten og unge advokater om advokaters spesielle rolle, og den spesifikke moralen knyttet til denne rollen, for å få dem til å forstå at vi ikke er «leiesoldater» for skitne klienter, men at det finnes prinsipper som er verdt å forsvare.

– Ekstremt viktig

Sverre Tyrhaug mener at det er «ekstremt viktig» at advokater støtter prinsippene i Birgit Spiesshofers innlegg.

– Vi ser hva som skjer i USA, og jeg spør meg selv hva jeg ville ha gjort, om det var jeg som var styreleder i advokatfirmaet Paul Weiss. Vi må trene på disse dilemmaene, så vi er forberedt, sa han.

Thommessen har ikke en «no go-list» over klienter som ikke skal rådgis, sa han, men har tiltak mot hvitvasking og gjør undersøkelser av hvem klienten er, før et oppdrag signeres.

– Vi har mange eksempler der vi har sagt nei til klienter – for eksempel hvis de vil bruke oss som lobbyister og vi ikke støtter saken. Et eksempel er at vi og mange andre advokatfirmaer sa at vi ikke ville ha russiske klienter etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Dette kan slå tilbake på oss. Nå har vi klienter som spør hvorfor vi var så tydelige da, men ikke er det nå overfor Israel og Gaza. Hva som er moralsk riktig, vil endre seg over tid.

Jon Wessel-Aas, medlem av representantskapet, mente at det er problematisk at norske advokater ikke vil påta seg oppdrag for russiske klienter.

– Dette brukes for alt der er verdt i Russland til å nekte folk advokathjelp, så jeg mener at vi undergraver vår egen rolle.

Tyrhaug synes det blir interessant å se hvordan de nasjonale advokatforeningene responderer.

– Det ville hjelpe hvis det kom en klarere veiledning til advokater om dette, og en visshet om at man har en forening som står støtt bak advokater som påtar seg upopulære saker, sa han.