Det må fortsatt etableres en særskilt advokatordning i fengsel

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet ble det i 2024 fattet rundt 4200 vedtak om utelukkelse og forlengelse. Det er liten grunn til å tro at det fattes færre slike vedtak i dag. Likevel tilhører det sjeldenhetene at innsatte benytter seg av retten til fritt rettsråd i saker om utelukkelse.

Undersøkelser fra Kontoret for fri rettshjelp viser at Statsforvalterne – med unntak av Statsforvalteren Trøndelag – til sammen kun har mottatt 48 henvendelser om fritt rettsråd i utelukkelsessaker siden ordningen ble innført i fjor sommer.

Vår erfaring er at innsatte generelt har et stort behov for rettshjelp og ofte behøver rettslig bistand for å klage på kriminalomsorgens vedtak. Det er derfor ingenting som tilsier at manglende vilje er årsaken til at innsatte i liten grad klager på vedtak om utelukkelse, eller benytter seg av retten til fritt rettsråd.

At ordningen er lite brukt er nok istedenfor en konsekvens av at den er lite kjent. I tillegg til at det i dag er opp til en allerede sterkt presset kriminalomsorg å sikre at de innsatte kommer i kontakt med en advokat som kan yte fritt rettsråd.

Fritt rettsråd brukes lite

I Prop. 103 L (2024 – 2025) ble anslått at forslagene om fri rettshjelp i straffegjennomføringssaker ville føre til merutgifter på rundt ti millioner kroner.

Når ordningen med fritt rettsråd brukes så lite som i dag, virker det lite sannsynlig at disse midlene faktisk vil bli brukt. Noe må derfor gjøres for å sikre at midlene som er satt av til rettshjelp, faktisk blir brukt til å sikre innsattes rettssikkerhet.

I 2025 fikk de spesielle rettshjelpstiltakene ekstrabevilgninger for å yte rettshjelp til innsatte. Som følge av dette kunne flere tiltak skalere opp virksomheten og yte rettslig bistand til langt flere innsatte enn tidligere. Dette medførte et løft for rettshjelpstilbudet til innsatte. Når disse bevilgningene ikke er videreført, vil dette tilbudet imidlertid ikke kunne opprettholdes.

Stort udekket rettshjelpsbehov

For å sikre at midlene som faktisk er satt av til rettshjelp til innsatte benyttes til dette formålet, kan eventuelle ubrukte midler i første omgang gis til de spesielle rettshjelpstiltakene. På den måten kan vi opprettholde de særskilte rettshjelpstilbudene til innsatte som ble etablert i 2025.

På sikt må det også etableres en særskilt advokatordning i fengsel slik det ble foreslått av Rettshjelpsutvalget i NOU 2020:5, og slik rettshjelpstiltakene i lang tid har tatt til orde for. Det er godt dokumentert at de innsatte har et stort udekket rettshjelpsbehov.

Videre er det klart at de har behov for rettshjelp innenfor en rekke sakstyper, ikke kun saker om utelukkelse og bruk av sikkerhetsseng og sikkerhetscelle. For at de innsattes rettigheter og rettssikkerhet skal ivaretas, er det derfor helt nødvendig å etablere en særskilt advokatordning.