Etterlyser egen AI-plattform for norske advokater

– Dersom man bruker AI-plattformene på riktig måte, kan de fungere veldig godt som juridiske sparringspartnere. Når teknologien etter hvert blir mer spisset mot jussen, vil det bli en helt annen arbeidshverdag for dem som lærer seg å bruke det, sier spesialist i immaterialrett, Yngve Øyehaug Opsvik.

Han beskriver revolusjonen innen kunstig intelligens som et vannskille i historien på nivå med lanseringen av datamaskinen og internett.

– Steve Jobs kalte datamaskinen for en sykkel for hjernen; du må selv gjøre jobben, men for hvert tråkk vil du komme litt lenger. Kunstig intelligens er en el-sykkel i den sammenheng. Det er fremdeles mennesket som må gjøre jobben, men det vil gå betydelig fortere.

Opsvik, som kapret førsteplassen i kategorien «lovende talenter» for immaterialrett i Finansavisens advokatundersøkelse for 2022, jobber med patenter, varemerker og opphavsrett i spesialistfirmaet GjessingReimers. Her tar han i bruk kunstig intelligens daglig.

– For advokater kan AI være et nyttig hjelpemiddel for research og utførelsen av enkle oppgaver. Selv har jeg også brukt Microsofts AI, Bing, til å sammenligne to fiktive varemerker. Det gjorde den vel så bra som en som har hatt det som fag på studiet, forteller han, og understreker at de åpne løsningene for AI ikke bør gis noen sensitive opplysninger.

Suksess i Storbritannia

På lengre sikt tror Opsvik at teknologien kan brukes på en langt mer omfattende måte for advokatfirmaene i Norge.

Han viser som eksempel til Harvey – en AI-plattform basert på ChatGPT-4 som er spesialisert på juridisk arbeid, som benyttes av det britiske advokatfirmaet Allen & Overy, et firma med kontorer i 33 land.

Allen & Overy startet med et tre måneders prøveprosjekt hvor de brukte Harvey for å automatisere og forbedre sitt juridiske arbeid med for eksempel kontraktsanalyse, selskapsgjennomgang, tvisteløsning og compliance.

Ved enden av prosjektet hadde omtrent 3500 av firmaets advokater sendt omkring 40.000 forespørsler til AI-plattformen i tilknytning til sitt daglige klientarbeid.

– Harvey er trent på den enorme mengden av informasjon som er i Allen & Overy. Firmaet har mange tusen ansatte, og er i en helt annen størrelsesorden enn noen av firmaene i Norge, sier Opsvik.

Likevel har han tro på at en lignende løsning kunne ha sett dagens lys også her til lands.

– I Norge ser jeg for meg at vi kunne ha tatt i bruk lignende teknologi som dekket hele det norske markedet, og som man kunne trent opp til de ulike firmaenes identitet for å gjøre det mer anvendbart, sier Opsvik.

LES OGSÅ:

Kunstig intelligens: Vil ha krav til risikoanalyser og åpenhet

– Ved å trene den opp på innhold fra for eksempel Lovdata, notater, stevninger og prosesskriv, tror jeg den ville levert meget gode tjenester basert på stilen til det respektive firmaet, sier han.

– Lovgivningen er god

Som spesialist i immaterialrett jobber Opsvik med temaer som er helt i kjernen av de juridiske problemstillingene som reiser seg i forbindelse med den teknologiske revolusjonen verden står midt oppe i. Selv om utviklingen beveger seg raskt, mener han at store deler av det norske regelverket står sterkt.

– Det finnes en idé om at lovverket ikke følger med, men overordnet sett mener jeg lovgivningen i Norge og EU er god. Den opprettholder en beskyttelse av den kreative innsatsen til mennesket, samtidig som den lar teknologien fungere, sier Opsvik.

– Norsk lovgivning innenfor både patent- og opphavsrett har holdt seg gjennom flere tekniske revolusjoner som internett og smarttelefoner. Det vil være en oppgave for domstolen å fastsette de nærmere nyansene, sier han.

En oppgave for domstolen

Spesielt et spørsmål mener han norske domstoler må klargjøre: Hvor skal grensen gå for at en menneskelig oppfinnelse skal kunne få rettslig beskyttelse?

– For å få patent må man finne opp noe nytt som skiller seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området. Dette kaller vi oppfinnelseshøyde, og hva som kan utgjøre et slikt «hopp» kan bli påvirket av bruk av AI, sier Opsvik, og legger til et eksempel.

LES OGSÅ:

Slik vil kunstig intelligens endre advokat-hverdagen

– Dersom man har en liste på hundre tusen oppskrifter på et legemiddel, og ved hjelp av en AI finner ut hvilken medisin som sannsynligvis vil funke, vil hoppet være mye mindre enn dersom du gjorde hele jobben selv. Veien til nye produkter vil kunne bli mye kortere enn tidligere. Spørsmålet er da om det skal mer til for at vilkåret om oppfinnelseshøyde er oppfylt.

Opsvik mener derfor at domstolen må klargjøre hvor mye menneskelig innsats som kreves for å kunne få patent.

– Her mener jeg at det ikke er behov for ny lovgivning, men rettsavgjørelser som kan si noe om hvor terskelen ligger.

– Ingen er ansvarlig

Som et resultat av at kunstig intelligens stadig utvikler sin kreative horisont og blir mer avansert, reiser spørsmålet seg om hvem som eier rettighetene til utdata som AI produserer.

Hvis kunstig intelligens utvikler en oppfinnelse eller skaper et kunstverk, hvem eier rettighetene til dette? Er det skaperen av chatboten, eieren av kildene eller brukeren som henter ut dataene?

Svaret er ingen, sier Opsvik.

– Hvis ingen har eierskap, hvem er da ansvarlig?

– Brukervilkårene til de fleste tjenestene for kunstig intelligens har store ansvarsfraskrivelser. De gir som regel ingen garantier for at utdata er sanne. I utgangspunktet er ingen egentlig ansvarlige for om noen får feilinformasjon fra en AI, sier Opsvik.

Han er usikker på om eierskapet til utdata i det hele tatt bør reguleres på nåværende tidspunkt.

– Jeg tenker at den kommersielle utnyttelsen har kommet for kort til at den kan reguleres på best mulig måte. Vi vet ikke helt nøyaktig hva AI kan gjøre eller ikke kan gjøre. Vi skal være veldig forsiktige med å regulere noe vi har for lite kunnskap om hvordan vil bli i fremtiden.

LES OGSÅ:

– Kunstig intelligens vil gi en total endring i måten vi jobber på

– Et juridisk problem som kan oppstå, er dersom utdata som AI produserer, i realiteten er en kopi av noens åndsverk. Det kan skje i tilfeller der man spør om informasjon fra et spesifikt sted, eller om et veldig smalt emne som det finnes begrenset med kilder på. Jeg tror, litt avhengig av i hvilken grad man handler i god tro, at brukeren selv vil anses å ha ansvar for å undersøke kildene, sier Opsvik.

Lovforslag på vei

Et annet spørsmål som reiser seg, er hvorvidt lovgivningen sikrer at personvernet blir ivaretatt når man bruker kunstig intelligens som hjelpemiddel.

– I henhold til norsk lovgivning innen personvern, ligger ansvaret hos den som behandler dataene, uavhengig av hvilket verktøy man bruker eller hvordan det blir lagret, sier Opsvik.

Det finnes en rekke uavklarte spørsmål innen personvern og etikk, mener han, og henviser til lovforslaget fra Europaparlamentet, EU AI Act, som vil skape et juridisk rammeverk for kunstig intelligens i EU-landene.

Her foreslås det blant annet å klassifisere kunstig intelligens i fire kategorier basert på risikonivå, hvor reguleringen vil være strengere jo høyere risikonivå.

– Lovforslaget handler om forbud mot enkelte AI-plattformer, samt regler om transparens, sikkerhetsrutiner og overvåkning. Det er blant annet foreslått å forby AI-assistert identifikasjon av mennesker på offentlig sted, forteller Opsvik.