– Fortjener like mye oppmerksomhet som årstalen til Norges Bank

Torsdag kveld var det duket for Advokatforeningens 22. årstale på Grand Hotel i Oslo.

Rundt to hundre personer var til stede da leder av Advokatforeningen, Siri Teigum, gikk på talerstolen.

Temaet for årets tale var digitaliseringens betydning for rettsstaten. Teigum trakk blant annet frem hvordan digitalisering utfordrer norsk lovgivningstradisjon, og hvor galt automatiserte prosesser i forvaltningen kan bære av sted.

Blant gjestene som var til stede på Grand, var høyesterettsdommerne Cecilie Østensen Berglund og Tonje Vang. De berømmet årets tale for å være svært aktuell.

– Jeg synes det var en god tale. Teigum fremhevet at vi må ha en retning i den digitale utviklingen, og pekte blant annet på viktigheten av å ha en koordinert og helhetlig identitetsforvaltning. Dette er viktige poenger. Jeg tror mange i salen kan kjenne seg igjen i denne problematikken, sier Vang.

At digitaliseringen kan utfordre den norske lovtradisjonen, mener Østensen Berglund er et viktig innspill å ta med seg.

– Dette gjelder både på godt og vondt. På en del områder kan det føre til at regelverket blir klarere og enklere å forholde seg til, spesielt for ikke-jurister. På den andre siden risikerer man å miste noe av den fleksibiliteten som vi har satt så stor pris på ved vår lovtradisjon. Jeg synes det var et viktig tema, og noe som definitivt bør diskuteres videre. 

Mener det er behov for grundigere testing

Også leder av Yngre Advokater i Advokatforeningen, Astrid Rød, mener aktualiteten var en styrke ved årets tale.

– Jeg synes den var veldig inspirerende. Det er bra at Advokatforeningen er fremoverlente, og tar digitalisering på alvor.

I talen viste Teigum til en undersøkelse gjort av Riksrevisjonen som viser at bare tretten prosent av forvaltningens KI-systemer som har direkte betydning for enkeltpersoner er testet for risiko for skjeve utfall. Dette overrasket Rød.

– Jeg ble overrasket over hvor lite man tester KI-modellene. Jeg mener man er nødt til å gjøre grundigere kontroller før man setter systemene ut i livet der det vil få reelle konsekvenser for enkeltmennesker. 

– Heller kaldt vann i blodet på KI

Advokat og leder av Forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, roste Teigum for gjennomføringen av talen.

– Jeg synes temaet var veldig spennende. Det var et litt utradisjonelt valg med hensyn til advokatbransjen, men det er virkelig relevant i vår tid. Talen heller litt kaldt vann i blodet på KI-entusiasmen som har vært svært tilstedeværende den siste tiden. Den er også et signal om at man må være forsiktige i bruken av KI. Personlig er jeg nervøs for hvilken vei dette vil bære fremover.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Gunn Karin Gjul (Ap), mener Teigum klarte å få frem både bredde- og dybdekunnskap. 

– Jeg synes det var en god tale som berører den nye hverdagen vi nå står i. Jeg tror at et av de viktigste temaene å ta med seg fra denne kvelden, er utviklingen av digitaliseringsvennlig regelverk. Vi må forstå at det blir regelverk som kanskje er mindre basert på skjønn, og mer firkantet. Dette synes jeg Teigum fikk frem på en god måte – vi taper noe på veien i utviklingen.

Høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger forteller at han synes talen berørte flere viktige elementer, og sier at han tror den digitale utviklingen fremover vil stille krav til at rettssikkerheten ivaretas på et tidligere stadium.

– Jeg tror teknologien vil føre til en mentalitetsendring. I dag sikres rettssikkerheten i forbindelse med det enkelte vedtak som fattes. Slik kommer det fortsatt til å være. Men i tillegg tror jeg det kommer til å bli mer forhåndskontroll av rettssikkerhetselementene i forbindelse med blant annet programmering. Dette vil kreve et nært samarbeid mellom kompetente jurister og teknologer. 

– Fortjener like mye oppmerksomhet som Norges Banks tale

– Talen fortjener like mye oppmerksomhet som Norges Banks årstale, sier advokat og daglig leder i advokatfirmaet Gisvold, Marius Gisvold.

– Jeg er veldig fornøyd med årets tale, den var både god og relevant. Hvert år blir jeg like imponert over det grundige arbeidet som legges ned av Advokatforeningen.

Trygve Staff, advokat og partner i advokatfirmaet Staff og leder av Oslo krets, sier Teigum berørte flere spørsmål som bør følges opp videre. 

- Tematikken er krevende, men talen var etter mitt syn veldig god. Mye av det som kom frem mener jeg det er viktig at debatteres videre. For min egen del er jeg spesielt opptatt av utforingene knyttet til ID-kontroll og domstolene.

– Hodeløs digitaliseringsiver

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, synes talen fikk frem spennet mellom potensialet og utfordringene ved kunstig intelligens.

– Det var tankevekkende. Jeg har ikke tenkt på at digitaliseringen kan påvirke vår rettstradisjon. Dette er et interessant poeng og fører til at man må spørre seg om teknologien vil føre til et paradigmeskifte også for rettsstaten, og i så fall på hvilken måte? Det fikk meg til å tenke på konsekvensene av iveren for digitalisering.

I likhet med Eikefjord, stiller også førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Katrine Rong Holter, spørsmål ved digitaliserings-trenden.

– Jeg er positivt overrasket over vinklingen. Jeg opplever at det nærmest er en hodeløs digitaliseringsiver i samfunnet i dag. Derfor er det bra at det ble løftet frem at det er et retningsvalg. Det er ikke nødvendigvis gitt at mer digitalisering er løsningen, og kanskje burde vi i det minste diskutere dette premisset før vi setter i gang.

– Må være på vakt

Krimkommentator i TV2 og redaksjonssjef for «Åsted Norge», Olav Rønneberg, forteller at han kjenner igjen problemstillingene som ble berørt fra egen bransje.

– I talen var det flere skremmende eksempler, som viser at det er viktig å være på vakt når man tar i bruk teknologi og kunstig intelligens. Disse utfordringene gjør seg også gjeldende i norske redaksjoner. Vi skal benytte oss av teknologi, men vi må være på vakt og passe på at vi ikke glemmer at menneskelig behandling fortsatt er viktig.