Hege Løchen tror flere vil velge som henne dersom det ikke skjer noen strukturelle endringer i advokatbransjen.
Hege Løchen tror flere vil velge som henne dersom det ikke skjer noen strukturelle endringer i advokatbransjen.

– Bransjen bør tilby alternative karriereløp

Hege Løchen ville jobbe mer i tråd med egne verdier, ha et lavere stressnivå, større fokus på fag og mindre på salg. Derfor sluttet hun som forretningsadvokat.

Publisert

Etter sju år som forretningsadvokat på eiendomsavdelingen til noen av landets største advokatfirmaer, har Hege Løchen valgt å legge bevillingen på is.

Litt nølende har hun takket ja til å la seg intervjue. På den måten håper hun å kunne bidra til å skape debatt om noen strukturelle utfordringer i advokatbransjen – utfordringer som hun tror kan være noen av årsakene til at mange velger å forlate den.

Selv sluttet hun av særlig tre grunner: Ønsket om en arbeidsplass som gjenspeiler hennes egne verdier i større grad, utfordringer ved å kombinere karriere og småbarnsliv, samt bransjeforventningene til klientrelasjoner.

Da eiendomsmarkedet begynte å gå nedover, ble det også roligere på jobb for Løchen. Det ga henne tid til å gruble over hva hun faktisk ønsket ut av arbeidslivet, og hva som var viktig for henne. Det førte til jobbskiftet nå i høst.

– Jeg tenkte mye på hva jeg selv er opptatt av, og det er mennesker fremfor penger. Jeg ville finne et sted som kunne gi meg faglig utfordring og variasjon, men som også har et samfunnsoppdrag i tråd med mine verdier. Samtidig utelukker jeg ikke at jeg hadde jobbet lenger som forretningsadvokat dersom det hadde vært større forutsigbarhet og enklere å kombinere med å ha små barn. Det var utrolig gøy, og jeg møtte fantastisk mange hyggelige folk, forteller Løchen.

– Ville ikke være med på kjøret

I dag jobber hun som juridisk rådgiver i Boligbygg Oslo KF. Hjemme har hun to barn på to og fem år.

– Som forretningsadvokat opplevde jeg at partnere og det store flertallet av kolleger forsøkte å tilrettelegge, og det var full forståelse for at man ikke kunne jobbe like mye som når man ikke har småbarn. Likevel er det en iboende bransjeforventing om at man skal være tilgjengelig for klientene hele tiden, og at disse skal få kjapp service. Uansett om man da får beskjed om at noe kan vente til i morgen, blir det et stressmoment at man gjerne skulle gjort noe raskere, sier Løchen.

– Jeg ville ikke være med på det kjøret, men det var ikke arbeidsgivers skyld.

Løchen mener det må være mulig å fjerne noe av stresset som følger med forventninger til klientrelasjonen.

– Det ligger noen strukturelle bransjeutfordringer her, uten at jeg har svaret på hva som kan gjøres. Noen ganger må man bare kaste seg rundt og levere så snart som mulig, men i veldig mange tilfeller er ikke det nødvendig, og det hadde vært lurt med en forventningsjustering hos klienten.

Foreldreglippen

Løchen skiftet arbeidsplass etter foreldrepermisjon med barn nummer to. Å komme tilbake fra foreldrepermisjon og da hos en ny arbeidsgiver, var ikke så enkelt som hun hadde regnet med.

– Når man får barn og er på kontoret en begrenset tid, og heller tar igjen det siste hjemme på kvelden, går man gjerne glipp av noe av miljøet og samholdet på kontoret, og mye av oppgavene gis til dem som er til stede og synlige. De får gjerne være med på de kuleste tingene, sier Løchen.

– Det er i alle fall en følelse man kan få, og det krever en del «intermarkedsføring» for å vise at man jo gjerne vil være med.

Selv om man må hjem, og vil hjem for å være med familien, betyr det ikke at man ikke vil jobbe med spennende oppgaver, fortsetter hun.

– Man burde sørge for tett oppfølging av dem som ikke har anledning til å være like mye til stede, men som likevel vil gjøre en god innstas. Jeg tror det er viktig at de får anledning, og at man aktivt holder et godt øye på dem og viser at de også er viktige.

Samtidig er Løchen klar på at arbeidstaker også har et eget ansvar her.

– Det er unektelig et yrke som forutsetter at man er litt på. På den annen side må man ikke være redd for å stille krav og fortelle hvilke behov man har. Men slik det er nå, hviler kanskje litt for mye av dette ansvaret på arbeidstaker, tror hun.

Fag vs. salg

For Løchen var heller ikke det tradisjonelle partnerløpet noe hun higet etter. Det hun likte best med advokatvirket, var faget og faktum.

– Jeg liker detektivarbeidet, selve grunnarbeidet, men jo lenger man jobber, jo mer dreier arbeidet over på det kommersielle og det blir mer fokus på å bygge en egen merkevare. Den kommersielle salgsdelen trivdes jeg ikke så godt med. Det er jussen jeg liker.

Hun mener bransjen burde være tydeligere på at det finnes flere veier å gå dersom man ønsker en karriere som forretningsadvokat, men samtidig ikke jakter eierandeler.

– Det har det heldigvis blitt mer av, at man eksempelvis kan bli spesialistrådgiver fremfor partner. Det er bra om det blir flere slike alternativer for dem som gjerne vil ha mer fokus på fag og mindre på salg.

Powered by Labrador CMS