Statsråden snudde i synet på samtykke-bestemmelse

Astri Aas-Hansen har arbeidet som forsvarer, vært partner i Elden, statssekretær i Justisdepartementet, og dommer i Oslo tingrett – for å nevne noe. Nå er hun justisminister i Arbeiderparti-regjeringen.

Når hun får besøk av Advokatbladet på sitt kontor i Nydalen, legger hun ikke skjul på at kombinasjonen av kompetanse kommer godt med i jobben som justisminister.

– Det å erfare hvordan ting fungerer i praksis er nyttig, og gir større trygghet i rollen. Jeg har vekslet mellom juss og politikk siden jeg var jusstudent. Eller, egentlig alltid, forteller hun.

Kunnskapen fra politikken har også vært viktig i de periodene hun har arbeidet som advokat og dommer, forteller hun. Sist hun var i politikken, var hun statssekretær i Stoltenberg II-regjeringen. Her hadde hun ansvar for blant annet utarbeidelsen av den spesielle delen i den nye straffeloven.

– Å gå tilbake til yrket som forsvarer med en slik kompetanse var utrolig verdifullt, konstaterer hun.

Det er nok ikke så mange som kan si at de har prosedert med loven de selv har vært med på å utarbeide. Aas-Hansen er en av disse.

Redd for beslutningsfeller

Handlekraft er en nøkkelkvalifikasjon for en justisminister. Dette er den tidligere forsvareren, dommeren, og ikke minst håndballspilleren, Aas-Hansen, ikke fremmed for.

– En fordel med mine tidligere erfaringer som advokat og dommer er at jeg er trent i å fatte avgjørelser, og ikke minst se saker fra flere sider.

Særlig det siste er viktig, påpeker hun.

– Jeg er redd for beslutningsfeller, og at vi skal ta viktige avgjørelser uten å ha sett alle sider av en sak. Her kommer erfaringene fra arbeidet som dommer godt med.

- Kan sivilbeskyttelsesloven være et eksempel på dette?

– Ja det kan det. Jeg skulle selvfølgelig ønske at den runden vi har gått med loven nå kom tidligere, men jeg ser det uansett som en fordel at vi fikk tatt den.

Kritikk fra juriststanden

– Kunnskapen fra bransjen gjør kanskje også at jeg er bedre i stand til å forstå rettslige betenkeligheter fra juristene, reflekterer justisministeren.

Trolig har dette kommet godt med denne våren, hvor det har vært flere politiske saker som både har splittet og forent juriststanden.

Like før påske la regjeringen frem forslag til den mye diskuterte samtykkeloven. Her gikk regjeringen som kjent både inn for at «ja er ja» og «nei er nei». I juni ble lovendringen vedtatt med bredt flertall på Stortinget.

Med hensyn til din bakgrunn, kan du forstå noen av innvendingene mot forslaget?

– Ja, det kan jeg. Dette var en diskusjon sist jeg var i Justisdepartementet også, mellom 2005 og 2013, og er noe blant annet Amnesty har arbeidet for i mange år. Jeg har vært en av de som mente at dette ikke var klokt. Jeg var særlig bekymret for at en slik bestemmelse skulle legge ansvaret over på den fornærmede. Gjengangeren er at det er unge mennesker, og at det gjerne er rus involvert. I tillegg er bevissituasjonen krevende. Jeg har hatt en utvikling i mitt syn på dette over tid, sier hun.

Aas-Hansen forteller at hennes betenkeligheter særlig knyttet seg til minstestraffen for voldtekt.

– Derfor er jeg glad for at det nå er flertall på Stortinget for å fjerne minstestraffen i disse sakene, det gir loven mer fleksibilitet. Domstolene kan bruke mer skjønn i hver enkelt sak.

At bare «ja er ja», er justisministeren ikke lenger i tvil om.

– Slik mener jeg det bestemt må være. Etter min vurdering vil det styrke rettssikkerheten til både gutter og jenter. Jeg håper loven også kan virke normdannende, og det blir en selvfølge at man bare har sex med uttrykt samtykke.

Begynner i feil ende

Regjeringen la også frem forslag til ny forvaltningslov denne våren. I proposisjonen foreslo de å begrense dekningen av sakskostnader ned til rettshjelpssats i de tilfellene hvor klager vinner frem. Dette fikk hard motbør av Advokatforeningen.

Selv mener justisministeren at kritikken underspiller at det ikke er gitt at klager fører fram.

– Jeg opplever at kritikerne legger som premiss at man vinner frem med sin klage. Mitt perspektiv er derimot at det er behov for bevissthet rundt hvor mye man må betale dersom man ikke vinner frem, før man klager. Jeg tror mange ikke benytter seg av advokat i dag fordi de vet at det ikke er sikkert at de vinner frem, og er redd for store kostnader.

Forslaget møtte motstand på Stortinget, og det ble flertall mot forslaget.

– Her må man ha for øyet at flertallet i Forvaltningslovutvalget foreslo å fjerne hele dekningsadgangen. Regjeringen er derimot enig med utvalgets mindretall som ville begrense dekningen. Selv om jeg er uenig i at dagens bestemmelse bør beholdes, lever jeg fint med at det, sier hun.

Ferieøy med storfamilien

Det er ingen tvil om at justisministeren er en kyndig jurist. Aas-Hansen snakker med stor iver om rettsstaten, lovforslag og grunnleggende rettsbetraktninger. Jussen er derimot langt fra hennes eneste interesser.

– Jeg har alltid vært glad i å jobbe, og jobber mye. Samtidig er også familie og fritid viktig for meg. Dette har noen ganger ført til at jeg har jobbet om natten, for å være med på håndballcup på dagen, smiler hun.

Aas-Hansen har to barn, som i dag er voksne, og er gift med «den samme mannen som alltid», som hun sier. I år venter hun også sitt første barnebarn.

Når hun skal koble av, er det med familie og venner på naturskjønne Justøya utenfor Lillesand, hvor hun kommer fra.

– Vi har hytte like ved der mine foreldre og resten av familien bor. Vi er en sånn familie som er mye sammen, både små og store. Også den utvidede familien. Hun bekrefter at det kan ligne på en italiensk familie.

Aller best liker hun seg ute på «skjæra».

– Jeg har min egen båt som ikke er større enn at jeg klarer å håndtere den alene i vinden. Det blåser alltid på Justøya.

Vil arbeide med ny straffeprosesslov

I september er det stortingsvalg. Dersom Aas-Hansen får fortsette i stillingen, er hun ikke i tvil om hva hun har lyst til å arbeide med.

– Apropos mine erfaringer som advokat og dommer, håper jeg å kunne arbeide med ny straffeprosesslov, sier Aas-Hansen.

I 2016 kom Straffeprosessutvalget med en utredning av en ny lov, i NOU 2016:24. Siden dette har det gått tregt med den videre oppfølgingen.

 –Jeg var en av de som mente at det var helt riktig å få en gjennomgang av loven da Straffeprosessutvalget utredet det. Dersom vi vinner valget, og jeg får fortsette i embetet, er utvilsomt dette en av de tingene jeg vil arbeide med.

Samtidig må vi ikke miste de større linjene av syne, påpeker hun.

– På et overordnet nivå tror jeg spørsmål om rettsstat, rettssikkerhet og teknologi, kommer til å være førende på justisfeltet i tiden som kommer.

Eminem på spilleren, og M til middag

- Så over til de faste advokatsommer-spørsmålene! Hvem er ditt faglige forbilde, og hvorfor?

– Lucy Smith. Slik jeg oppfattet henne, hadde hun et særlig hjerte for barn, og kombinerte jussen med et sterkt samfunnsengasjement.

– Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?

– En barnedrapssak, der faren aldri ga seg, og løsningen kom etter at saken ble gjenopptatt til ugunst.

– Hva er det viktigste å kunne i din jobb?

– Konkludere.

– Hva kan advokater gjøre for å beskytte rettsstaten?

– Være tro mot kandidatløftet.

– Hva er din guilty pleasure?

– Eminem på spilleren, og M til middag. Med en øl. Tillates kun når jeg er hjemme alene.