TROMSØ: – Spørsmålet om gjenbruk av lyd- og bildeopptak i ankebehandlingen
har et prinsipielt tilsnitt: Skal lagmannsretten foreta en fullstendig
omprøving av saken, eller overprøve tingrettens dom? Jeg mener det bør være det
siste, forklarer Monica Hansen Nylund.
Hun er førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett.
Siden 2018 har domstolen vært med på prøveprosjektet Opptak
i retten med gjenbruk av lyd- og bildeopptak, og de har gode erfaringer med
ordningen.
– Rent teknisk fungerer det bra. Vi opplever at
tingrettsdommerne har blitt vant til de ekstra oppgavene, og kvaliteten på lyd
og bilde er veldig god, sier Nylund.
Flere fordeler
Gjennom prosjektet har domstolen erfart at det er flere fordeler
med å gjenbruke lyd- og bildeopptak, forteller hun.
– Både tvisteloven, straffeprosessloven og
Domstolkommisjonen legger opp til at lagmannsrettens behandling skal være en
konsentrert overprøving av tingrettens dom. Gjenbruk av forklaringer gir et
godt grunnlag for slik overprøving, dersom bevisførselen tilrettelegges det som
er tvistepunktene for lagmannsretten.
Hun peker videre på at ordningen sparer vitner og sakkyndige
for å møte opp i retten på nytt.
– Dette er særlig skånsomt overfor sårbare aktører, som
fornærmede i straffesaker.
– I flere saker har vi også erfart at ankeforhandlingen kan
gjennomføres som planlagt takket være opptakene. Vi slipper utsettelser som
følge av at vitner eller sakkyndige er i utlandet, syke eller av andre grunner
ikke kan møte opp i retten.
Skal ikke overdrives
Gjenbruk av opptak er også kostnadseffektivt for private
parter i sivile saker og for det offentlige i straffesaker, og gir forutsigbarhet
for tidsbruken i ankeforhandlingen, mener Nylund.
Tidsbesparelsen under selve ankeforhandlingen skal samtidig
ikke overdrives, påpeker hun.
– Effektiviteten er ikke nødvendigvis det mest fremtredende
i alle sakene, men man kan spare tid dersom det er gjort et grundig forarbeid.
Når tiden kommer for automatisert transkripsjon av opptakene, ligger det også
til rette for tidseffektivisering.
Aldri nektet supplerende spørsmål
Nylund forteller at i prøveprosjektet har domstolen lagt seg
på en relativt fleksibel linje.
– Vi bruker aldri opptak dersom det ikke er forsvarlig. Nå
som vi har holdt på med dette i åtte år, har vi nok i tillegg blitt litt
mildere innstilt til hva som er hensiktsmessig. Dersom vi eksempelvis ser at
det vil ta uforholdsmessig lang tid for advokatene å gå gjennom opptakene i
forkant, beslutter vi heller at forklaringene gis på nytt.
Terskelen for å stille supplerende spørsmål er dessuten lav.
– Den er ekstremt lav, jeg tror aldri vi har sagt nei. Det
vi ser, er derimot at det sjelden er behov for det. Men dersom enten vi dommere
eller partene mener det er nødvendig, så legger vi til rette for det, selv om
vitnet ikke er kalt inn.
Noen var skeptiske
Reaksjonene på ordningen fra dommerkollegiet var i starten
blandet, forteller Nylund.
– Noen var veldig fremoverlente og syntes at dette er
spennende, andre var skeptiske. Dette skyldtes kanskje at man var vant til
umiddelbar bevisførsel, hvor dommeren styrer saken selv. Noen ble nok bekymret
for at man ble prisgitt en dårlig administrering i tingretten.
– Nå er det enighet om at det er en god ordning. Det er litt
ulike syn på i hvilken grad det er hensiktsmessig å gjenbruke opptak i stedet
for ny forklaring i den enkelte sak. Dette ligger til forberedende dommer å avgjøre.
Meddommerne har heller ikke store utfordringer med
ordningen.
– Vi gjennomførte noen undersøkelser da vi startet
prosjektet i 2018 og 2019. Disse viste at meddommerne synes gjenbruk av lyd og
bilde fungerer bra. Det ble blant annet pekt på at man kan se og høre vitnet
godt.
Stiller høyere krav
– Hva er den største ulempen med ordningen?
– Om det er en ulempe vet jeg ikke, men en utfordring er at
det fører til mer arbeid for dommerne under saksforberedelsen.
– Jeg prøver å si til mine kollegaer som ikke har prøvd
ordningen at suksessen ligger i en god forberedelse. Det tar mer tid enn hvis
man bare kjører på med en ny runde. Fordelen er at man får et skreddersydd
opplegg som passer godt til saken, og som fortrinnsvis gir bedre kvalitet og
effektivitet.
Kan forstå deler av kritikken
Nylunds inntrykk er at også advokatene er blitt mer positive
til ordningen i løpet av prosjektet.
– De som er vant til det, liker det godt. Vi har hatt møter
med en del av de større advokatfirmaene og med straffesaksaktørene. Jeg
opplever at vi i all hovedsak får positive tilbakemeldinger.
Hun kan til en viss grad forstå innvendingene fra advokatene
som er kritiske.
– Fra deres ståsted kan jeg forstå at det blir vanskeligere
å rigge saken på en helt annen måte i lagmannsretten enn den var i tingretten.
Men å si at det ikke er tilstrekkelig rettssikkert at tiltalte ikke får begynne
helt på nytt som om hen aldri har avgitt forklaring for tingretten, har jeg
lite forståelse for at skal være et vektig moment.
Hun peker på at det nærmest er konsensus blant rettsaktørene
om at det skal gjøres opptak i tingretten for å sikre bevis.
– Av den grunn mener jeg at de som er kritiske til gjenbruk
må tenke over hvordan man da skal forholde seg til disse opptakene.
– Ofte vil opptak av forklaringer fra tingretten som ikke
skal gjenbrukes i lagmannsretten, bli begjært avspilt av en av partene som et
tillegg til en ny forklaring. Da havner vi i en situasjon der bevisførselen vil
bli mer omfattende enn den er i dag.
– Dette mener jeg kritikerne bør utfordres på, legger hun
til.
Hovedregelen må være «skal»
Når Stortinget i vår skal behandle om lagmannsrettene som
hovedregel «skal» eller «kan» bruke opptak fra tingretten under ankebehandlingen,
er Nylund tydelig i sitt syn.
– Som vi skrev i høringssvaret vårt, mener Hålogaland
lagmannsrett at det bør innføres en «skal»-regel. Vår erfaring fra
prøveprosjektet er at dette var avgjørende for å få en ensartet praksis. Skal
vi få erfaringer med ordningen, kan vi ikke overlate beslutningen til den
enkelte dommer.
– Jeg frykter dessuten at en «kan»-regel vil føre til
tidkrevende diskusjoner i planmøtene. Dette vil man unngå med en «skal»-regel.
