Direktør i NIM Adele Matheson Mestad på scenen på Sentralen i Oslo.
Direktør i NIM Adele Matheson Mestad på scenen på Sentralen i Oslo.

- Selv om det er verre andre steder, kan ikke menneskerettsutfordringene i Norge relativiseres vekk

- Så lenge innsatte i norske fengsler får sine rettigheter krenket, rusmisbrukere møtes med stigma som preger måten vi som samfunn sikrer deres rettigheter på og så lenge vi har et historisk høyt antall saker i EMD om norsk barnevern, kan ikke Norge hvile i forestillingen om å være best i verden, sier direktør Adele Matheson Mestad i NIM.

Publisert

I forrige uke inviterte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til et seminar på Sentralen i Oslo i forbindelse med fremleggelsen av NIMs årsmelding for 2021. Temaet var «Menneskerettighetsåret 2021» –nok et år der menneskerettighetene ble satt på prøve, ifølge NIM-direktør Adele Matheson Mestad.

Hun innledet seminaret med å kaste et blikk tilbake på menneskerettsbildet i Norge og Europa.

- Selv om situasjonen i Europa er dramatisk og fortvilende, har vi i NIM primært et nasjonalt prisme i vårt arbeid. Det følger av NIMs mandat at vi skal fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Dette kan ikke gjøres uten å løfte blikket, vel vitende om at Norge er et fyrtårn i internasjonal sammenheng på dette feltet. Vi har pallplass på alle samfunnskåringer: Vi leder Rule of law-indeksen, Freedom of the world-indeksen, Democracy-indeksen og lykkeindeksen – på sistnevnte kun slått av Finland.

Adele Matheson Mestad.
Adele Matheson Mestad.

- Men selv med dette utgangspunktet helt klart for oss, kan vi likevel ikke relativisere vekk de menneskerettighetsutfordringene vi har i Norge. Selv om det er verre andre steder, har vi også utfordringer hos oss som må løses én etter én, sa Mestad.

- Minoritetene taper

I årsmeldingen retter NIM søkelyset mot noen utvalgte temaer og problemstillinger som de mener Stortinget bør være ekstra oppmerksomme på. Det fremmes også enkelte anbefalinger, der noen av disse forutsetter en bestemt løsning, mens andre gir uttrykk for mer overordnede målsettinger. Flere av disse temaene har en side mot mindretallsvernet.

- Historien har gang på gang vist oss at demokrati ikke alltid er en tilstrekkelig garanti. Minoritetene risikerer å tape når myndighetsutøvelsen bare har flertallets briller på, slik at mindretallets interesser ikke blir tatt nok hensyn til når politikken utformes. En viktig del av menneskerettighetenes funksjon er derfor å beskytte sårbare grupper, forklarte Mestad.

Både rusmisbrukere som utsettes for uforholdsmessig tvangsbruk og innsatte i norske fengsler, ble trukket frem som eksempler på slike sårbare grupper med en forhøyet risiko for menneskerettskrenkelser.

NIMs anbefalinger:

1. Soningsdyktighet, isolasjon og tvangs- bruk i fengsel

Stortinget bør be regjeringen om å:

  • utrede om terskelen for soningsdyktighet i tilstrekkelig grad sikrer at den innsatte vil kunne håndtere soning, og om rettssikkerhetsgarantiene for å vurdere soningsdyktighet før og underveis i soningen er tilstrekkelige.
  • komme tilbake til Stortinget med en tidsplan for gjennomgangen av regelverket om utelukkelse fra fellesskap og bruk av tvang i fengsel samt lovhjemmel for helsepersonells oppfølgning av isolerte innsatte.


2. Klima og menneskerettigheter

  • Stortinget bør be regjeringen om å utrede endring av klimaloven for å lovfeste 1,5-gradersmålet og forplikte til spesifiserte årlige utslippskutt fram til nullutslipp innenfor et nasjonalt karbonbudsjett.


3. Enslige mindreårige asylsøkeres omsorgstilbud

  • Stortinget bør be regjeringen om å utarbeide et lovforslag om å sikre enslige mindreårige asylsøkere over 15 år et omsorgstilbud som både kvalitativt og rettighetsmessig er likeverdig med det tilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og øvrige barn som det offentlige har omsorgen for.


4. Urfolks vern mot naturinngrep

Stortinget bør be regjeringen om å:

  • tydeliggjøre, gjennom lovgivning eller andre reguleringer, de relevante vurderingstemaene etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 for å bidra til gode menneskerettslige vurderinger i forvaltningen.
  • vurdere om man bør tillate utbygging i reinbeiteområder før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart.


5. Menneskerettigheter og nye teknologier

- Norge i «versting-klassen» på barnevernsfeltet

Også barn blir regnet som en av de mest utsatte gruppene for menneskerettsbrudd i Norge, ifølge Mestad.

- Norge har historisk mange saker mot seg om norsk barnevern i EMD. I 2021 avsa EMD ti dommer mot Norge, og Norge ble dømt for EMK-krenkelser i seks av disse sakene. Alle seks omhandlet barnevern.

- Samlet hadde Norge ved utgangen av 2021 blitt felt i til sammen 14 barnevernssaker. Sett i lys av at EMD totalt har avsagt 65 dommer mot Norge, og at staten gjennom hele domstolens historie er blitt felt i 43 av disse, så er 14 domfellelser på ett rettsområde et ganske oppsiktsvekkende tall, påpekte Mestad.

Norge må komme seg ut av denne «versting-klassen» på barnevernsfeltet, understreket hun.

- Det finnes ingen quick fix på dette, men den nye barnevernloven gir et godt utgangspunkt for den nødvendige og langsiktige snuoperasjonen. Den vil samtidig kreve en målrettet satsing, ressurser, kompetanse, koordinering og styrket rettssikkerhet i lang tid fremover.

- Så lenge innsatte i norske fengsler får sine rettigheter krenket, rusmisbrukere møtes med stigma som preger måten vi som samfunn sikrer deres rettigheter på og så lenge vi har et historisk høyt antall saker i EMD om norsk barnevern, kan ikke Norge hvile i forestillingen om å være best i verden, sa Mestad.

«Overvåkningskapitalisme» og klimakrise på agendaen

Et annet område som ifølge NIM preget fjoråret, var spørsmål som oppstår i krysningsfeltet mellom personvern og ytringsfrihet – og da særlig i møte med ny og galopperende teknologiutvikling.

- Det er egentlig flere utfordringer på dette feltet som krever vår oppmerksomhet. Den såkalte «overvåkingskapitalismen» har for eksempel gjort at brukernes data i dag er milliardindustri. Den stadige risikoen for cyberangrep truer vårt demokratiske styresett, samtidig som kunstig intelligens vil kunne skape enorme dilemmaer som kan sette både personvern, diskrimineringsvern og ytringsfriheten under press, forklarte Mestad.

På seminaret ble det arrangert en paneldebatt om teknologi og menneskerettigheter. I panelet satt (f.v.) likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, jurist Tor-Aksel Busch, stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), spesialrådgiver i NIM Cecilie Hellestveit og statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet (ikke på bildet).
På seminaret ble det arrangert en paneldebatt om teknologi og menneskerettigheter. I panelet satt (f.v.) likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, jurist Tor-Aksel Busch, stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), spesialrådgiver i NIM Cecilie Hellestveit og statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet (ikke på bildet).

Også den pågående klimakrisen fikk sin plass i årsmeldingen for 2021.

- Ifølge FN utgjør klimakrisen den kanskje største trusselen mot realiseringen av menneskerettighetene. For å nevne noen, kan man si at både retten til liv, helse, eiendom og urfolks rettigheter står på spill. Dette er en krise med ugjenkallelige og irreversible konsekvenser for menneskerettighetene, i motsetning til det aller meste annet som vi mennesker kan fikse.

- FNs siste rapport viser at 3,5 milliarder mennesker bor i områder der de er svært sårbare for klimaendringene, og når disse menneskene begynner å flytte på seg kan vi også begynne å snakke om flyktningkriser. Klimaendringene er her allerede – nylig var det for eksempel 40 grader varmere i Antarktis enn vanlig. Dette er ikke lenger fremtidsscenarioer, og vi må alle bidra til å endre kursen, sa Mestad.

Powered by Labrador CMS