– Advokater kan bidra til å kjøre folk i grøfta

Jan Fougner er partner i Wiersholm og en av landets mest anerkjente arbeidsrettsadvokater. Han ledet det offentlige utvalget som utredet fremtidens arbeidsliv (NOU 2021: 9), og er professor II i arbeidsrett ved BI. Han har skrevet flere bøker, blant annet oppslagsverket Norsk arbeidsrett (2019).

Tidligere i vår var han prosessfullmektig for Norges Bank i tvisten mellom Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) og Kari Bull Daae, en sak som gikk over fire uker i Oslo tingrett.

– At en slik sak skal gå over så lang tid, er helt uforholdsmessig. Men arbeidsrettssakene bare eser ut, og slik vil det fortsette, om ikke noe gjøres.

Les også: - En trist sak, sier Oljefondets advokat, Jan Fougner. Elisabeth Bull Daaes prosessfullmektig, advokat Sigurd Knudtzon, mener dommen reiser flere prinsipielle spørsmål.

Oljefondet frifunnet på samtlige punkter i saken mot Bull Daae

Dom i saken kom i midten av juni.

Mer komplekse saker

En av årsakene til at sakene eser ut, er den økende mengden digitale bevis.

– Nå er alt gjenfinnbart, blir sakene enormt mye større. Og så har jussen blitt mer spesialisert, med EU-direktiver og andre disipliner som spiller inn, som likestilling, trakassering og varslervern. Alt dette gjør sakene mer komplekse, og fører til at det går med mer tid.

– Jeg er redd dette bare er starten. Arbeidsrettssaker som tidligere tok tre dager, tar nå en uke. Saker som tok to uker, tar nå fire. Dette er en veldig uheldig utvikling.

Foreslår tribunal

De viktigste arbeidsrettssakene handler om stillingsvernbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. På dette området er behovet for rettshjelp stort, forteller Fougner.

– Arbeidstakeren kan ha et reelt behov for å få prøvet saken, og ofte er det maktulikhet mellom partene. Men fordi vi ikke har et førstelinjesystem, blir det full prøving i retten, med saksforberedelser og advokater på begge sider. Det er et veldig kostbart system, sier Fougner.

Det bør vurderes å innføre en slags tribunal eller nemnd som kan avgjøre de enkleste sakene til en mye rimeligere pris, mener han.

– Mange land i Europa har et arbeidsrettslig sammensatt eksperttribunal som kan gi en førsterundeprøving av saken. Dette kunne være noe å prøve ut i Norge, for i dag er vårt system for dyrt for privatpersoner, sier Fougner.

Flere uorganiserte

Forslaget er tidligere blitt løftet av andre jurister, men uten at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har utredet det.

– Det har aldri kommet ordentlig på dagsordenen her i Norge, vi har vært fornøyde med det systemet vi har hatt. Men nå er det mange sektorer i arbeidslivet som ikke er organiserte. Uorganiserte får ingen støtte fra fagforbund, og må ta kostnadene ved en domstolsprøving på egen kappe. Dette er en ny situasjon, og vi bør derfor tenke nytt.

Stillingsvernssaker er gjerne ikke så krevende og komplekse, og kan derfor egne seg for en ny og enkel type nemnd eller tribunal, mener han.

– Dommere bør utfordre mer

Når sakene først havner i rettsapparatet, har dommerne et stort ansvar for å spisse sakene. På dette området er det rom for store forbedringer, ifølge Fougner.

– Jeg har til gode å høre en dommer engasjere seg i sakens «godhet»; altså vurdere om det er noe substans i saken. De snakker gjerne generelt om mekling, men i noen saker vil ikke mekling være aktuelt. Erfarne dommere vil jo veldig raskt finne punkter i saken der de kan stille noen spørsmål og utfordre advokatene, og minne advokaten på ansvaret de har for å ta saken videre.

Også underveis i hovedforhandlingen bør dommerne ta mer styring og forsøke å korte ned saken, mener han.

– Når dommerne har hørt bevisene og føler seg veldig trygge på at saken ikke kan føre frem, så bør de kommunisere dette tydelig, og ikke bare se hardt på partene og be dem forlike, men være tøffere og modige.

Men ikke alle saker egner seg til forlik: Noen ganger kan det være behov for å få en dom, for eksempel i saker der det har vært mye offentlig oppmerksomhet, poengterer Fougner.

- Kjører saker som klart ikke kan føre frem

Også advokater har et stort ansvar for å vurdere sakens prosessrisiko og klientens beste, mener han.

– En advokat kan ikke påta seg et søksmål uten å mene at det er sannsynlig at saken vil føre frem. Å gå til sak fordi klienten vil det, mener jeg er uholdbart. At en klient føler seg dårlig behandlet og er lei seg, er ikke nok.

– Bransjen må ta innover seg at det finnes en del advokater som kjører saker som de burde forstå ikke kan føre frem. Og retten har et ansvar for å gi tydelig beskjed, så saken ikke sklir ut og blir en personlig tragedie for dem det gjelder, sier Fougner.

Mange privatpersoner overskuer ikke omkostningene i en sak, og enkelte ender opp med å gå konkurs, noe advokaten burde ha bidratt til å unngå, synes han.

– Saken kan også få uheldige arbeidsrettslige konsekvenser ved at man blir negativt eksponert. Man kan bidra til å kjøre folk, som i utgangspunktet er sårbare, i grøfta. Det er ikke rettshjelp mange trenger, men hjelp til å komme inn i et nytt spor, sier han.