– Advokater skal liksom ikke ha følelser

PARIS: Det sa den ungarske advokaten Viktória Szilágyi under en paneldebatt om psykisk helse i advokatbransjen tidligere i høst. Debatten ble arrangert i forbindelse med den årlige IBA-konferansen, som i år fant sted i Paris.

Temaet ble satt på agendaen for å følge opp rapporten om advokaters psykiske helse som IBA lanserte på fjorårets konferanse. Funnene var alarmerende, konkluderte organisasjonen.

Resultatene viste blant annet at én av tre advokater opplever at jobben har en negativ eller ekstremt negativ innvirkning på deres psykiske helse, og at mer enn førti prosent ikke tør å være åpne om psykisk uhelse med arbeidsgiver i frykt for negative karrierekonsekvenser.

Ett år senere er disse sykdomstegnene fremdeles høyaktuelle, ifølge panelet i Paris, som i tillegg til Szilágyi, bestod av portugisiske Manuel Santos Vitor, nederlandske Jeroen Soeteman og lederen for Law Society of Ireland, Antoinette Moriarty.

– Slutter heller i jobben enn å konfrontere sjefen

Szilágyi fortalte at hun kjenner flere advokater som har sluttet i yrket fordi de rett og slett ikke orket å være advokater. Hun har også selv vært nær ved å møte veggen.

– Det burde være åpenbart at advokater er vanlige mennesker med vanlige følelser og vanlige problemer, men det er det ikke. Et sted på veien blir advokatrollen selve identiteten din, og nesten uten at du merker det blir du mer og mer advokat, og mindre og mindre menneske. 

– Vi skal være stabile perfeksjonister med full kontroll og ubegrenset kapasitet, og vi skal flyte gjennom livet som vellykkede roboter. Dette er ikke bare andres forventninger, men du forventer det av deg selv også, forklarte Szilágyi.

Problemet med dette idealet er at det ikke eksisterer, og i den grad det finnes, så er det i alle fall ikke bærekraftig i lengden, understreket hun.

– Etter hvert vil du bebreide deg selv for at du ikke er god nok, ikke effektiv nok og ikke like motstandsdyktig som det du tror alle andre er. Jeg har selv vært der, og det er veldig skadelig for selvbildet, sa Szilágyi.

Til tross for at dette er opplevelser som deles av flere, er det altfor mange som aldri våger å be om hjelp, innskjøt Moriarty.

– Det virker som den gjengse advokathjernen er designet for å tåle ubegrenset med ubehag fremfor i det hele tatt å prøve noe nytt, og i alle fall fremfor å snakke høyt om problemet. Folk vil liksom slutte i jobben heller enn å konfrontere sjefen, og det er en utfordring vi virkelig må ta på alvor, sa hun.

LES OGSÅ:

IBA slår alarm om advokaters psykiske helse

– Practice your preach!

Her har advokatbransjens arbeidsgivere en viktig jobb å gjøre, mente Santos Vitor.

– Som leder må du være klar over at psykisk helse angår alle advokater – selv de som fremstår robuste og motstandsdyktige. Ansatte må oppleve at det er rom for å rapportere om utfordringer uten at de skal frykte karrieremessige konsekvenser. Det er lett å si at man vil ha det slik, men noe annet er det å gjennomføre det på en måte som oppleves troverdig.

For å skape denne tryggheten, bør lederen gå foran som en rollemodell, fortsatte han.

– Ytringsklimaet vil nok oppleves mer reelt hvis lederen selv benytter seg av det til å fortelle om egne utfordringer dersom de skulle oppstå. Satt på spissen kan vi se på det som et slags bytteforhold: «Du har noe på meg, og jeg har noe på deg». 

– Initiativet må komme fra toppen, og målet bør være at det virkelig skal merkes på firmakulturen at psykisk helse faktisk gjelder alle. «Practice your preach» har sjelden vært en mer passelig oppfordring, sa Santos Vitor.