Fondsforvalter får rekordstor erstatning etter uriktige anklager fra Økokrim

Erstatningen på totalt 212 millioner kroner skal være den høyeste noensinne etter urettmessig straffeforfølgning i Norge.

Økokrim var innledningsvis bare innstilt på å betale mannen en brøkdel av dette beløpet:

Etter å ha blitt frifunnet i både Oslo tingrett i 2018 og av Borgarting lagmannsrett i 2020, og Høyesterett deretter nektet anken fremmet, innstilte Økokrim på at mannen ikke burde tilkjennes erstatning i det hele tatt, subsidiært at den ikke burde overstige 25.000 kroner.

Statens sivilrettsforvaltning, på sin side, avslo i april 2022 forvalterens krav om erstatning for økonomisk tap, men tilkjente ham oppreisningserstatning på 40.000 kroner (TOSL-2023-63150).

Jobbet i oppkjøpsfond

Fondsforvalteren arbeidet i Triton, som er et av Europas største såkalte «private equity» fondsforvaltningsmiljøer, da han i juni 2017 ble siktet for markedsmanipulasjon og deretter for innsidehandel. 

Som følge av siktelsen mistet den anerkjente forvalteren jobben på dagen, uten rett til noen form for økonomisk godtgjørelse. Han ble også ekskludert fra partnerskapet i Triton.

Ni år senere har fondsforvalteren og staten inngått et forlik som ifølge Elden advokatfirma er historisk.

– Vår klient ble i realiteten fratatt både karriere og økonomisk grunnlag som følge av tiltalen. Erstatningen reflekterer størrelsen på det tapet han er blitt påført, sier advokat og partner Nadia Hall i Elden i en melding.

Vurderte om det forelå mistankepådragende atferd

Saken bekrefter at det er samfunnet, og ikke den som uskyldig utsettes for straffeforfølgning, som skal bære det økonomiske tapet som følger av feilvurderingene staten har gjort, påpeker hun.

Hun har representert fondsforvalteren i erstatningssaken mot staten, mens advokatene Anders Brosveet og Rasmus Woxholth representerte ham i straffesaken.

Etter at forvalteren ble strafferettslig frikjent, anla han sak med krav om erstatning og oppreisning etter uberettiget straffeforfølgning.

Oslo tingrett tok etter tvisteloven § 16-1 i første omgang stilling til om staten pliktet å betale erstatning, eller om erstatningen helt eller delvis skulle bortfalle som følge av såkalt mistankepådragende atferd fra hans side.

Retten kom frem til at staten pliktet å betale erstatning, en avgjørelse staten anket til Borgarting lagmannsrett.

 - Tiltalen basert på uriktig lovforståelse

I sin avgjørelse (LB-2024-197119) kritiserte lagmannsrettens Økokrims lovforståelse, og mente at beslutningen om å ta ut tiltalte mot fondsforvalteren, var «basert på både faktiske og rettslige misforståelser».

«Tiltalen synes å være basert på en uriktig forståelse av den reelle markedssituasjonen på tidspunktet for den anførte mistankepådragende handlingen», skriver Borgarting, og videre:

«Det er også etter lagmannsrettens syn mye som taler for at påtalemyndigheten da den første tiltalen ble tatt ut, bygget på en uriktig rettslig forståelse av forbudet mot markedsmanipulasjon i verdipapirhandelloven § 3-8 andre ledd».

Borgarting konkluderte slik:

«Når tiltalen synes å ha vært basert på både faktiske og rettslige feilvurderinger, er det lagmannsrettens syn at staten er nærmest til å bære de økonomiske konsekvensene den uriktige tiltalen hadde for A.» 

- Staten må holdes ansvarlig når systemet svikter

At statens aksepterte å betale erstatningen på 212 millioner kroner, viser at kravet er svært godt underbygget, poengterer Nadia Hall.

– Vår klient har hatt utholdenhet til å stå i saken over tid. Det er langt fra alle forunt. Etter møte med Økokrim står mange uskyldige uten både vilje og evne til å forfølge krav mot staten. Skal rettighetene være reelle, må også staten holdes ansvarlig når systemet svikter, sier hun.

Advokatfirmaet Elden viser til at Borgarting gir en «knusende karakteristikk av påtalemyndighetens beslutning».

- Det var denne beslutningen som utløste den omfattende skaden staten nå har måttet ta ansvar for. Økokrim tok ut tiltale for markedsmanipulasjon mot en fondsforvalter, uten å forstå hverken hvordan dette markedet fungerte eller hvordan de aktuelle reglene er å forstå. Allerede da tiltalen kom var vi sikre på at dette ville ende med frifinnelse, sier advokatene Anders Brosveet og Rasmus Woxholt i meldingen.

- Angrep saken med galt perspektiv

– Vi opplevde at verken Finanstilsynet eller Økokrim hadde tatt inn over seg at det var kommet et nytt EU-regelverk, som medførte at Økokrim tilnærmet seg saken fra et grunnleggende galt perspektiv. Under rettssaken ble det åpenbart at Økokrim ikke hadde forstått hvordan handel i høyrenteobligasjoner faktisk fungerer, sier Woxholt.

De to påpeker at staten var inneforstått med at tiltalebeslutningen ville påføre fondsforvalteren enorme økonomiske konsekvenser.

- Det er et livsverk som er lagt i grus, og som aldri vil la seg fullt ut reparere. Denne saken er nok et eksempel på at utilstrekkelig kompetanse og utilstrekkelige vurderinger hos påtalemyndigheten har en enorm skadeevne, sier Brosveet.

- Enorm belastning for ham og familien

Fondsforvalteren er lettet over at saken nå endelig er avsluttet, og over at staten endelig erkjenner ansvar for uretten som er begått, forteller Nadia Hall.

- Over en periode på ni år har belastningen for ham og hans familie vært enorm, og den kan aldri fullt ut kompenseres økonomisk, sier hun.

I en kommentar til NRK sier Økokrim-sjef Pål Lønseth:

– Vi forholder oss nå til den avgjørelsen som er kommet, både frifinningen i sin tid og forliket som nå er inngått, og tar det til etterretning.