Høyesterett skal avklare Wolt-budenes status

I 2024 gikk tre Wolt-bud til sak mot budselskapet for å få fast ansettelse. Etter dissens i lagmannsretten, skal saken avklares i Høyesterett.

- Høyesteretts behandling vil kunne gi en nødvendig avklaring av hvordan arbeidsmiljøloven og ferieloven skal forstås når arbeid organiseres gjennom algoritmisk styring, sier advokaten til to av de ankende partene, Lars Christian Fjeldstad.

- Det er avgjørende for at også plattformarbeidere skal ha et reelt vern, ikke bare formell fleksibilitet, fortsetter han.

Dermed kan Høyesteretts behandling bli viktig også for advokater som arbeider med arbeidsrett, teknologi, compliance og nye forretningsmodeller.

I saken, som ennå ikke er berammet, skal Høyesterett vurdere om bud som utfører leveranser gjennom Wolts app, skal anses som arbeidstakere eller selvstendige oppdragstakere etter arbeidsmiljøloven § 1-8. 

Les Høyesteretts beslutning her.

Lagmannsrettens flertall kom til at budene ikke er arbeidstakere. Mindretallet mente det motsatte, og sluttet seg i hovedsak til tingrettens vurdering.

Ønsket fast ansettelse

Saken gjelder tre bud som krevde fast ansettelse hos leveringsplattformen Wolt. Dersom de ble ansett som arbeidstakere, ville de også ha krav på blant annet overtidsbetaling, høytidsbetaling, feriepenger, etterinnmelding i pensjonsordning og oppreisningserstatning.

Budene fikk medhold i Oslo tingrett. Retten fastslo at én av dem var ansatt i 35 prosent stilling, mens de to andre var fast ansatt i hundre prosent stilling. Wolt ble også dømt til å betale etteroppgjør, feriepenger, helligdagsgodtgjørelse, oppreisning og til å etterinnmelde budene i selskapets pensjonsordning.

Borgarting lagmannsrett snudde resultatet. Flertallet på fire dommere kom til at budene måtte regnes som selvstendige oppdragstakere. Én arbeidslivskyndig meddommer dissenterte og mente at budene var arbeidstakere.

Lagmannsretten tilkjente ikke Wolt sakskostnader, selv om selskapet vant fullt ut. Retten viste til at saken reiser prinsipielle spørsmål om arbeidstakerbegrepet, som både Wolt og andre arbeidsgivere har behov for avklaring av.

- Frihet til å si nei betyr lite

Lars Christian Fjeldstad understreker at det er «svært viktig» at Høyesterett nå skal behandle spørsmålet. 

-  Dette er den første saken i Norge om klassifisering av plattformarbeidere, og saken reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt arbeidsgivere kan gå i å organisere arbeid gjennom apper, standardkontrakter og algoritmer uten at arbeidstakervernet gjelder, sier han.

Kjernen i saken er om arbeidstakere kan fratas reelt stillingsvern fordi arbeidsgiverfunksjoner flyttes fra mennesker til algoritmer, forteller han.

Han peker på maktubalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i denne type kontrakter:

- Når Wolt ensidig fastsetter kontraktene, prisene, vilkårene og rammene for hvordan arbeidet skal utføres, er det ikke tilstrekkelig å vise til at budene formelt kan takke nei til enkeltoppdrag. Frihet til å si nei betyr lite dersom den som utfører arbeidet står i en klar økonomisk og organisatorisk maktubalanse, poengterer han.

Kan være underlagt styring gjennom teknologisk applikasjon

Wolt er en digital plattform som kobler restauranter, kunder og leveringsbud. Når en kunde bestiller levering, fordeles oppdraget av en algoritme. Fordelingen bygger blant annet på tilgjengelighet, plassering, leveringskjøretøy og spesialkrav. Algoritmen optimaliserer for å minimere distanse, tid og forsinkelser.

LES OGSÅ

Advokattilsynet med disiplinærklage mot advokat som sendte oppdiktede rettskilder til Høyesterett

Budene får informasjon om rute, betaling og hentested i appen, og har maksimalt 60 sekunder på seg til å akseptere eller avslå oppdraget. Når oppdraget er akseptert, detaljerer appen hvert steg budet skal utføre, fra henting til levering.

Lagmannsretten la til grunn at styring og kontroll kan utøves gjennom tekniske applikasjoner og algoritmer, noe som åpner for at de ankende partene kunne være omfattet av arbeidstakerbegrepet. 

Budenes frihet veier tyngst

Flertallet mente likevel at budenes frihet veide tyngst. De la særlig vekt på at budene selv bestemmer når de vil logge seg på, hvor lenge de vil arbeide, og om de vil akseptere eller avslå konkrete oppdrag.

«Lagmannsretten mener leveringsbudene ikke stiller sin arbeidskraft løpende til disposisjon, fordi de selv står helt fritt til å bestemme når de vil være tilgjengelige og hvilke leveringsoppdrag de aksepterer. Budene bærer også en vesentlig del av risikoen for arbeidsresultatet – at leveringen skjer til forbruker i tide», sier flertallet.

«Budene får tilbud om og aksepterer spesifiserte leveringsoppdrag gjennom appen. Oppdragene er tidsbegrensede, og de innebærer i hovedsak å hente varm mat fra en restaurant og levere den til forbruker så raskt som mulig. Det er ingen avtalte krav om å være tilgjengelig for leveranser i et bestemt tidsrom, som ofte er alternativet for arbeidstakere.

«Budene har heller ikke noe minstekrav om å være disponible et bestemt antall dager eller timer pr. uke. A forklarte at han hadde et opphold på et par år hvor han ikke leverte for Wolt, før han igjen ønsket å påta seg leveringsoppdrag», heter det videre.

Flertallet fremhevet også at budene kan ta oppdrag for konkurrerende plattformer, og at de selv holder transportmiddel og utstyr.

Mindretallet: Manglende forhandlingsmuligheter

For mindretallet, ved arbeidslivssakyndig meddommer Laskemoen, ble det ikke avgjørende at budene har reell fleksibilitet med hensyn til når de ville logge seg på og hvilke oppdrag de ville akseptere. 

Derimot la mindretallet til grunn at andre tungtveiende momenter pekte mot et underordningsforhold og et behov for arbeidsmiljølovens vern.

Det ble lagt særlig vekt på graden av styring gjennom appen, manglende forhandlingsmuligheter, lite innsyn i algoritmene som påvirker inntjening, og at arbeidsplikten i praksis var personlig. Det ble også vist til at budene har en fysisk krevende og tidvis farlig arbeidshverdag, og behov for systematisk HMS-arbeid.

Nytt arbeidstakerbegrep

Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven ble endret med virkning fra 1. januar 2024. 

Etter dagens § 1-8 menes med arbeidstaker «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. 

Loven inneholder også en presumsjonsregel: Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.

Advokat Stein Kimsås-Otterbech representerer Wolt Norway AS. Han har foreløpig ikke svart på Advokatbladets henvendelser.