Regjeringen lover årlig økning i rettshjelpssatsen 

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen kalte torsdag ettermiddag inn til et pressemøte sammen med Advokatforeningens leder Siri Teigum. Tilstede var også nestleder i Yngre Forsvarere, Oline Marie Ripnes.

- Sammen med Advokatforeningen har vi fått på plass en tredelt løsning. For det første en forskrift som sørger for at vi får en årlig prisjustering av det offentlige salæret. For det andre flytter vi budsjetteringen fra en post til en annen på statsbudsjettet, som gjør at vi vil få en høyere prisjustering.

- For det tredje foreslår vi for Stortinget i statsbudsjettet for 2026 at salæret økes med seksti kroner fra 1. januar 2026, sa justisminister Astri Aas-Hansen.

- Stor forståelse for kravene

Justisministeren sier at hun er veldig glad for å ha blitt enig med Advokatforeningen.

- Min grunnholdning har vært at så lenge vi klarte å snakke sammen, så var det håp om å bli enige. Slik har jeg tenkt som advokat, som dommer og som rettsmekler, og det er minst like viktig i den rollen jeg har nå, sier hun.

Hun sier at hun har hatt stor forståelse for Advokatforeningens krav.

- Det lå en avtale der fra før som jeg skulle følge opp. Jeg er veldig glad for at vi ble enige om hvordan vi skulle forstå og ivareta avtalen, sier Aas-Hansen.

Reagerte på ordet «prisomregning»

Advokatforeningen har kvesset med klørne etter at regjeringen i mars kom med forslag til ny salærforskrift: Forslaget kunne ikke sies å oppfylle avtalen som avsluttet advokatstreiken den 1. juli 2024, mente foreningen.

Det var særlig departementets forslag om at timesatsene skulle justeres årlig i tråd med prisomregningen av de budsjettpostene hvor utgifter til salær belastes, som fikk Advokatforeningen til å reagere.

Foreningen kalte begrepet «prisomregning» for uklart, og ikke mulig å kontrollere for utenforstående, og ba om at den årlige prisjusteringen i stedet ble knyttet opp mot konsumprisindeksen (KPI).

Også Salærrådet ga uttrykk for at prisomregning er et uklart begrep. 

Satsen flyttes til tilskudds- og kjøpspost 

Men nå har altså regjeringen som lovet kommet med et nytt forslag. Den budsjett-tekniske endringen innebærer at advokaters salær flyttes fra en såkalt 01-post til en 70-post i statsbudsjettet.

Mens 01-postene brukes til regjeringens egne driftsutgifter, brukes 70- postene til tilskudd og kjøp fra eksterne leverandører.

Dette grepet skal hindre at en økning i prisomregningen heller prioriteres til andre formål enn rettshjelpssatsen, noe som har skjedd i enkelte år tidligere, før dagens regjering tiltrådte.

Dette har derfor gitt en mindre økning i satsen enn prisomregningen på posten skulle tilsi.

Fra 1. januar 2026 foreslår regjeringen å øke satsen fra 1315 til 1375 kroner.

- Det er viktig for regjeringen å si at dette er en honorering av advokater, ikke en timebetaling som om det var lønn. Salæret skal dekke alle faste utgifter, og satsen skal først og fremst sikre at det rettssøkende publikum er trygge på at de får dyktige advokater til å hjelpe dem, sa Aas-Hansen.

- Hatt tidligere konflikter i bakhodet

- Har du vært redd for nye konflikter med advokatene?

- Det har ligget i bakhodet at advokatene tidligere har vist at de kan gå til aksjoner. Avtalen ble inngått før jeg ble justisminister, og det har vært viktig for meg i forhandlingene at det er en avtale vi står sammen om, svarer Astri Aas-Hansen.

- Nå er jeg veldig glad for at vi har funnet en løsning, og at advokatene er fornøyd med avtalen. De har også sagt at det ikke blir noen advokataksjoner, det er også viktig, selvfølgelig. Vi vet jo hvilke konsekvenser aksjonen i fjor fikk. Regjeringen har en kraftfull satsning på bekjempelse av kriminelle nettverk, og da er vi avhengige av at advokatene går på jobb, og ikke legger ned arbeidet, sier justisministeren.

- Nivået er fortsatt for lavt

Advokatforeningens leder Siri Teigum sier at Advokatforeningen er glad for at situasjonen ble løst gjennom forhandlinger.

- Advokatforeningen har grunn til å være godt fornøyd med at regjeringen nå følger opp den avtalen vi inngikk i fjor. Regjeringen har levert på den, både med forskriftsreguleringen som sikrer at nivået opprettholdes og vel så det, samt ved å vise vilje til å løfte satsen i den politiske prosessen, sier Teigum.

Advokatforeningen opplever at avtalen fra i fjor fullt og helt er tatt på alvor, understreker hun.

Når satsen økes fra nyttår til 1375 kroner, vil den fortsatt ligge lavere enn Salærrådets anbefalte sats ved inngangen til 2025, som var 1508 kroner.

- Nivået er fortsatt for lavt, og lavere enn vi har som mål, som er realverdien av Salærrådets anbefaling. Dette målet vil vi fortsatt jobbe for å få til. Vi kan ikke tape målet av synet, men hver enkelt etappe teller, og dette har vært en god etappe, sier Teigum.

Da departementet la frem utkastet til ny advokatforskrift i mars, var Advokatforeningen kritisk til enkelte av forslagene.

- Vi opplever at det er gjort justeringer som imøtekommer det vi har bedt om, sier Teigum.

- Sikrer et bærekraftig salær

Oline Marie Ripnes, nestleder i Yngre Forsvarere, er også godt fornøyd med avtalen med departementet.

- Avtalen er viktig og helt nødvendig for at vi skal klare å beholde de engasjerte og dyktige advokatene som vi har i dag. Vi har sett at i andre deler av bransjen går advokatenes lønninger oppover, og det har de ikke gjort for oss. Nå har vi fått en avtale som skal sikre et bærekraftig salær. En årlig prisjustering er det viktigste, sier Ripnes.

Hun tror hennes forsvarerkolleger vil være fornøyd med avtalen.

- Vi er ikke ferdige med å argumentere for at vi skal ha en god og bærekraftig sats, men nå er vi på riktig vei, sier hun.

- Reduserer risiko for vilkårlig underregulering

Ifølge Justisdepartementet har post 70-oppføringer i budsjettet hatt en høyere årlig økning enn 01-postene. 

Mens rettshjelpssatsen i snitt økte med 2,67 prosent årlig fra 2018 til 2025 som en 01-post, var økningen i snitt på 3,63 prosent på 70-postene.

Advokatforeningen har gjort beregninger som viser at dersom ordningen hadde vært gjeldende i den aktuelle åtteårsperioden, så ville satsen ha ligget om lag førti kroner høyere enn faktisk KPI.

Den foreslåtte forskriften gir en automatikk i justeringen som reduserer risikoen for politisk skjønn og vilkårlig underregulering, ifølge Advokatforeningen.

Økt med 27 prosent 

Forslaget om ompostering vil først ha virkning fra budsjettåret 2027, men effekten skal inntre fra 1. januar.

På pressemøtet opplyste Hansen at prisreguleringen vil komme i tillegg til den foreslåtte økningen på 60 kroner fra nyttår.

Hun sa også at Ap-regjeringen siden den tiltrådte har økt rettshjelpssatsen med hele 27 prosent.