Venstre og MDG vil bruke 200 millioner på førstelinjetjeneste for rettshjelp 

Venstre foreslår å bruke drøye 415 millioner kroner ekstra innen justisfeltet.

I partiets alternative statsbudsjett, som legges frem i dag, foreslås en økt satsning på domstolene, på rettshjelp og på rehabilitering av innsatte.

Av de 415 millioner kronene foreslår Venstre å bruke nærmere to hundre millioner kroner på å etablere en førstelinjetjeneste for fri rettshjelp, mens 100 millioner skal gå til domstolene; både til å øke saksbehandlingskapasiteten og til digitalisering. 

Også MDG foreslår i sitt alternative budsjett å bruke to hundre millioner kroner nettopp på en førstelinjetjeneste for rettshjelp.

Reverserer tolke-kutt

I tillegg ønsker Venstre å reversere kuttet i tolkenes salærsats, øke støtten til rettshjelpstiltak, bruke femti millioner kroner på å styrke bemanningen i fengslene, samt 25 millioner kroner til psykisk helsehjelp til innsatte.

– Jeg er stolt over at Venstre velger å satse på rettsstaten, all den tid det er en av de viktigste bærebjelkene i et liberalt demokrati. Derfor er det desto mer skuffende at regjeringen kutter på akkurat dette området, sier Venstres justispolitiske talsperson, Grunde Almeland.

LES OGSÅ

Kutter rettshjelpstiltakenes budsjett med tjue prosent

– Særlig vil jeg trekke fram spesielle rettshjelptiltak. Regjeringen velger å kutte 20 millioner i støtten til organisasjoner som Jussbuss og Gatejuristen, som tilbyr rettshjelp til særlig utsatte personer og spiller en helt avgjørende rolle i å beskytte rettsvernet til mennesker i vanskelige situasjoner. Det vil Venstre rette opp i, sier Almeland.

Rettssikkerhet er ikke et privilegium for de få, men en rettighet for alle, påpeker han.

- Når regjeringen svekker denne grunnmuren, svekker de tilliten til hele rettsstaten. Venstre vil bygge den sterkere, ikke rive den ned, sier han.

MDG: - Begrunnelsen holder ikke vann

Også MDG reagerer på at regjeringen foreslår å kutte rettshjelpstiltakene med tjue prosent.

- Regjeringens kutt i den frie rettshjelpen må den ta ansvar for å rette opp i, når den har gått til valg på en styrking. Jeg og MDG har derfor forventninger om større gjennomslag enn kun å reversere disse kuttene, sier stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl, som sitter i justiskomiteen.

- Regjeringens begrunnelse for kuttene holder åpenbart ikke vann, når vi vet at det er de svakeste i samfunnet som vil møte stengte dører hos alle organisasjonene som gjør en enormt viktig innsats for de enkeltpersonene det gjelder, men også for samfunnet, sier hun.

Også SV vil øke bevilgningene til rettshjelpstiltakene, heller enn å redusere dem.

Følger ikke opp salærsats-punkt i programmet

Som Advokatbladet skrev før valget, heter det følgende i MDGs partiprogram for inneværende stortingsperiode: 

«MDG vil øke salærsatsene for straffesaker og fri rettshjelp i tråd med Salærrådets forslag.»

Men i partiets alternative forslag til statsbudsjett, er satsen ikke nevnt. 

- Vi har ikke gått bort fra det. Alternativt statsbudsjett følger opp mange, men ikke alle punktene vi har i partiprogrammet. Så salærsatsen har vi fortsatt ønske om å gjøre noe med, sier Stuestøl til Advokatbladet.

Justispolitikk ikke blant fem prioriterte satsningsområder

Selv om MDG nå taler varmt om å satse på rettssamfunnet, gjenspeiles ikke dette i partiets prioriteringer i forkant av budsjettforhandlingene.

Partiets fem viktigste krav er knyttet til å fase ut oljenæringen, å innføre et nasjonalt reisekort for kollektivtransport, stanse nedbygging av natur, øke klimabistanden til fattige land, og få på plass regler som sørger for at oljefondet ikke er investert i folkemord og okkupasjon, ifølge NRK.

Arbeiderpartiets Tuva Moflag, leder av finanskomiteen og finanspolitisk talsperson i Ap, forhandler nå med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG om neste års budsjett.