Rikke de Vibe og Magnus Torfoss fra Yngre forsvarere.
Rikke de Vibe og Magnus Torfoss fra Yngre forsvarere.

Bekymret for forsvarerstanden: 
– Mange er nok ikke laget for det store arbeidspresset

– Med dagens arbeidsvilkår risikerer vi at de eneste forsvarerne som gjenstår er de som jobber døgnet rundt, og som er ildsjeler av rang, sier Magnus Torfoss, leder av Yngre forsvarere.

Publisert

I 2021 gjennomførte Yngre forsvarere en undersøkelse blant sine medlemmer. Resultatene viste at de fleste fullmektiger jobber langt mer enn vanlige arbeidsuker, og at de færreste får kompensasjon for overtidsarbeid.

Bare førti prosent av fullmektigene opplevde at de fikk tilstrekkelig og forsvarlig oppfølging fra sine prinsipaler, og nesten seksti prosent oppga at de følte seg alene i arbeidshverdagen.

To år har gått siden disse tallene kom for dagen. Ingen nye undersøkelser har blitt gjort i ettertid, men Advokatbladet har tatt en prat med Magnus Torfoss og Rikke de Vibe fra Yngre forsvarere som kan fortelle litt om status quo i 2023.

Lønnsutviklingen stagnerer

De har liten tro på at advokatbransjen generelt sliter med rekruttering.

– Så lenge karakterpresset på jusstudiet lever, noe jeg absolutt tror at det gjør, så tviler jeg på at rekrutteringen til advokatfirmaene er et problem. Det er stadig et jag blant de unge om å skaffe seg jobb i de største og mest prominente forretningsfirmaene, så akkurat den delen av bransjen er nok ikke særlig utsatt for bemanningsutfordringer, sier Torfoss.

Ifølge de Vibe er det lukrativt med fullmektigstillinger både i og utenfor de store forretningsadvokatfirmaene.

– Mange nyutdannede jurister ønsker å bli fullmektiger, så heller ikke blant forsvarerfirmaene tror jeg det er utfordrende å skaffe nye folk. Problemet er derimot at mange forsvinner ut igjen etter kort tid, påpeker hun.

– De får noen års erfaring, og så orker de ikke mer, innvender Torfoss.

Rettshjelpssatsen og manglende konkurransedyktighet når det gjelder lønnsutvikling kan være noe av årsaken, mener de Vibe.

– Den offentlige rettshjelpssatsen er den samme for en nyutdannet advokatfullmektig og en advokat med førti års erfaring. Jobber man med sivile saker, slik advokater gjerne gjør i andre deler av bransjen, vil satsen typisk øke i tråd med ansiennitet. Selv om advokatfullmektiger gjerne starter på omtrent samme lønnsnivå i de fleste deler av bransjen, vil utsiktene til lønnsutvikling etter hvert gjøre det mindre attraktivt å være forsvarer enn å være forretningsadvokat, forklarer hun.

Rikke de Vibe og Magnus Torfoss.
Rikke de Vibe og Magnus Torfoss.

Stor uforutsigbarhet: – «På alerten» 24/7

Torfoss mener mange faller fra allerede før det blir snakk om at lønnsutviklingen får betydning for karrierevalget.

– Jeg tror faktisk ikke at vi behøver å komme dit en gang, fordi folk rett og slett hopper av før det blir nevneverdige lønnsforskjeller mellom forsvarere og forretningsadvokater. Forsvareryrket innebærer mye jobb, og arbeidshverdagen er ofte uforutsigbar. Selv om du på papiret kan ha en arbeidsuke på 37,5 effektive timer, sitter du likevel «på alerten» 24/7. Du får aldri slappet helt av, forteller han.

Det er nok en bransje der det forventes at jobb går foran alt annet, legger han til.

– Det kan for eksempel være vanskelig å si ja til en hyttetur, fordi du på forhånd ikke vet om du plutselig må jobbe den helgen. Når du føler at du hele tiden må være tilgjengelig for klientene, kan det være utfordrende å skulle planlegge hverdagen ellers. 

– Det kan funke når du er nyutdannet og uten forpliktelser på hjemmebane, men etter hvert vil nok mange oppleve at også omgangskretsen må betale prisen for den uforutsigbare forsvarerjobben, sier Torfoss.

Frykter worst-case scenario

Han mener den høye turnoveren i bransjen i verste fall kan være skadelig.

– Mange er nok ikke laget for det store arbeidspresset, og særlig for små advokatfirmaer tror jeg dette kan være vanskelig å gjøre noe med. Prinsipalen må jobbe mye for å få det til å gå rundt, og for å ha råd til å skaffe nye fullmektiger. Dermed blir det mer arbeid å fordele, og større press på fullmektigene. Samtidig blir det lite tid til overs for prinsipalen til å gi god nok oppfølging.

– Faren ved å havne i en slik spiral er at fullmektigene brenner seg ut og kun orker å bli værende i firmaet i ett eller to år. Mange ønsker fullmektigstilling i strafferettsfirmaer fordi de vet at det er gode muligheter for bevilling etter kort tid, så «worst-case scenario» er at de jobber i ett år og får sakene sine, før de bytter jobb for å vente ut tiden et annet sted, forklarer Torfoss.

Magnus Torfoss - her i Eidsivating lagmannsrett i forbindelse med en sak om organisert kriminalitet og grov narkotikaovertredelse.
Magnus Torfoss - her i Eidsivating lagmannsrett i forbindelse med en sak om organisert kriminalitet og grov narkotikaovertredelse.

Om dette blir en trend, vil det på sikt bli svært kostbart for firmaene og for rettssikkerheten til klientene, understreker han.

– Jeg synes heller ikke vi skal legge opp til et system der de eneste som overlever er de som jobber til alle døgnets timer, og som er ildsjeler av rang. Da sitter vi igjen med et veldig smalt spekter av forsvarere, og vi mister mye viktig kompetanse. Om dette realiseres vil bransjen til slutt forvitre, og det er et problem at folk – og særlig politikerne – ikke tar dette seriøst, sier han.

Har flere tiltak i ermet

Både Torfoss og de Vibe mener det finnes tiltak som kan gjøre bransjen mer levelig.

– Jeg tror for eksempel at arbeidsgivere i en ansettelsesprosess med fordel kan være mer åpne om hva forsvareryrket innebærer. Søkerne må vite om uforutsigbarheten og arbeidspresset som vil møte dem. Hvis dette er informasjon som holdes tilbake, så vil man nok kunne oppleve at nyansatte raskt forsvinner ut igjen, forklarer de Vibe.

Torfoss mener det kan være nyttig med en vaktordning for å organisere belastningen på de ansatte.

– Det går an å fordele dager eller uker der enkelte arbeidstakere har ansvar for å håndtere ting som dukker opp utenfor arbeidstiden. Da vil de som ikke er på vakt slippe å føle at de må være tilgjengelige når de egentlig har fri, og man unngår den ekstra belastningen som oppstår på grunn av uforutsigbarhet, sier han.

Pålagt arbeid fra arbeidsgiver utover arbeidstiden bør gi overtidsbetalt, men rettshjelpssatsen er lik uansett når på døgnet man jobber. Når rettshjelpssatsen heller ikke er høy nok til å bygge en økonomisk buffer, er dette vanskelig i praksis slik det er nå.

Magnus Torfoss

Etterlyser psykolog-ordning for forsvarere

Ideelt sett bør det i tillegg komme på plass en ordning med psykologhjelp for forsvarere, slik politifolk og dommere i dag får tilbud om, mener de Vibe.

– Forsvarerjobben er først og fremst veldig spennende og givende, og den tette klienkontakten gir muligheter for en selvutvikling som er helt spesiell. Samtidig er det mange triste skjebner man kommer over, og i enkelte saker kan grafiske bilder og bevismateriale være vanskelig å håndtere. Er man fersk fra studiet og skal bistå i en overgrepssak, er det klart at det oppstår et behov for å ventilere.

– Samtidig er det ikke alle som til enhver tid har kollegaer tilgjengelig på kontoret, og særlig i små firmaer kan fullmektigene bli sittende mye alene. For mange kan det også være vanskelig å sette grenser for seg selv. Da ville et godt og rimelig psykologtilbud kunne gjort hverdagen enklere å komme seg gjennom, og potensielt også bidratt til å redusere gjennomtrekket i bransjen, sier hun.

Powered by Labrador CMS