- Jeg har som prinsipp at jeg ikke tror på noe av det politiet kommer med

Det er stille rundt ham. Ingen kunst på veggene, ingen diplomer. Bare en pult, en PC og noen få nødvendigheter.

Alt han trenger, bærer han uansett med seg. Den nystrøkne dressen er hans rustning. Stemmen og hodet, våpenet. På pulten ligger et par mørke solbriller, klare for veien bort til Oslo tingrett eller Borgarting lagmannsrett der kampene utkjempes.

Hundre meter til den ene hjemmebanen. Tre hundre til den andre. Kontorene er mer praktiske enn fancy - det viktigste først, forteller han.

– Her er det ingen glamour. Ingen champagnefester, sier Øyvind Bratlien.

Han tar imot med et fast håndtrykk og et rolig blikk. Høyreist, med gråtoner som har begynt å bite seg fast i skjegget. Håret er strøket bakover i en kontrollert sleik. 

Han er en forsvarer med stor F. Det er dette yrket han har drømt om.

– Å hindre uriktige domfellelser er den store driveren for meg, og styrende for alt jeg gjør. Jeg har aldri hatt et ønske om å gjøre noe annet, sier han.

Rekruttering til faste verv handler om forbindelser

Bratlien startet karrieren som advokatfullmektig i Advokatfirmaet Steinsvik i 2007, før han gikk videre til Advokatfirmaet Storrvik. I 2018, som 37-åring, valgte han å starte for seg selv. Sammen med kollega Ole Strømme har han siden bygget opp et kontor bestående av 21 advokater.

Det til tross for at ingen hos dem har faste verv i domstolene, verken som forsvarer eller bistandsadvokat. Klientene har kommet via tillit og jungeltelegrafen.

Bratlien mener det først og fremst er en liten og lukket krets som får tildelt slike verv.

– Det handler ikke nødvendigvis om hvem som er best kvalifisert, men om hvem som har de rette forbindelsene. Jeg har ikke søkt på mange år, og har heller ingen planer om det. Jeg foretrekker å bli valgt av klientene. Det gir en bedre følelse, og det er grunnen til at fornøyde klienter anbefaler oss videre.

En krevende høst: – Vanvittig galskap

Han snakker med glød om forsvareryrket. Et yrke han bestemte seg for allerede som tolvåring, etter å ha lest Øksedrapene i lille helvete, boken om justismordet på Per Liland. Det tente noe i ham. Kampen mot feilslått rettferdighet. En kamp han fortsatt er stolt av å ta.

Men yrket er ikke for de lettskremte. Han beskriver et yrke som ikke bare er krevende, det er altoppslukende. Lange dager, ofte 70 timer i uken. Noen ganger mer.

Høsten 2024 toppet det seg, da han tok rollen som forsvarer for Marius Borg Høiby. Saken utløste et medietrykk av det sjeldne, og krevde noe annet enn det man lærer på jusstudiet. En annen type tilstedeværelse. En annen type kontroll.

– Det startet ganske forsiktig, som forventet. Etter hvert som saken utviklet seg og politiet tok nye kontroversielle valg, ble det rett og slett helt sinnssykt mye. Det var vanvittig galskap.

Sakens innhold var ikke ukjent for ham. Det var omfanget som traff. Denne gangen ble ikke kampen utkjempet i retten, slik han er vant til, men i mediene. Og det med full styrke.

– Å håndtere et mediesirkus av den størrelsen, uten mediebudsjett, samtidig som han skulle følge opp vanlige klienter og være til stede for familien, ble en stor belastning, sier han.

– Pressen er en løpegutt for politiet

Medienes håndtering gjorde det hele enda mer krevende. Han holder ikke tilbake når han evaluerer pressen.

– Norsk media er ekstremt forhåndsdømmende og politivennlig. De er tidvis kritiske, men sjelden mot politiet og påtalemyndigheten, og aldri mot domstolene. Et bevis kan blåses opp som en sannhet i pressen, mens det ville blitt behandlet langt mer nyansert i en rettssal.

Han mener mediene gikk langt over streken.

– De var hensynsløse mot mange av aktørene i saken. De hadde verken innsikt i hvordan disse menneskene faktisk hadde det, hvordan saken påvirket dem, eller hvordan de reagerte.

– Mye av det som ble publisert var direkte usant. Mange av dem som uttalte seg, manglet både innsikt i straffesaker generelt og kunnskap om denne saken spesielt. Det er en sirup man ikke får gjort noe med, sier Bratlien.

Øyvind Bratlien

Alder: 44

Bosted: Oslo

Tittel og arbeidssted: Advokat og partner i Advokatfirmaet Bratlien

Opprinnelig fra: Stovner

Fagområde: Strafferett

Han peker på Sverige som et mulig forbilde, hvor mediene får tilgang til politiets etterforskningsmateriale når tiltalen tas ut. Det åpner for en annen type journalistikk, mener han.

– Det kunne blitt grisebra journalistikk, hvis man faktisk hadde hatt innsyn og evne til kritisk blikk. Hvor mange justismord har pressen bidratt til? Det er ikke få. Hvor mange har de forhindret? Ingen. Pressen er en løpegutt for politi og påtalemyndighet. Dessverre.

Hvorfor gangsteradvokat?

Kallenavnet har fulgt ham siden i fjor høst. «Gangsteradvokat».

– Jeg har ikke noe sans for det i det hele tatt. Det er bare en tabloid beskrivelse av det å være forsvarer, sier Bratlien.

At merkelappen har oppstått, skyldes trolig at han har representert flere profilerte navn fra Oslos kriminelle miljøer. Hvorfor nettopp de har oppsøkt ham, tror han handler om en kombinasjon av resultater og relasjon.

– Mange i de tyngre miljøene har god oversikt. De vet hvem som faktisk gjør den jobben som kreves for å få fram hele bildet, sier han.

Det handler likevel også om hvordan han møter folk.

– Jeg har ganske lett for å snakke med mennesker. Jeg tror jeg er flink til å møte dem på deres nivå. Jeg er tydelig, men samtidig tror jeg mange opplever meg som en trygghet.

Mange av klientene er vant til å ha full kontroll. Når den ryker, trenger de noen som kan gi råd som både er presise og til å stole på.

– En del av jobben vår er å forutse hva som kommer, og gi råd som holder. Da må du være tydelig – og samtidig være til stede når det stormer.

Bratliens syv kjepphester

Når han får spørsmål om hvor rettstilstanden bør forbedres, er det tydelig at han har gjort seg mange og grundige tanker. Bratlien trekker pusten. Her har han mye på hjertet.

1. Karantene for dommere med bakgrunn fra påtalemyndigheten

Et av forslagene er å innføre en karanteneordning for ansatte i påtalemyndigheten, før de kan bli dommere.

– Jeg ser et tydelig skille mellom dommere som har jobbet i påtalemyndigheten, og de som ikke har det. De førstnevnte, særlig de som nylig har byttet side, fremstår ofte som mer politivennlige og forutinntatte. De har vanskeligere for å se saken med et uavhengig blikk, og de stiller sjeldnere kritiske spørsmål til påtalemyndigheten. Det finnes unntak, men dette er mitt hovedinntrykk.

2. Flere dommere i tingretten

Bratlien ønsker at tingretten skal settes med to fagdommere og tre meddommere.

– Det er påfallende mange flere dissenser i lagmannsretten enn i tingretten. Det kan vanskelig forklares med annet enn at lagmannsretten har flere dommere. 

3. Fjern silingsordningen

Silingsordningen i lagmannsretten for saker med strafferamme over seks år bør fjernes, mener han.

– Det var et feilgrep. En bedre løsning ville vært å senke strafferammen for de mindre alvorlige sakene man var lei av å få inn.

4. Høyesterett må begrunne avslag

Bratlien ønsker at Høyesterett skal begrunne avslag på anker.

– Det hadde vært nyttig for mange. Det vil kreve litt mer ressurser, men de som allerede jobber i Høyesterett er både smarte og effektive. De har også svært dyktige utredere. Noen linjer med begrunnelse burde være fullt mulig.

5. Strammere rammer for bistandsadvokater

Han mener dagens bistandsadvokatordning har vokst seg for omfattende, og bør strammes inn.

– Det er kanskje en brannfakkel, men jeg tror at bistandsadvokater i mange tilfeller tjener mer enn klientene får igjen for arbeidet. Ordningen har sklidd ut. Den er dyr i forhold til nytten, og det er mye dødtid for de bistandsadvokatene som sitter i retten.

Bratlien foreslår heller å ramme inn rollen tydeligere.

– Det hadde vært mer fornuftig å bevilge et visst antall timer i hver sak, som kunne brukes til samtaler med klientene, forklare prosessen og fremme erstatningskrav.

Favoritter

Bok: Øksedrapene i lille helvete – boken om justismordet mot Per Liland.

TV-serie: The Wire

Podkast: Krimrummet, svensk podkast fra Expressen

Sommerlåt: Elsker Kent

Sommerdrikk: Jeg drikker fryktelig mye Cola Zero. Det kan fort gå to liter i løpet av en dag.

6. Politiet må skrive ut dialog

I dag foreligger politiavhør ofte kun som sammendrag, noe han mener er problematisk i retten.

– Med kunstig intelligens burde det være fullt mulig å få på plass dialogutskrifter. Problemet i dag er at man kommer i retten og oppdager at deler av det som er sagt, ikke er med. Da har man ofte ikke tid til å gå grundig gjennom lydfilene.

7. Høyere straff for våpenbæring

Til slutt tar han til orde for skjerpet straffenivå ved ulovlig bæring av våpen på offentlig sted.

– Det kriminelle miljøet i Norge påvirkes tydelig av utviklingen i Sverige. Jeg tror det er langt flere skytevåpen i omløp nå enn for bare tre–fire år siden. Mange føler seg nødt til å bevæpne seg fordi de tror andre gjør det samme. Slik skapes en ond spiral. En minstestraff på for eksempel to år kunne hatt en tydelig avskrekkende effekt, mener Bratlien.

Krise i kriminalomsorgen

– Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?

– Rettssikkerhet er ferskvare. Og akkurat nå svekkes den, sier Bratlien.

– Man ser til Sverige, blir redd for å få samme utvikling her, og begynner å fire på prinsipper for å straffe hardere eller statuere eksempler. Rettssikkerheten må forsvares hele tiden. Den står ikke av seg selv.

Han peker også på Kriminalomsorgen, som han mener er under et uholdbart press. Ressurssituasjonen rammer ansatte, innsatte, deres familier og forsvarerne.

– Jeg er redd det må skje noe alvorlig før politikerne reagerer, sier han.

Løsningen, slik han ser det, er like enkel som den er vanskelig.

– Mer penger. Flere ansatte. Da får vi mindre isolasjon, færre som sitter innelåst og flere tilbud. Det er disse tingene som skaper den største frustrasjonen. Og det er lett å gjøre noe med.

Fra 21 års forvaring til frifinnelse

– Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i karrieren?

– Liland-saken var selve utgangspunktet for retningen jeg valgte, men i min egen karriere er det uten tvil saken mot Zikrija Krkic.

Den norske statsborgeren Zikrija Krkic ble i Drammen tingrett i 2020 dømt til 21 års forvaring for å ha skutt og drept to personer på en kafé i Bosnia-Hercegovina i 2014. I lagmannsretten ble han blankt frifunnet.

– Det var en sinnssyk reise for alle involverte. Vi la en helt ny plan for lagmannsretten, og gjorde ekstremt mye forarbeid. Det var knallhard jobbing, og vi møtte enorm motstand fra politi og påtalemyndighet. Det var en skikkelig batalje. Kunne helt klart vært en Netflix-serie.

Han mener saken fikk for lite oppmerksomhet, og at den burde ha blitt stående som en påminnelse om hvor galt det kan gå.

– Den viser at justismord av typen Baneheia ikke tilhører fortiden. De kan skje i dag. Det handler mye om hvordan politiet jobber, hvilke holdninger de går inn i sakene med. Man tror ofte at sånne feil hører historien til, men det gjør de ikke. Rettssikkerhet er ferskvare. De samme feilene kommer til å skje igjen.

Tror ikke på noe av det politiet kommer med

– Jobber du noe pro bono?

– Jeg skulle gjerne svart ja, men jeg tror ikke det er mange forsvarsadvokater som har mulighet til å ta mange pro-bono saker. Vi jobber med en del gjenopptakelser, og det er saker vi gjerne jobber gratis med, for det er kjernen av det vi driver med – å hindre justismord. Det hadde vært spennende å en dag få en stor justismordsak i fanget.

– Hva er det viktigste å kunne i din jobb?

– Man må evne å ha et åpent sinn. Være kritisk til alt som kommer fra politiet. Tro på klienten. De tre grunnpilarene må være på plass. Hvis ikke, kommer man til å mislykkes som forsvarer. Da risikerer man å bli ansvarlig for justismord.

– Hvis man lar være å være kritisk og bare aksepterer det som kommer fra politiet, har man tapt før man har begynt. Jeg har som prinsipp at jeg ikke tror på noe av det politiet kommer med. Det er utgangspunktet. Så får de heller overbevise meg etter hvert, sier han.

Må stå opp for rettsstaten

Hva kan advokater gjøre for å beskytte rettsstaten?

– Vi må engasjere oss i rettssikkerhetsspørsmål. Snakke høyt om det vi mener er feil, både i enkeltsaker og på systemnivå, sier Bratlien

Han trekker frem eksempelet på manglende innsyn i originalbevis og beviskjede fra meldingsappen Sky ECC, som politiet har brukt i flere store narkotikasaker.

– Det er helt avgjørende å få tilgang til det originale bevismaterialet. Vi kan ikke akseptere at politiet legger frem en ferdig tekst og forventer at vi skal ta det for god fisk, uten mulighet til å ettergå det.

Han advarer mot konsekvensene.

– Hvis vi ikke får se grunnlaget, truer det rettsstaten. Med utviklingen i kunstig intelligens, lyd- og bildemanipulering, kan det fort bli kaos. Det kan lett utnyttes av dem som ønsker å svekke rettsstaten og demokratiet.

Uten tilgang til originalbevis og beviskjede, mener han det vil bli flere uriktige domfellelser. 

– Det har vært helt avgjørende med slik tilgang i mange store straffesaker. Baneheia hadde aldri blitt gjenopptatt uten. Denne tilgangen står nå i fare for å svekkes.

– Jeg føler vi snakker for døve ører. Ingen er interesserte. Ikke media, ikke universitetene, ikke domstolene. Men dette er det mest sentrale som foregår i norske rettssaler akkurat nå, sier Bratlien.

Beach-mann med saksdokumenter

Sommerferien deles mellom fjell og strand. Først en uke i den norske fjellheimen, så noen uker med familien i Spania og Frankrike.

– Litt fjell, litt basseng og strand. Jeg er først og fremst en beach-mann, sier Bratlien med et smil.

Men helt fri er det sjelden.

– Jeg står opp tidlig og leser dokumenter i noen timer før resten av huset våkner. Hvis jeg har overskudd på kvelden, leser jeg mer. Det blir nesten som en vanlig arbeidsdag. Men jeg elsker den roen om morgenen. Det er stille, lyst og kjølig. En kopp kaffe og saksdokumenter - det er som en god krimbok, bare at det er ekte.

Snart blir det stille rundt ham igjen. Solbrillene på, dokumentene under armen. Nye kamper venter. Kampen for rettsstaten tar aldri pause.