Illustrasjonsfoto/iStock:
Illustrasjonsfoto/iStock:

Advokater tjener 40 kroner i timen på reise

Når driftskostnader er trukket fra, sitter advokater på reise igjen med småpenger. Nå forventer advokater i distriktene at kuttet av reisesalæret reverseres like raskt som det ble innført.

Publisert

– At staten forventer at advokater skal arbeide for 40 kroner i timen er bare trist, sier Jens Johan Hjort, leder av Advokatforeningen.

Han viser til utregninger gjort av Vista Analyse på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som viser følgende:

  • Advokater som fakturerer offentlig salærsats, sitter til vanlig igjen med 560 kroner pr. time når driftsutgiftene er trukket fra.
  • Advokater på reise sitter igjen med 40 kroner pr. time.
  • Advokater som kan fakturere 1500 kroner i timen, sitter igjen med 1020 kroner.
  • Advokater som fakturerer 2000 kroner pr. time, sitter igjen med 1520 kroner.

Tallene tar utgangspunkt i at 46 prosent av salærsatsen, eller 480 kroner pr. time, går til å dekke driftsutgifter, et tall Vista Analyse har hentet fra Advokatforeningens lønns- og bransjeundersøkelser.

Tallene fremkommer i rapporten «Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær», som ble offentliggjort i mars.

Dårligere tilgang

I evalueringsrapportens konklusjon advarer Vista Analyse mot hva som kan skje, dersom prisforskjellene mellom saker med reise og andre saker blir for stor:

«I og med at endringen i reisefraværsgodtgjørelsen kan medføre inntektsreduksjon for advokater i størrelsesorden 200.000 kroner, er det sannsynlig at mange av advokatene velger å gjøre tilpasninger om de kan, ved å ta færre salæroppdrag med reising. Det er en risiko for at tilgangen på spisskompetanse og advokater med mye relevant erfaring blir dårligere i områder med lav advokattetthet», heter det i rapporten.

Analyseselskapet mener at det teoretisk og på sikt er en risiko for at tilgangen på advokater som spesialiserer seg på barnevern og strafferett vil bli dårligere.

– Evalueringen fra Vista Analyse bekrefter det vi kunne ha fortalt Justisdepartementet, om de hadde tatt seg bryet med å konsultere oss før de hasteinnførte disse endringene. Dette går ut over rettssikkerheten til de svakest stilte, og rammer i særdeleshet distriktene hardt, sier Jens Johan Hjort.

Ifølge Vista Analyse har halveringen av reisegodtgjørelsen gjort det mindre attraktivt å ta offentlige salæroppdrag som innebærer reising.

«Allerede før reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen, var timeprisen for salæroppdrag lavere enn for en del andre oppdrag advokater og sakkyndige kunne ta. Salærsatsen ligger under gjennomsnittlig timesats for advokater (…)», fremheves det i rapporten.

– Et tapssluk

Trude Marie Wold eier og driver et advokatfirma på Sortland med fem ansatte i tillegg til seg selv. Hun er slett ikke overrasket over resultatene av evalueringen.

– Tankegangen om at det er så billig å drive her, stemmer ikke, sier Trude Marie Wold, advokat på Sortland.
– Tankegangen om at det er så billig å drive her, stemmer ikke, sier Trude Marie Wold, advokat på Sortland.

– Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg føler spesielt på det når jeg skal til Barnehuset, hvor jeg reiser fram og tilbake på samme dag i kontortiden. Da får jeg rundt tre timer med full sats og resten med halv. Det er nesten ikke forsvarlig økonomisk, og det blir et tapssluk. Vi ønsker ikke å telle kroner når vi spiller en såpass viktig rolle for både Barnehuset og barna det gjelder, sier Wold, som også sitter i Advokatforeningens forhandlingsutvalg og leder Midt-Hålogaland krets.

Ikke billigere

Ett av argumentene til Justisdepartementet ved innføringen av halvert reisesalær, var at det er rimeligere å drifte advokatvirksomhet i distriktet. Dette stemmer ikke, understreker Wold.

– Selv om husleien kanskje er lavere enn i Oslo sentrum, betaler vi eksempelvis mer i datakostnader fordi vi ikke høster fordelene av å være en storbedrift. Å reise på kurs blir også enorme summer for et lite firma i løpet av et år. Sist jeg var på kurs i Sandefjord, måtte jeg betale rundt 10.000 kroner bare i flybilletter til meg selv, forteller hun.

Evalueringen fra Vista Analyse legger seg langt på vei på samme linje som Wold.

«I praksis varierer driftskostnadene mellom virksomheter; store bedrifter har eksempelvis i snitt lavere kostnader per ansatt enn små bedrifter. Enkelte driftskostnader kan være lavere i distriktene enn i de store byene, men det er færre kontorer i distriktene med vesentlige stordriftsfordeler», skriver analyseselskapet.

Ingenting igjen

Høsten 2018 skrev Advokatbladet om at halvering av reisesalæret skapte opprørsstemning blant advokater i distriktene, som måtte jobbe enda mer for å få endene til å møtes, og samtidig tapte store penger. Advokat Siw Bleikvassli i Namsos var en av dem.

Hun er enig med Wold i at det er få overraskelser i evalueringsrapporten.

– Dette har vi sagt hele tiden. Lønnsmessig blir det ingenting igjen av å reise.

I 2017 tapte advokat Siw Bleikvassli i Namsos 105.000 kroner på kuttet i reisesalæret.
I 2017 tapte advokat Siw Bleikvassli i Namsos 105.000 kroner på kuttet i reisesalæret.

I Trøndelag har man tradisjonelt hatt mange barnevernssaker for privat part, men for en stund tilbake innførte fylkesnemnda såkalt samtaleprosess, altså kortere møter med mål om å komme frem til en minnelig løsning uten flere dager i retten.

– Det er en kjempefin prosessform som fungerer veldig bra for dem det gjelder, men rent økonomisk er det derimot ikke en god løsning for advokatene. Da reiser vi opp mot sju timer på halv sats for et møte som varer to-tre timer, forteller Bleikvassli.

– Utfordringen blir hvor mange advokater det er som tenker at dette er bærekraftig på sikt.

40.000 km på halv sats

I fjor ble Advokatbladet med da Steinkjer-advokat Theo Dretvik skulle kjøre tur/retur Brønnøysund, altså 614 kilometer langs svingete vinterveier, for å være forsvarer i en to timers narkotikasak. Heller ikke han hever øyebrynene over funnene i rapporten.

– Den byr ikke på noen overraskelser, men gjenspeiler det vi sa på forhånd og det vi både føler og har følt på underveis.

Årlig kjører Dretvik mellom 35.000 og 40.000 kilometer i bil, nesten alt i jobbsammenheng – på halvt reisesalær.

– Jeg har selv erfart at denne jobben dreier seg mer om et ønske om å hjelpe og bistå enn et ønske om å bli velbemidlet. Men det er klart, innimellom reflekterer man over om det er verdt å ta turen eller om man skal forholde seg til saker i nærområdet, sier han.

– Det blir spennende å se hvordan halvt reisesalær, kombinert med sentraliseringen av domstolene, vil påvirke rettssikkerheten på sikt.

Frykter verre konsekvenser

Trude Marie Wold er takknemlig for at analysen gjenspeiler virkeligheten slik hun selv og flere av hennes distriktskolleger opplever den.

– Jeg håper og nærmest forventer at dette vil bli tatt tak i fort. Nå er jeg redd for at alt blir dyttet på som følge av korona-krisen. Departementet endret godtgjørelsen over natten den ene veien. Da burde de kunne endre den over natten den andre veien også, sier hun.

Wold mener det er spesielt viktig å få på plass de økonomiske rammene i kjølvannet av korona-epidemien.

– Vi advokater som jobber under fri rettshjelp blør, og det er en veldig presset situasjon. Samtidig viser evalueringen at ulempene vil bli større på sikt, særlig fordi det vil bli mindre attraktivt for erfarne advokater og psykologer å etablere seg i distriktene.

Hun påpeker at rapporten avdekker en rekke negative sider ved halveringen som ingen hadde sett for seg.

– Det er interessant. Det eneste positive er at staten har spart mer penger enn man trodde – men det er en besparelse som er hentet fra advokatenes lomme.