SV hamrer løs mot kutt i rettshjelpstiltakene

– Vi kan ikke akseptere at mennesker med lav inntekt, mennesker i sårbare livssituasjoner, og utsatte grupper mister tilgangen til helt grunnleggende rettigheter fordi regjeringen kutter i rettshjelpen.

Det sier  stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson i SV, Mirell Høyer-Berntsen, i en pressemelding. Bakgrunnen er at SV foreslår styrking av rettshjelpstiltakene i sitt alternative budsjett, som ble lagt frem i går.

Høyer-Berntsen er nyvalgt stortingsrepresentant for Vest-Agder, og sitter i familie- og kulturkomiteen. Hun har en bachelor i rettsvitenskap og master i ledelse, og har jobbet i NAV.

SV har ingen representanter i justiskomiteen i inneværende stortingsperiode. 

Kuttet tjue prosent

I budsjettforslaget for 2026 kutter regjeringen tilskuddene til rettshjelpstiltakene med omtrent tjue prosent - en sum på rett under tjue millioner kroner.

I regjeringens budsjett begrunnes kuttet med nylig vedtatte endringer i rettshjelpsloven, som gjør at flere omfattes av ordningen med fri rettshjelp. I budsjettforslaget til regjeringen står det:

LES OGSÅ:

Kutter rettshjelpstiltakenes budsjett med tjue prosent

«Løyvinga til tilskotsordninga har auka betydeleg over fleire år, samtidig som det nå er vedteke endringar i rettshjelpslova som vil gjere at fleire personar blir omfatta av ordninga for behovsprøvd rettshjelp. Det er derfor rom for å redusere løyvinga på posten noko utan at det totale tilbodet til rettshjelp blir redusert.»

Som følge av lovendringen ble flere saksområder  omfattet av ordningen, blant annet isolasjonssaker i fengsel. I tillegg ble inntekts- og formuesgrensene for rettshjelp økt.

Mange fortsatt utenfor

Rettshjelpsalliansen, en sammenslutning av ulike rettshjelpstiltak, har tidligere slått alarm om kuttene.

Daglig leder i Jussbuss, Jacob Anker Eide, har fungert som talsperson for alliansen i arbeidet med statsbudsjettet. Han fortalte til Advokatbladet tidligere i november at rundt 94 prosent av Jussbuss' klienter fortsatt ikke vil ha tilgang på rettshjelp etter lovendringen Stortinget har vedtatt.

Eide peker blant annet på at mange saksområder faller utenfor ordningen.

– Det er for eksempel de som får avslag på sosialstønad, saker om ID-tyveri og husleiesaker. Dette er saker av stor velferdsmessig betydning for folk, men som ikke prioriteres i rettshjelpsloven.

SVs Høyer-Berntsen peker på de samme tendensene.

– Selv etter endringene i loven, faller mange utenfor lovens prioriterte områder. I tillegg er egenandelen et hinder for mange. Når regjeringen kutter, tvinges rettshjelptiltakene til å redusere bemanning og kutte i oppsøkende arbeid. Rettshjelptiltakene har ropt høyt varsko om at dette vil være katastrofalt for dem, og ikke minst for de som trenger tjenestene deres

– Mye for pengene

Eide mener tiltakene er kostnadseffektiv politikk.

– Mange av tiltakene er i stor grad drevet av frivillighet. I Jussbuss får medarbeiderne i realiteten bare betaling for omtrent tretti prosent av tiden de jobber, i tillegg tar folk opp studielån for å få det til å gå rundt. I Kirkens Bymisjon jobber folk gratis to dager i uken. Da får man veldig mye ut av pengene, sier han.

Eide får støtte fra Georg Schjerven Hansen. Han er daglig leder for Kontoret for fri rettshjelp, som tilbyr gratis rettshjelp fra sine kontorer i Storgata i Oslo. 

Med større tilskudd mener han kontoret kunne finansiert en gratis nasjonal telefon for førstelinje-rettshjelp. Han viser blant annet til en rapport Justis- og Beredskapsdepartementet avga i 2023.

– Den gangen antok de at det ville koste rundt ni millioner dersom Kontoret for fri rettshjelp skulle drevet en gratis førstelinjetelefon. Summen hadde nok neppe vært spesielt mye høyere i dag.