- Mange lovforslag mangler kunnskapsgrunnlag 

Ingvild Wetrhus Thorsvik (33), som representerer Vest-Agder fylke, har i vårsesjonen hatt travle dager på Stortinget som justispolitisk talsperson for Venstre og medlem av justiskomiteen.

Som politiker beskriver Thorsvik seg som en «rettsstatsbekymrer». 

Denne våren har hun vært en aktiv stemme i flere spørsmål som har berørt rettssikkerhet. Hun har markert seg som en kritisk røst til forslag om å utvide maksstraff, senke den kriminelle lavalderen, innføre generell bevæpning av politiet og opprettelse av visitasjonssoner - for å nevne noe.

Mangler kunnskapsgrunnlag

– Jeg er kjempekritisk til forslag som dette! For meg er dette uttrykk for et kappløp mot bunnen om å være tøffest i møte med kriminalitet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik

Alder: 33 år

Bosted: Mandal.

Tittel og arbeidssted: Stortingsrepresentant

Opprinnelig fra: Mandal

Fagområde: Justis

I flere av forslagene som har blitt fremmet eller vedtatt denne våren, er grunnleggende rettssikkerhetsgarantier tilsidesatt i kampen for å bekjempe kriminalitet, mener hun. 

– I tillegg er flere av forslagene helt uten kunnskapsgrunnlag. Erfaringen fra Danmark er for eksempel at å senke den kriminelle lavalderen har fungert dårlig. Likevel foreslås dette i Norge. Det synes jeg er merkelig, sier hun. 

I stedet for å være tough (eller kanskje til og med dum) on crime, mener Thorsvik man må være «smart on crime».

– Vi må gjøre mer av det vi vet fungerer. Det paradoksale er at i forsøket på å beskytte staten mot blant annet kriminalitet og destabilisering, kaster vi akkurat de verdiene vi forsøker å beskytte på båten. Vi skal selvfølgelig ikke være naive i møte med kriminalitet, men vi må finne frem til kunnskapsbaserte løsninger, uten å miste hodet helt.

– Stortinget vektlegger ikke rettssikkerhet nok

Da justiskomiteen behandlet forslaget om endring av sivilbeskyttelsesloven i april, var Venstre kritiske til fullmaktene loven ville gi regjeringen.

Lovforslaget fikk flertall i den første behandlingen på Stortinget. Mye takket være flere Facebook-poster skrevet av professor Benedikte Moltumyr Høgberg, snudde Stortinget før saken skulle behandles for andre gang. 

At flertallet snudde, og sånn sett delte Venstres bekymringer, var derimot ikke en seier for Thorsvik. Snarere tvert imot fikk dette henne til å spørre seg om flertallet også burde ha snudd i andre lovforslag.

– Jeg har flere ganger uroet meg for rettssikkerheten i lovforslag som er blitt vedtatt. For eksempel da det ble flertall for generell bevæpning, etablering av visitasjonssoner eller overvåkningshjemler. Samtidig har jeg tenkt at når slike forslag får flertall, kan det umulig være så kritisk som jeg tror. Men når flertallet plutselig skifter i synet på sivilbeskyttelsesloven, hvor jeg i forkant var like bekymret som i de andre sakene, blir jeg redd for at de ikke har tenkt på konsekvensene for rettssikkerhet i de lovene som allerede har gått gjennom.

– Synes du resten av Stortinget har god nok forståelse for grunnleggende rettsstatsprinsipper og mekanismer?

– Det kan godt være at de forstår det. Men jeg mener at de sakene som har fått flertall de siste årene viser at hensynet til rettssikkerhet på langt nær vektlegges tungt nok.

Satt seg ved feil bord

Som 29-åring ble Thorsvik valgt inn på Stortinget. På dette tidspunktet hadde hun arbeidet i Sørlandsadvokatene i tre år, og rukket å få advokatbevilling. 

Som ung og fersk på Stortinget var det mye å lære seg, forteller Thorsvik. I starten hadde hun blant annet utfordringer med å finne frem i Stortingets mange korridorer og rom.

– Byggene og gangene mellom dem er som en labyrint! ler hun.

Stortinget er kjent for å ha en rekke uskrevne regler som ikke må brytes, og her er det lett å trå feil som nyinnvalgt. Bordene i kantinen er for eksempel fordelt til hvert parti, og man kan ikke sette seg hvor som helst.

– Jeg har nok tatt noen andres bord ved et par anledninger. Men det tenker jeg at de andre partiene bare må tåle, smiler hun.

En annen ting er at som ny må alt gjøres for første gang, påpeker hun.

– I starten var det mye å lære, og man må jo bare prøve så godt man kan. Jeg husker jeg synes det var kjempeskummelt første gang jeg ringte til VG. Men etter hvert går det av seg selv. Heldigvis var de mer erfarne politikerne veldig snille og hjelpsomme. Særlig de fra Agder-benken passet litt på meg.

Jussbakgrunnen var ikke bare en fordel

Jussbakgrunnen var ikke utelukkende en fordel for den nyvalgte justispolitikeren da hun begynte i jobben, forteller hun.

– Jussen gjør at man blir litt fanget. Som jurist forholder man seg til loven slik den er. Men som politiker kan man jo nettopp endre loven. Det tok tid å venne seg til.

En annen utfordring Thorsvik støtte på, som trolig mange jurister kan kjenne seg igjen i, er utfordringen med å formidle til andre enn sine med-jurister.

– Noe av det jeg hører oftest etter at jeg har gjort et TV-intervju er om vi kan ta det en gang til, og denne gangen litt kortere. Av og til trenger man ikke ha med alle argumentene, det holder kanskje med de viktigste, ler hun.

Sommerferie på Hvasser

Når Thorsvik ikke er på Stortinget, er det også plass til litt sommerferie og noen «guilty pleasures». Årets sommerferie blir i Norge.

– Jeg er en ekte sørlandsjente. Jeg reiser derfor sjeldent til utlandet om sommeren. I år skal jeg være et par uker i Mandal hvor jeg bor, og så skal jeg og partneren min til Hvasser.

- Har du noen «guilty pleasures»?

– Jeg har mange! Eller, jeg synes ikke det er så «guilty» egentlig. Jeg liker blant annet å se på reality-TV. Men jeg prøver å gjøre det litt mindre «trashy» ved at jeg bare ser på det når jeg løper på løpemølla.

– Rettshjelpssatsene må økes til et levelig nivå

Thorsvik har flere tanker om hva som blir de største utfordringene for rettsstaten fremover.

– Ivaretakelse av rettssikkerheten i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse vil bli viktig. I tillegg er det store utfordringer knyttet til overvåkningssamfunnet. Både når det gjelder statens hjemler til å overvåke borgerne, men også knyttet til hvordan vi ser at de store teknologiselskapene nærmest gjør hva de vil med personopplysningene våre. 

I tillegg til å sikre at lovene ivaretar borgernes rettssikkerhet, mener Thorsvik at det er viktig at man fremover sikrer en effektiv håndhevelse av reglene. 

– Vi må sørge for at rettshjelpssatsene blir på et levelig nivå. Det hjelper ikke å ha rettigheter, dersom borgerne ikke har råd til å sørge for å få rettighetene ivaretatt i praksis.

– Advokater må delta mer i samfunnsdebatten

– På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

– Må jeg velge ett område, spør Thorsvik.

Hun bruker god tid på å tenke seg om, før hun svarer:

– På personvernområdet. Jeg mener vi må regulere de store tek-gigantene som sitter på absolutt all informasjon om oss, og bruker det til sin fordel.

– Hva kan advokater gjøre for å beskytte rettsstaten?

– Advokater må delta mer i samfunnsdebatten. Det er flere som gjør dette allerede, men enda flere må gjøre det. Vi har jo avlagt en ed om å fremme rett og hindre urett. Det å delta i samfunnsdebatten er en god måte å gjøre det på. 

Viktig å være nysgjerrig

På kontoret til Thorsvik henger det et bilde av den avdøde amerikanske høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg. Ginsburg ble utnevnt til dommer i høyesterett i 1993 av Bill Clinton.

– Jussen er mer politisk i USA enn i Norge. Derfor er Ginsburg både et juridisk forbilde, men også til dels et politisk forbilde for meg. Hun var feminist, og gjorde ekstremt mye for kvinnesaken i USA. I tillegg sto hun for mange av de grunnleggende rettsstatsprinsippene, som nå dessverre står under press.

– Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?

– Rusenigheten som vi har klart å få på plass på Stortinget er jeg veldig stolt av. Vi er ikke ferdige, men med dette har vi nedkriminalisert bruken av narkotika for de som sliter mest. 

– Hva er viktig å kunne i din jobb? 

– Å være nysgjerrig! Jeg får utrolig mye igjen for å være interessert i å høre på hva folk som kan ting bedre enn meg tenker og mener.