Her er partienes justispolitiske hjertesaker

MDG og Venstre er de eneste to partiene som nevner rettshjelpssatsen i sine partiprogrammer. De store partiene bryr seg mest om gjengkriminalitet, mens småpartiene satser på rettshjelp og ruspolitikk. FrP nevner menneskerettigheter 15 ganger, men vil trekke Norge ut av urfolkskonvensjonen.

Advokatbladet har spurt alle de ni største politiske partiene om hva som er deres aller viktigste justispolitiske sak. Nedenfor kan du lese partienes svar.

Vi har også sjekket de ni partienes partiprogrammer for neste fireårsperiode for å undersøke hva partiene blant annet mener om spørsmål som å innføre en førstelinjetjeneste for rettshjelp, senke den kriminelle lavalderen, skille påtalemyndighet fra politiet, og hvor mange ganger partiprogrammene nevner ordene ytringsfrihet og menneskerettigheter - i alt ti punkter.

Under kan du lese partienes svar og standpunkter fra partiprogrammene.

Arbeidertpartiet: Rekruttering til gjengkriminalitet 

Medlem av justiskomitéen på Stortinget  Odd Harald Hovland: 

«Overordnet er det viktigste for Arbeiderpartiet dette valget å sikre trygghet for alle som bor i Norge. Derfor skal vi slå hardt ned på kriminaliteten og årsakene til kriminaliteten og gjøre mer av det som faktisk virker og ikke kortsiktig symbolpolitikk.

Det handler særlig om å styrke de etatene som er i første linje som politi, barnevern, Kriminalomsorgen med mere, og følge opp deres faglige innspill, og sikre at veien inn i kriminalitet aldri skal blir enklere enn det å komme i jobb, utdanning med videre.

Et særlig fokus vi har nå er tiltak som kan få stanset rekrutteringen av ungdom inn i organisert kriminalitet. Tre av de tingene vi gjør og tenker å forsterke er:

• Sikre midler og tilrettelegge for at kommunene i samarbeid med politiet kan ha kontinuerlig en- til en oppfølging av de unge vi vet er i risikosonen.
• Sørge for at de som har begått kriminalitet får en rask reaksjon gjennom hurtigspor i straffesakskjedene i alle politidistrikt.
• Fortsette å jobbe med å få opp inndragningen av kriminelt utbytte gjennom flere spesialister og endringer i regelverket. Det skal ikke lønne seg å være kriminell og det er viktig at vi også får fjernet statussymboler som biler, klokker mv fra de kriminelle.»

FrP: Kamp mot gjengkriminelle

Leder for justiskomiteenpå Stortinget Helge Andre Njåstad:

«For FrP er det aller viktigste i justispolitikken å gi folk tryggheten tilbake. I dag ser vi mer vold, gjenger som rekrutterer ungdom, svindel og ID-tyveri i kraftig vekst, og utenlandske kriminelle nettverk som har etablert seg i alle politidistrikt. Vi må handle nå for å forhindre svenske tilstander, der kriminelle gjenger setter dagsorden og ærlige folk må leve med frykt.

Derfor vil vi styrke politiet slik at Norge kan ha tre politifolk per tusen innbyggere på sikt, og sikre flere synlige patruljer i gatene. Vi vil bruke visitasjonssoner der gjenger dominerer, og ha strengere straffer som både virker avskrekkende og rehabiliterende. 

For de groveste forbrytelsene må maksstraffen heves til 50 år, og gjentatte volds- og sedelighetsforbrytere må ikke slippes raskt ut igjen. Samtidig vil vi øke bruken av omvendt voldsalarm slik at det er gjerningsmannen og ikke offeret, som må bære byrden.

FrP mener rettsstaten må ha ryggrad og sende tydelige signaler for hva som er uakseptabelt. Loven skal først og fremst beskytte vanlige folk, ikke de som lever av kriminalitet og gjentatte lovbrudd»

Høyre: Bekjempelse av gjengkriminelle

Justispolitisk talsperson Mari Holm Lønseth:

«Det viktigste for Høyre er kriminalitetsbekjempelse. Det involverer minst tusen flere politifolk, en satsing på påtalemyndigheten og hurtigspor i domstolene for ungdom innen sommeren 2026. Vi må ha raskere og strengere reaksjoner mot dem som bryter loven og utsetter andre for lovbrudd. Høyre skal ta tryggheten tilbake - alle skal være trygge i Norge.

Vi må i større grad hensynta samfunnsvernet i reaksjoner mot lovbrytere, og vi må oppklare flere lovbrudd. Slik ting har utviklet seg de siste årene, risikerer tilliten til myndigheter og politi å bli varig svekket. Vi kan ikke havne i en slik situasjon. Derfor er en styrking av politiet, og å sikre et moderne politi med rett fagkompetanse den viktigste justispolitiske saken for Høyre.»

SV: Tilgang til domstolene

Stortingsrepresentant og jurist Andreas Sjalg Unneland:

«For SV er rettssikkerhet helt grunnleggende. Folk må ha reell tilgang til domstolene – uansett lommebok. Derfor har vi løftet fri rettshjelp og styrket domstolenes budsjetter, men vi er ikke i mål. Nå må stykkprisen opp, ellers får vi en rettshjelpslov uten advokater som vil ta sakene. Rettssikkerhet kan ikke være et luksusgode – det er selve kjernen i rettsstaten.»

Rødt: Kriminalomsorg og asylsøkeres rettssikkerhet

Justispolitisk talsperson Tobias Frevland Lund:

«Rødt har jobbet særlig med to veldig viktige saksfelt: Å gjenreise norsk kriminalomsorg, og asylsøkeres rettssikkerhet.

Rødt har lenge jobbet for en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap og oppholdstillatelser, at barns beste skal være det avgjørende hensynet i saker der barn er berørt, og for innføring en topartsprosess i Utlendingsnemnda og flere nemndsmøter med personlig oppmøte.

Kriminalomsorgen er i en dyp krise, og dette går hardt utover de ansatte og de innsatte. Ansatte opplever en arbeidshverdag som ikke er til å leve med og en bemanningsgrad som er kritisk lav. Innsattes rettigheter, som krav på meningsfylt samvær og tid utenfor cella, får svi som resultat. Rødt har derfor fremmet en rekke forslag i Stortinget for å gi kriminalomsorgen et nødvendig løft, til det beste for ansatte og innsatte, og vi har prioritert dette i våre alternative budsjetter. Blant annet gjennom å styrke bemanningen, og en forpliktende opptrappingsplan for å løse bemanningskrisen. Vi har også støttet og jobbet for en førstelinjetjeneste for innsatte i fengsel»

Senterpartiet: Totalberedskap

Justispolitisk talsperson Else Marie Rødby:

«Den overordnede viktigste saken framover, er å styrke den nasjonale sikkerheten og samfunnets sivile motstandsdyktighet. Forsvar og sivil beredskap henger tett sammen og fordrer et sterkere sivilt-militært samarbeid. 

Justissektoren er svært sentral i dette arbeidet– både nasjonalt, regionalt og ikke minst lokalt. 

I tillegg til å styrke politiet og øke kapasiteten i Sivilforsvaret, er det avgjørende viktig at rettssikkerhetsdimensjonen ivaretas i totalberedskapsarbeidet. Behovet for å styrke landets totalberedskap har over flere år vært en kampsak for Sp. 

I regjering har vi både satt ned Totalberedskapskommisjonen og lagt fram Totalberedskapsmeldingen, med formål om å styrke Norges samlede evne til å håndtere kriser og krig. I den kommende stortingsperioden vil oppfølgingen av meldingen med implementering av en lang rekke tiltak, ha høy prioritet.»

MDG: Hjelp, ikke straff

Justispolitisk talsperson Oda Sofie Pettersen:

««Hjelp - ikke straff». FrP er på fremmarsj, og foreslår både å senke den kriminelle lavalderen, doble straffer og økt maksstraff. KrF har gjort det til sin viktigste valgkampsak å holde fast ved kriminalisering av rusavhengighet. Og i kriminalomsorgen sviktes innsatte når politikerne år etter år ignorerer behovet for økte ressurser.

Det føles livsviktig at justispolitikken i Norge beveger seg bort fra straffelinjen, og fokuserer på det som forskningen er tydelig på at fungerer - innsatte, ungdomskriminelle så vel som rusavhengige - nemlig hjelp.»

KrF: Narkotika skal være ulovlig

Justispolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad:

«For KrF har narkotikapolitikken vært den mest sentrale justispolitiske saken det siste året. Vi har vært tydelige på at narkotika fortsatt må være ulovlig i Norge, samtidig som unge og sårbare mennesker skal møtes med hjelp, enten pedagogisk eller helsemessig. Det må finnes en reell oppdagelsesrisiko for dem som velger å bruke rusmidler til rekreasjon, ellers uthules lovverket.

Etter Riksadvokatens rundskriv for noen år tilbake har politiet selv pekt på uklarheter, og derfor satte vi oss tidlig og grundig inn i Rushåndhevingsutvalgets utredning. Den pekte i stor grad i samme retning som vårt ståsted: en balansert politikk som både forebygger og setter grenser. 

Dessverre har feltet vært preget av symbolpolitikk, som når regjeringen valgte å flytte lovgivningen inn i legemiddelloven for å «unngå stigmatisering». Jeg mener vi hadde vært langt bedre tjent med en saklig debatt om hvordan vi best kan verne ungdom, redusere skade og sikre rettssikkerhet.»

Venstre: Beskytt rettsstaten, økt rettshjelpssatsen

Justispolitisk talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik:

«Å beskytte og bevare rettsstaten er en av Venstres viktigste saker. En sterk rettsstat er grunnlaget for tillit, frihet og likebehandling – men den kan ikke tas for gitt. Et område som krever akutt oppmerksomhet er rettshjelpssatsen. Advokater må være villige til å ta oppdrag etter offentlig salærsats for at rettsstaten skal fungere. Når satsen i dag er for lav og ikke bærekraftig, setter vi rettssikkerheten i fare. Og det er den enkelte borger – den som står alene mot systemet – som rammes hardest.»