ADVOKAT-SOMMER

- I Troms og Finnmark er det mange samer, men ikke så mange samisktalende samer. Det har en særdeles effektiv fornorskningspolitikk gjennom lang tid sørget for, sier Sara.

- Det er helt andre forventninger til en advokat i Kautokeino

Samiske Ole Morten Olli Sara er den eneste advokaten i Kautokeino, men mener det er vanskelig å bli profet i egen by. Han forteller om en mindre formell advokat-hverdag, der man gjerne tar ting «sånn som de er».

Publisert Sist oppdatert

For over to år siden ble Ole Morten Olli Sara (55) den første praktiserende advokaten i Kautokeino, da han startet opp advokatfirmaet Advokat OMOS. Driften har siden gått bra, og for noen måneder siden fikk Sara sin første medarbeider.

Kona, Terese Olli Sara, som også er utdannet jurist, er nå tatt inn i det gode selskap.

Ole Morten Olli Sara

Alder: 55 år

Opprinnelig fra: Maze. En liten bygd i Kautokeino kommune

Fagområde: Jeg er allmennpraktiserende

Antall timer på jobb i uken: Fulle dager med god margin

Antall saker i retten siste år: 10-15

- Det har vært to spennende og innholdsrike år som selvstendig næringsdrivende advokat i Kautokeino, og jeg er godt fornøyd med driften så langt. Jeg har fortsatt troen, og er optimistisk med tanke på videre drift i det som etter hvert er blitt en liten familiebedrift, sier han.

- Vanskelig å bli profet i egen by

Sara, som ved siden av advokatvirksomheten også er reindriftssame, forteller at han har opparbeidet seg en solid kundegruppe av mennesker fra Troms og Finnmark. Han opplever at det er et reelt marked for advokattjenester i området.

- Det er jo, som kjent, litt vanskelig å bli profet i egen by, og det er nok litt slik her i Kautokeino også, sier han.

- Likevel tror jeg Kautokeino begynner å bli vant til å ha en «egen» advokat i bygda, og jeg opplever at firmaet blir en mer og mer naturlig del av bygdas tilbud til befolkningen.

- Dessuten er det mange samiske kunder i området som tar kontakt med oss på grunn av den samiske språk- og kulturkompetansen som vi sitter inne med. I mange tilfeller stiller rettsanvendelsen i samiske saker krav til kulturforståelsen, og den mener jeg at jeg sitter inne med naturlig. Samisk kulturutøvelse i det daglige, og i reindriften, har alltid vært en sentral del av mitt liv, forteller Sara.

Samer utgjør størsteparten av klientellet

- Folk er folk, har jeg inntrykk av, sier Sara.

Selv om det er en absolutt fordel å inneha den juridiske og praktiske forståelsen av same- og reindriftsretten i praktiseringen av de rettsområdene som omfatter samer, føler Sara, som har samisk som morsmål, at samene også finner en trygghet i å kunne komme til en samisktalende advokat.

- Og en samisk advokat er gjerne nærmere å forstå seg på deres livssituasjon, sier Sara.

Han antar at de fleste av hans klienter er samer, ettersom majoriteten av disse fyller vilkårene for å kunne bli en del av Sametinget. Når det gjelder kunder som er både samiske og samisktalende, antar han at disse utgjør omtrent tjue prosent av kundemassen.

- I Troms og Finnmark er det mange samer, men ikke så mange samisktalende samer. Det har en særdeles effektiv fornorskningspolitikk gjennom lang tid sørget for, sier han.

- Dagene på jobben er litt roligere i nord

Selv om Sara opplever at det er et marked for advokattjenester i Kautokeino, er det likevel nettopp kundetilgangen som representerer den største forskjellen mellom advokatvirksomhet i Kautokeino og i de større byene, ifølge 55-åringen.

- Her i nord har vi færre innbyggere enn lenger sør i landet, og kundetilgangen begrenses naturlig av den grunn, sier han.

- Jeg opplever også at det er andre forventninger til en advokat her, sammenlignet med de større byene. Jeg kan vel innrømme at dagene på jobben er stort sett er litt roligere her i nord, og ikke er vi så formelle heller. Vi tar gjerne ting litt på sparket, og «sånn som de er».

- Det er vanlig å bruke en hel dag bare i reisetid

- Ellers så er det jo avstandene da, sier Sara,

Sara forteller at han de siste to årene har lagt bak seg flere titalls tusen kilometer i bil.

Som eksempel viser han til at han til at han regelmessig må kjøre i drøye fem timer for å komme til den samiskspråklige domstolen Indre Finnmark tingrett, som ligger 31 mil unna i Tana. Og dersom han må til jordskifteretten i Hammerfest, må han tilbringe et tilsvarende antall timer i bil.

- Det er ingen hemmelighet at det er langt mellom folk i Troms og Finnmark, og det gjelder i aller høyeste grad mellom domstolene og kundene også. Det er derfor vanlig å bruke en hel dag bare i reisetid, forteller han.

- Likevel, lange avstander og mye kjøretid er noe vi er godt kjent med og har innarbeidet i det daglige. Kanskje det er en del av sjarmen med å bo her, og det har jo klare positive sider også. For eksempel behøver vi ikke å sitte mange timer i kø. Det må jo være noe, bare det, sier Sara.

- Folk er folk

All den tid det er store forskjeller mellom å drive advokatvirksomhet i Kautokeino sammenlignet med de større byene, mener Sara at behovene er de samme, nord som sør.

- Folk er folk, har jeg inntrykk av, og behovene er gjerne de samme. Vi opplever riktignok variasjon i saker, men i likhet med tidligere firmaer jeg har jobbet i, er det en del standardsaker som går igjen. Dette gjelder særlig de familierettslige fagene, strafferett, obligasjonsrett og erstatningsrett, sier han.

- Likevel, dersom jeg skal trekke frem noe, må det være de samerettslige problemstillingene som oppstår her. Landsdelen har utfordringer i forvaltningen av reindriftsnæringen og sameretten generelt, og det foregår nå et omfattende arbeidet med å kartlegge rettighetssituasjonen i Finnmark. Vi lever i en spennende tid der store rettsendringer kan skje på kort tid, og jeg vil anta at det vil være behov for advokatbistand i tiden fremover, forteller Sara.

Sara driver også med reindrift.

- Bahas beallji gulla

Advokaten, som i en årrekke drevet som advokat i Bergen og Trondheim, ser ikke for seg å flytte bort fra Kautokeino med det første.

- Men man skal aldri si aldri. På samisk heter det: «Bahas beallji gulla». Direkte oversatt «det onde øret hører», og betyr at man skal være forsiktig med hva man sier, da det kommer tilbake til deg, sier han.

- Likevel kan jeg ikke se for meg at jeg skal flytte fra bygda igjen. Etter mange år borte fra Kautokeino er det godt å komme tilbake, og det er her jeg ønsker å bli gammel, fortsetter han.

- Vi har også en liten sønn på sju år som trives godt her, og det er viktig for oss at han får utøve sitt språk og kultur i alle sammenhenger som på skolen, og i fritiden sammen med familie og venner. Han er fremtidens samiske språk og kulturbærer, og da er det viktig at han får leve i den, sier Sara.

På tur med sønnen på sju.

- Det er bedre å ta et valg, enn å la være

- Har du tatt et valg i din karriere som du har angret på?

- Nei, jeg bruker ikke å dvele på valgene jeg tar, uansett sammenheng. Det er bedre å ta et valg, enn å la være.

- På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

-Lovgiver må ta sine forpliktelser overfor det samiske folk på alvor, og dersom urfolksretten skal være reell, må rettstilstanden innenfor sameretten endres nå.

- Mye bra har riktignok skjedd i løpet av de siste førti årene, men på langt nær nok. Man må være bevisst på at det samiske folket har vært utsatt for en langvarig fornorskningspolitikk, og at samene i dag lever med følgende av denne.

Fin fangst.

- Dersom de samiske språkene og kulturene igjen skal bli bærekraftige, må lovgiver vise like stor vilje til endring som da de ønsket å assimilere den samiske befolkningen inn i storsamfunnet. Jeg venter derfor spent på hvordan Stortinget skal følge opp «Sannhets- og forsoningskommisjonens» rapport.

- Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?

- Det må nok være uvitenhet knyttet til samisk kulturforståelse og hvordan dette påvirker rettsanvendelsen, for eksempel i barneretten. Dette gjelder særlig innenfor «norske» forvaltningsorganer der ansatte ikke er kjent med samisk kultur.

Kona som forbilde

- Hvem er ditt faglige forbilde?

-Uten tvil kona mi, Terese Olli Sara.

- Hva skulle du ønske du visste om advokatyrket da du var student?

- Enkelt og greit at yrket ikke er en jobb, men en livsstil.

FAVORITTER

Advokat-kjendis: Avdøde Hjallis Bakke, tidligere advokat i Tromsø. Han var en dyktig advokat, og et forbilde for meg som student i Tromsø.

Bok: Hjemme hos oss tar kona seg av lesingen. Jeg er kokken, så da tenker jeg at det må bli en kokebok.

TV-serie: Outlander. Dette er den beste serien jeg har sett så langt. Kanskje litt klissete av meg, men den har litt av alt som en god serie skal ha.

Podkast: Jeg må tilstå at jeg egentlig aldri har hørt en podkast. Kanskje jeg finner tiden til det en dag.

Sommerlåt: Det har jeg ikke.

Sommerdrikk: Iskald cola, om jeg ikke drikker kaffe da.

- Hva er drømmejobben for deg?

- Jeg lever i drømmen, men kanskje jeg har en drømmesak: Jeg håper jeg en dag får muligheten til å ta en sak opp til Høyesterett, og da gjerne en prinsipiell sak innenfor sameretten. En sak som kan gjøre en forskjell for oss, positivt.

- For vanskelig å få opphevet bostedsforbeholdet

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?

- Mange kunder som kommer til oss, kommer som følge av at jeg behersker samisk, og at de ønsker å snakke om sin sak på samisk. For disse er muligheten til å snakke samisk i sin sak av stor betydning, og regelmessig må det søkes om oppheving av bostedsforbeholdet. En skulle tro at dette ikke ville være et problem, med tanke på at samisk er et offisielt språk i Norge på lik linje med norsk, og at det per i dag er få praktiserende samisktalende advokater i Norge.

- Men virkeligheten er at oppheving av bostedsforbeholdet på bakgrunn av behovet for en samisktalende advokat alene, er svært vanskelig å oppnå. Unntaksvis åpnes det for en delvis oppheving, og sjeldent fullt ut medhold. Dette gjør like sterkt inntrykk på meg, hver eneste gang.

Startet ferien med sjokolade og kalvemerking

- Hvem i Norge fortjener en ufrivillig dukkert?

Det kan tenkes en eller to, men jeg tenker at det blir med det.

- Hva er din guilty pleasure?

- Sjokolade, ikke mer å si om det.

- Hvor gikk årets sommerferie?

- Kalvemerkingen var starten på sommerferien. Da var jeg på fjellet, sammen med familien, og merket årets reinkalver. Det gir en virkelig god følelse, og da greier jeg å koble helt av fra jobben. Etter det gikk turen videre til hytta i Porsangerfjorden i Nordkapp og Porsanger kommune, der kona kommer fra. Og til slutt en badeferie i Sverige.

Powered by Labrador CMS