Lyd- og bildeopptak

Opptak under hovedforhandling må stoppes i rettspausene

DA ønsket at opptak i tingretten rulle uavbrutt gjennom hele rettsdagen for å forebygge at dommeren glemte å starte opptaket igjen etter pauser. Dette har fått Forsvarergruppen til å reagere. Nå bekrefter justisdepartementet at opptak i rettspauser ikke vil skje. 

Mette Yvonne Larsen
Publisert

I skrivende stund arbeider Domostoladministrasjonen (DA) med å rulle ut lyd- og bildeopptak i norske domstoler.

DA ønsket seg i utgangspunktet at opptakene i retten skulle gå uavbrutt gjennom hele rettsdagen - til frustrasjon fra advokatene. 

Nå bekrefter justis- og beredskapsdepartementet at det ikke skal gjøres opptak av rettspauser. 

- Opptaksplikten gjelder i dag i utgangspunktet bare for parts- og vitneforklaringer. Det skal derfor ikke gjøres opptak av rettspauser, og dette er dermed ikke en problemstilling i dag, kommenterer kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer. 

Advokatbladet har fulgt prosessen rundt lyd- og bildeopptak tett. Les flere saker her! 

Kollisjon med både taushetsplikt og privatliv

Forsvarergruppen har vært kritisk til opptak i retten fordi rettssalen brukes til både pauser og samtaler.

- Opptak i alle pauser vil medføre at partene er henvist til å snakke på gangen med hverandre, og der er det ofte andre personer, noe som kan sette taushetsplikten på spill. Det har skjedd en betydelig nedbygging av antallet advokatrom i de nye rettsbygningene, og da vil det ikke være noe rom hvor partene kan snakke uhindret, utdyper gruppens leder, Mette Yvonne Larsen. 

- For øvrig har både advokater og klienter rett til privatliv. Lydopptak av alt som skjer i retten når ikke retten er satt vil oppleves som en form for overvåking av både de profesjonelle aktørene og privatpersoner som befinner seg i salen. 

- Behov for endringer i reglene

I år er det ti år siden domstolene startet med prøveprosjekter for opptak av lyd og bilde under hovedforhandlingen i tingretten. 

Erfaringene fra prøveprosjektene har avdekket at det kan være behov for endringer i reglene om opptak, ifølge justisdepartementet. 

- Også senere utredninger og evalueringer har pekt på dette, for eksempel Straffeprosesslovutvalget i NOU 2016: 24 og Baneheiautvalget i NOU 2026: 3, sier Buer. 

- Departementet er opptatt av å legge til rette for et godt rettslig rammeverk for opptak i retten og har til vurdering eventuelle nye regler på området. Det er imidlertid for tidlig å si noe mer om hva dette eventuelt vil gå ut på.

Risikerer tap av opptak

DAs ønske om kontinuerlig opptak gjennom rettsdagen bunnet i praktiske forhold, forklarer kommunikasjonsdirektør Yngve Brox.

- Vi foreslo en slik løsning for å unngå at opptak ikke blir startet igjen etter pauser, slik at vi går glipp av store mengder opptak fra sakene, sier han. 

- Tanken var nok at det er en mindre ulempe at partene må ta hensyn til at opptaket går også i pausen, enn at vi mister mye av opptaket. Dommeren har allerede mye å passe på i forbindelse med gjennomføring av saker. 

Gjenstand for debatt

Regjeringen har bevilget 38 millioner kroner til en full digital sal med lyd og bilde på hvert eneste rettssted i Norge. Det vil si til 59 saler. Ved utkanten av 2027, skal alt utstyret været på plass, ifølge DA.

Denne våren var selve regelutformingen for gjenbruk gjenstand for debatt. I februar kom justiskomiteens innstilling, hvor flertallet gikk inn for at opptak som hovedregel skal, altså ikke kan, gjenbrukes under ankeforhandling. Da saken så ble behandlet på Stortinget i mars, fikk også en skal-regel flertall.

Samme måned ble det i tillegg nedsatt et utvalg som skal utrede lagmannsrettens funksjon og saksbehandling. 

– Formålet med å sette ned dette utvalget er å sikre et godt faglig grunnlag for hvordan vi bør regulere ankebehandlingen i lagmannsrettene for framtida, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen den gang.

Powered by Labrador CMS