Kåret til landets fremste «up and coming»-prosedyreadvokat

I 2016 meldte Emanuel Feinberg overgang fra Schjødt til Glittertind.

– Det var et verdigrunnlag og et utgangspunkt i Glittertind som appellerte. Der kunne jeg forme fremtiden min på en annen måte enn hva jeg kunne i Schjødt, sier partneren og småbarnsfaren.

Som 36-åring har Emanuel Feinberg allerede oppnådd mye: I Finansavisens advokatundersøkelse for 2021 ble han rangert som den fremste «up and coming» prosedyreadvokaten i landet, og i fjor ble han kåret til «next generation partner» av det uavhengige rangeringsselskapet The Legal 500.

Det var i 2016 navnet hans først dukket opp i media. Feinberg var på den tiden Schjødt-advokat og Edward Snowden skulle motta Ossietzkyprisen i Norge, en ytringsfrihetspris som deles ut av organisasjonen Norsk PEN. Som fersk advokat fikk han i oppgave å skulle overtale domstolen til å fastslå at Snowden ikke skulle bli pågrepet og utlevert fra Norge, dersom han kom på besøk.

Samme år startet han i Glittertind. Feinberg ble tilsatt som advokat og senere partner, og fikk aldri fullført Snowden-saken. Han har likevel fortsatt å komme i medienes søkelys. Det såkalte «klimasøksmålet» og «hundeavl-saken» er blant flere av de medieomtalte sakene han har hatt befatning med.

Gøy med engasjement

- Det er først og fremst veldig morsomt å ha saker som opptar mange mennesker og som skaper engasjement. Dette viser at arbeidet er viktig, sier han.

- Hvorfor jeg får saker som opptar allmenheten, vet jeg ikke helt sikkert, men jeg tror det kan være litt selvforsterkende. Klienten ser at jeg klarer å løse én type sak og setter sin lit til at jeg også klarer å løse deres sak. Jeg synes det er spennende med ulike sakstyper, og motiveres av det, forteller han.

- Utrolig unødvendige sider ved hundeavl

I fjor gikk Dyrebeskyttelsen Norge til søksmål mot Norsk Kennel Klub, Norsk bulldog klub, Norsk Cavalierklubb og et utvalg andre hundeoppdrettere. Representert ved Feinberg krevde Dyrebeskyttelsen fastsettelsesdom for at avl av hunderasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel er i strid med dyrevelferdsloven, samt forbud mot videre avl av disse rasene.

Rasehundeklubber, dyrevelferdsorganisasjoner og veterinærer fulgte saken med argusøyne, også internasjonalt.

­– Litt forenklet har alle cavalier king charles spaniel hodeskaller som ikke har plass til hjernen deres. Den presses ned mot og inn i nakken. De aller fleste engelske bulldogger har så korte snuter at de får pusteproblemer. De fleste evner heller ikke å føde valper naturlig. Dette kommer i tillegg til et ekstremt høyt antall andre lidelser hunder innenfor disse rasene er predisponert for, sier Feinberg.

Selv om advokaten ikke er mer enn ordinært opptatt av dyrs rettigheter, engasjerte saken.

- Når du setter deg inn i en slik sak ser du sider ved hundeavl som er helt utrolige; først og fremst fordi det er så unødvendig. Det finnes nok av friske raser, og disse rasene kunne også klart seg langt bedre hvis det ble krysset inn nye gener for å kompensere for historisk last. Det hele fremstår for meg som helt meningsløst og det ble raskt en sak som engasjerte, sier Feinberg.

Dyrebeskyttelsen kalte det «en merkedag for landets hunder» da en enstemmig Oslo tingrett i januar i år ga Dyrebeskyttelsen medhold på alle punkt: Avl av rasene er ulovlig fordi det ikke er mulig å gjennom avl fremme egenskaper som gir robuste dyr med god helse, mente domstolen.

Men Norsk Kennel Klub anket dommen.

Går ikke lei

Hundeavl-saken, som er berammet for ankebehandling den 19. september, må altså gjennom minst én ny rettsrunde. Det mye omtalte klimasøksmålet begynte Feinberg å jobbe med i 2016. Saken gikk i plenum i Høyesterett, der Feinberg prosederte på vegne av Greenpeace Norge og Natur og Ungdom sammen med advokat Cathrine Hambro (nå i Bull) – som første prøvesak.

Saken ble i fjor klaget inn for EMD, og tidligere i år ble den tatt inn til behandling som den tredje klimaklagen på EMD sitt bord, etter at Greenpeace Norge og Natur og Ungdom tapte saken i Høyesterett.

Men Feinberg tretner ikke.

- Heldigvis reiser hver sak mange ulike problemstillinger. Selv om det utad kanskje kan fremstå som veldig repetitivt arbeid, så er det sjelden det. Jeg får jo også pauser «mellom slagene» og går derfor, som oftest, ikke lei. Samtidig kan det være veldig befriende å bli ferdig med en sak etter en intens fase, sier han.

Tid til det viktigste

Selv om Feinberg ikke går lei jobben sin, erkjenner han at den spiser mye av tiden hans. Og selv om tid er noe partneren gjerne skulle hatt mer av, er småbarnsfaren klar på at han får tid til det aller viktigste.

- Barn og familie har høyeste prioritet og jeg føler at jeg får nok tid til dem. Det er vel heller andre ting, ting som ikke er barn, familie eller jobb, det skorter på. Jeg har ikke så mye tid til å dyrke personlige hobbyer, som å lese bøker eller dra på turer, forteller han.

- Jeg gikk min første sommer-fjellskitur rett før jeg fikk barn. Det likte jeg veldig godt, og tenkte at dette var noe jeg måtte gjøre mer av. Sånn har det ikke blitt ennå. Det er pussig. Før fremstod en togtur på fem timer alene ganske tungt. Nå kan det fremstå som et befriende høydepunkt.

Føler seg ikke som en minoritet

Da Feinberg selv var barn gikk han i jødisk barnehage og praktiserte religionen i tidlig alder.

Moren hans, Lynn Feinberg, er religionshistoriker og var Nordens første kvinnelige rabbiner. Faren hennes, Kai Feinberg, var en av de 25 norske jødene som overlevde deportasjonen til dødsleirene i Polen under den annen verdenskrig. Han var forstander i det mosaiske trossamfunnet fra 1976 til han døde i 1995, og spilte en sentral rolle i oppbyggingen av menigheten etter krigen.

Selv føler Emanuel Feinberg at han har mistet noe av sin jødiske identitet.

- Jeg har vokst opp med to ulike kulturer og min jødiske identitet var nok sterkere før enn hva den er i dag. Men det er klart at det fortsatt er der, bare sammen med en norsk identitet som antageligvis er enda sterkere. Jøder er åpenbart en minoritet i Norge, men jeg kan ikke si at jeg i særlig grad identifiserer meg selv som en minoritet; det er ikke noe jeg ofte kjenner på, forteller han.

- På hvilken måte har din jødiske bakgrunn vært med på å forme deg som person?

- Det er vanskelig å peke på noe helt konkret. Men det er visse ting som klart har spilt en rolle. Jeg gikk i jødisk barnehage og har god kjennskap til gamle testamentet gjennom historiefortellinger derfra. Jeg kan lese hebraisk (uten å forstå) og feiret hanukka og pesach da andre feiret jul og påske.

- I tillegg til moren min, kan jeg også nevne bestefaren min. Selv om han gikk bort da jeg var ti år gammel, husker jeg han veldig godt, og han har helt klart hatt en innflytelse på mitt liv. Historien hans vil prege enhver og biografien hans gjør et voldsomt inntrykk. Han var dessuten den eneste grunnen til at jeg ble så glad i fotball, forteller han.

- Hvem holder du med?

- Jeg holder med Manchester United, men det er blitt flauere og flauere å holde med et av de store lagene i England, sukker han.

- Fotballspiller er altså svaret hvis du skulle velge deg bort fra advokatyrket?
- Det hadde vært en drøm ja, men noe sånt talent har jeg dessverre aldri vært i nærheten av å ha. Det hadde vel heller blitt ingeniør eller økonomi. Jeg er glad i matematikk.

- På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?
- Foreldelsesloven. Den er utformet på en unødig konfliktskapende måte. Her bør lovgiver komme på banen, men det er vel ikke akkurat en stemmemagnet.

- Hva brenner du for, rent faglig?
- Det er vel først og fremst jakten på en god løsning på klientens problem som driver meg.

- Hvem er ditt faglige forbilde?
- Min utvikling er nok i størst grad blitt påvirket av advokatene Cato Schiøtz og Nils-Henrik Petterson.

- Ditt hotteste tips til en ung jusstudent som ønsker å bli advokat?
- Jeg tror det er helt avgjørende å lære seg å være selvstendig. Ta initiativ og kom med forslag til løsninger du selv mener er gode og begrunn hvorfor.

- Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
- Jeg er fornøyd med hvordan ting har gått, men det er veldig mange juristroller som virker spennende og jeg har kun vært forretningsadvokat og dommerfullmektig. Jeg kunne godt ha forsøkt flere roller før jeg landet som forretningsadvokat.

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?
– Den første saken der jeg følte et selvstendig ansvar som advokatfullmektig. Tanken på at klientens skjebne stod og falt på min innsats og mine evner gikk voldsomt inn på meg den gangen, og jeg følte meg utilstrekkelig. Det lærte jeg veldig mye av. Ikke fordi saken var så viktig eller spesielt lærerik i seg selv, men fordi jeg så at ting ordnet seg til slutt. Generelt sett var det veldig mye inntrykk og lærdom i fullmektig-årene.

- Hva får deg til å le?
- For tiden er det særlig toåringen hjemme som skaper mye latter.

- Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
- Noen ganger føles det som at svaret også her er toåringen hjemme.

- Hvor går årets sommerferie?
- Til Spania, med familien selvfølgelig. Svigerfamilien min har en leilighet ca. 2,5 time syd for Barcelona hvor vi først skal være. Her er det flere familier fra Elverum som var med på å utvikle et leilighetskompleks sammen og det er derfor mange fra Elverum der; det er en litt uvanlig og artig greie. Deretter skal vi leie et sted i nærheten av Malaga med et vennepar.