Kutter rettshjelpstiltakenes budsjett med tjue prosent

– Dette kuttet kommer til å gå ut over de svakeste i samfunnet. Det er asylsøkere, det er sosialhjelpmottakere som ikke får nok penger til mat og det er bestefaren som har blitt svindlet for hele pensjonen og har huset klart for tvangssalg.

Det sier Jacob Anker Eide, som er daglig leder i Jussbuss. Bakgrunnen er at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 har foreslått å kutte støtten til de frivillige rettshjelpstiltakene med omtrent tjue prosent.

Dette til tross for at Arbeiderpartiets partiprogram lovet en økning i støtte til disse tiltakene.

Tretti tusen klienter

Eide fungerer som talsperson for rettshjelpsalliansen i forbindelse med budsjettforslaget. Alliansen er en sammenslutning av ulike helt og delvis frivillige rettshjelpstiltak, og omfatter blant annet NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner).

Alliansen håndterer til sammen omtrent 30.000 saker hvert år, ikke medregnet Advokatforeningens rettshjelpstiltak Advokatvakten.

Kuttene som nå foreslås vil innebære strammere tider for tiltakene, forteller Eide.

– For Jussbuss' del ser vi det som sannsynlig at vi må kutte ned på antall medarbeidere, eller stramme inn åpningstidene. Et alternativ vi har vært inne på har vært å stenge om sommeren. I de to månedene har vi vanligvis rundt åtte hundre klienter.

Utvidet rettshjelp

I statsbudsjettet som nå er lagt frem begrunner regjeringen kuttet med at ordningen med fri rettshjelp utvides:

«Løyvinga til tilskotsordninga har auka betydeleg over fleire år, samtidig som det nå er vedteke endringar i rettshjelpslova som vil gjere at fleire personar blir omfatta av ordninga for behovsprøvd rettshjelp. Det er derfor rom for å redusere løyvinga på posten noko utan at det totale tilbodet til rettshjelp blir redusert.»

Flere saksområder omfattes av rettshjelpsordningen, for eksempel isolasjonssaker i fengsel. I tillegg økes inntekts- og formuesgrensene for hvem som får rettshjelp.

94 prosent ikke dekket

Utvidelsen av rettshjelpsordningen er likevel en mager trøst, mener Eide. Han viser til at svært få av tiltakenes klienter vil være dekket, selv med den nye ordningen. Blant annet faller mange fortsatt utenfor de prioriterte saksområdene i loven.

– Vi ser at 94 prosent av de vi hjelper i dag fortsatt ikke vil få fri rettshjelp med lovendringen. Vi har ikke nøyaktige tall fra de andre tiltakene, men erfaringen vår er at bildet ser likt ut der, sier Eide.

Stortingsgruppa lovet satsing

I forberedelsen til lovendringen påpekte blant annet Jussbuss i et høringsinnspill at endringene ikke ville komme brorparten av deres klientmasse til gode.

Under behandlingen i Stortinget viste Arbeiderpartiets medlemmer til den samme problematikken:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere høringsinstanser peker på at de foreslåtte utvidelsene av dagens rettshjelpsordning ikke i tilstrekkelig grad møter samfunnets behov. Disse medlemmer anerkjenner at det udekkede rettshjelpsbehovet fortsatt er stort, og viser til at Arbeiderpartiet vil fortsette å arbeide for å styrke den offentlige rettshjelpsordningen, slik at flere utsatte grupper får tilgang til nødvendig rettshjelp.»

Og videre:

«Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt program for stortingsperioden 2025–2029 også har vedtatt at man både vil styrke de frivillige rettshjelpstilbudene og tilby rettshjelpsveiledning til folk over hele landet i nærtjenestesentre.»

Uttalelsen peker på Arbeiderpartiets program for stortingsperioden 2025-2029 der styrking av de frivillige rettshjelpstilbudene står oppført som et eget kulepunkt.

Peker fortsatt på lovendringen

På spørsmål om hvordan disse uttalelsene kan forenes med budsjettet som nå foreslås, peker statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet på utvidelsen av rettshjelpsordningen.

– Med ny modell for økonomisk behovsprøvd rettshjelp vil flere få fri rettshjelp. Arbeiderpartiregjeringen mener derfor at det er rom for å redusere bevilgningen til spesielle rettshjelptiltak noe, uten at det totale tilbudet om rettshjelp blir redusert. Det er gjort store endringer på rettshjelpområdet som vil gjøre at flere får dekket utgifter til juridisk bistand, både gjennom ny modell for økonomisk behovsprøvd rettshjelp og ved å utvide ordningen med flere sakstyper, sier Gjul.