Rømte fra voldelig eks: Høyesterett delt i synet på nødrett

Høyesterett avsa den 29. August dom i en sak om promillekjøring der tiltalte hevdet å ha handlet i nødrett. Tiltalte ble målt til 1,36 i promille én time etter kjøringen.

Domstolen skilte seg i dissens 3-2 om straffeutmåling, og om når det var handlet i lovlig nødrett.

Rømte fra voldelig eks

Saken gjaldt en kvinne som dro hjem til en tidligere kjæreste etter en kveld på pub. Ifølge dommen skal det tidligere kjæresteforholdet ha vært turbulent.

Ekskjæresten hadde også to kamerater på besøk. Alle tilstede var beruset, inkludert kvinnen.

På et tidspunkt begynte kvinnen og ekskjæresten å krangle. Dette ledet til at mannen kastet en ølboks på tiltalte som hun fikk i pannen. Krangelen ble avbrutt da en kompis av mannen grep inn, og den tiltalte dro hjem til en venninne.

Senere på kvelden dro tiltalte tilbake til ekskjæresten etter han hadde ringt og bedt om unnskyldning. Da kvinnen kom tilbake til ekskjæresten oppstod det en ny krangel. Denne gangen kastet han henne i bakken, og slo og sparket henne. Kvinnen ropte om hjelp, men det tok noe tid før en av kompisene til mannen ba han om å stoppe.

Kvinnen løp ut av huset og inn i bilen sin som stod parkert ca. 35 meter unna, før hun begynte å kjøre. Underveis skal mannen at han skulle drepe henne.

Kjørte fort i tettbygd strøk

Kvinnen kjørte hele veien til moren 1,2 kilometer unna. Hun skal ha akselerert fort, og ikke sett seg i bakspeilet på noe tidspunkt. En test kvinnen tok én time senere viste en promille på 1,36.

En politibil som var i samme område fikk øye på kvinnen og bestemte seg for å kjøre etter. Politimennene som kjørte forklarte at hun hadde holdt seg innenfor fartsgrensen på 50 km/t, men høyere enn det de syntes var forsvarlig i et tettbygd strøk. De oppfattet likevel ikke kjøringen som så spesiell at de stanset henne før hun kom frem til moren.

Kvinnen la først merke til politimennene da hun kom frem til moren. Hun fortalte dem om kvelden og beklaget gråtende at hun hadde kjørt ruspåvirket.

Spørsmålet for Høyesterett var om kvinnen kunne slippe straff som følge av nødrett.

Nødsituasjon uten rimelig handlingsalternativ

Høyesteretts flertall mente det var klart at kvinnen befant seg i en nødsituasjon da hun satte seg inn i bilen. De slo også fast at faren ved å bli værende var langt større enn faren hun utsatte omgivelsene for ved å kjøre. De vektla blant annet at det var gode kjøreforhold, og at hun ikke møtte andre trafikanter.

Flertallet slo i likhet med lagmannsretten fast at det ikke hadde vært aktuelt å kontakte andre naboer, fordi det ikke er sikkert om hun ville rukket det før mannen tok henne igjen. Det å låse seg inne i bilen for å tilkalle hjelp ble heller ikke sett på som et rimelig alternativ.

Høyesteretts flertall konkluderte derfor med at det forelå lovlig nødrett da kvinnen begynte å kjøre.

Brukte sjelden utsettelsesbestemmelse

Flertallet kom imidlertid til at nødsituasjonen var over da politiet begynte å følge bilen, noe de mente kvinnen burde ha oppdaget. Fra dette tidspunktet hadde hun derfor ikke handlet i lovlig nødrett.

Høyesteretts flertall mente at det var tale om en «forståelig overskridelse av nødrett i en panikkartet situasjon». Likevel var det uaktuelt med straffritak for overskridelse av nødrett etter straffeloven § 81. Grunnen var at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse etter at nødrettssituasjonen har gått over.

Flertallet brukte likevel bestemmelsen om utsettelse av utmåling av straff i straffeloven § 60. Det ble understreket at terskelen for bruk av denne skal være høy. Likevel kunne den anvendes i dette tilfellet på grunn av nærheten til tilfellene som dekkes av lovens § 81.

Høyesteretts flertall konkluderte derfor med at kvinnen skulle få utsettelse av straffen, med prøvetid på to år.

Mindretall ønsket fengsel

Mindretallet bestående av to dommere hadde et annet syn.

De mente kvinnen burde ha avventet situasjonen noe etter hun satte seg bilen. Dermed var ikke vilkårene for lovlig nødrett oppfylt da hun begynte å kjøre.

Mindretallet mente også at kvinnen burde oppdaget politibilen umiddelbart etter hun begynte kjøringen, og at nødrettssituasjonen da i alle fall var over.

Videre la de vekt på at det gjør seg gjeldende sterke allmenpreventive hensyn ved promillekjøring, og mente kjøringen var åpenbart farlig.

Mindretallet pekte imidlertid også på de samme formildende omstendighetene som flertallet. Konklusjonen deres ble dermed at kvinnen skulle idømmes 20 dagers betinget fengsel, med en prøvetid på to år.

Les dommen her.