salærforskriften
Salærrådet mener ordlyden i forslaget til salærforskrift er uklar
Synes Advokatforeningens forslag om inflasjonsjustering er godt. Og fastholder at et naturlig nivå for rettshjelpssatsen er 1508 kroner.
Tidligere høyesterettsdommer Arne Ringnes er leder av Salærrådet.
Foto: Høyesterett
Salærrådet - som ble oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet og Advokatforeningen i fellesskap tilbake i juni 2022 - har nylig kommet med sin årlige tilleggsuttalelse.
Uttalelsen skal ifølge avtalen avgis innen 30. juni året etter at forrige hoveduttalelse forelå. Både
hoveduttalelsen og tilleggsuttalelsen skal vektlegges av departementet ved de årlige
budsjettprosessene, ifølge avtalen.
Salærrådet viser til sin anbefaling fra i fjor høst, der det het at et naturlig nivå for rettshjelpssatsen ved inngangen til 2025 er på rundt 1508 kroner.
Rådet viser til at SSBs prisindeks for juridiske tjenester har økt mer enn den generelle inflasjonen, og til at Advokatforeningen har fremholdt at dette tilsier en økning av nivået.
Fastholder forslag om opptrappingsplan
Rådet viser videre til at det i fire tidligere uttalelser - både i 2022, 2023, sommeren 2024 og høsten 2024 - har pekt på behovet for å etablere en opptrappingsplan for justering av rettshjelpssatsen.
Salærforskriften § 2 første ledd
Slik er ordlyden i departementets forslag:
«Salær gis etter en timesats som fastsettes av Justis- og
beredskapsdepartementet. Timesatsen skal justeres årlig i tråd med
prisomregningen av de budsjettpostene hvor utgifter til salær belastes.»
Kilde: Høringsnotat, forslag til endring i salærforskriften
«Denne vurderingen fastholdes. Slik Salærrådet forstår det, har departementet
imidlertid ikke lagt til grunn noen opptrappingsplan», heter det i uttalelsen.
Hva betyr egentlig «prisomregning»?
I uttalelsen viser Salærrådet til departementets forslag om endring av salærforskriften § 2 første ledd, som ble sendt på høring i mars i år.
I høringsnotatet fra departementet foreslås det at departementet årlig skal justere
salærsatsen «i tråd med prisomregningen av de budsjettpostene hvor utgifter til salær belastes».
Salærrådet viser til at både i forbindelse med høringen, og i sitt innspill til Salærrådet, har Advokatforeningen pekt på at den foreslåtte formuleringen er uklar.
Det er spesielt ordet «prisomregning» som ikke er tydelig nok, mener foreningen.
«Hvilke faktorer inngår? Hvilke prisindekser benyttes? Hvilke kostnadselementer vektlegges? Vi håper å kunne få en tydeligere redegjørelse for hva dette innebærer i praksis, og at justeringsmekanismen sikrer at advokatenes inntektsnivå faktisk opprettholdes», uttalte Advokatforeningen da forslaget ble sendt på høring.
Salærrådet støtter Advokatforeningens synspunkt:
Dette er Salærrådet
Opprettet etter avtale mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2022.
Medlemmer av rådet er :
- Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
- Lagdommer Per J. Jordal etter forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet.
- Høyesterettsdommer Arne Ringnes etter forslag fra Advokatforeningen.
«Salærrådet var ikke høringsinstans i høringsrunden knyttet til
forskriftsendringen, men er enig med Advokatforeningen i at departementets forslag er uklart og
følgelig ikke egnet som grunnlag for årlig justering», heter det i tilleggsuttalelsen.
- Godt forslag å justere i tråd med konsumprisindeksen
Videre skriver Salærrådet:
«Som fremholdt i vår uttalelse 1. november 2024, er Salærrådets oppfatning at en årlig prisjustering
er et hensiktsmessig grep, og at departementet må avklare hvilket inflasjonsmål som skal benyttes
for en slik prisjustering. Vi peker her på at flere alternative inflasjonsmål er aktuelle. En
inflasjonsjustering i tråd med konsumprisindeksen, som foreslått av Advokatforeningen, er etter
Salærrådets syn et godt forslag.»
Ber om avklaring av egen rolle
Rådet viser til det nyoppnevnte utvalget - der Forsvarergruppens leder Mette Yvonne Larsen har fått plass - som skal utrede salærordningen og regelverket knyttet til ordningen.
«Det er positivt at det nå skal foretas en helhetlig gjennomgang av
salærordningen og regelverket, herunder stykkprisordningen og om det skal fastsettes egne regler,
godgjøringsmodeller eller satser for de ulike aktørene. Dette mandatet er i tråd med de anbefalinger
Salærrådet tidligere har gitt. Utvalgets mandat og utredning, som skal avgis innen utløpet av 2026,
reiser imidlertid spørsmål om hvilken rolle Salærrådet skal ha fremover. Partene bes om å gi sitt syn
på dette i forbindelse med hoveduttalelsen i 2025.»
