Spør man ChatGPT vil AI kunne automatisere advokatenes
rutineoppgaver, effektivisere informasjonsbearbeiding og dokumentutvikling, gi
mer presise analyser og gi bedre tilgang til informasjon. Altså gi mer tid til
juss.
For advokatene reiser kunstig intelligens samtidig en rekke
etiske problemstillinger, særlig knyttet til taushetsplikt og ansvarlig
oppfølging av systemer som gjør juridisk arbeid. Som ChatGPT skriver:
«Advokater må ta ansvar for å sikre at AI-systemene de
bruker, fungerer nøyaktig og pålitelig. AI-systemer kan være påvirket av
fordommer og skape en urettferdig fordel for noen klienter eller mot noen
grupper. Advokater må være forsiktige med å bruke AI-systemer som kan føre til
diskriminering eller urettferdighet.»
Inspirert av AZ
Big Media har Advokatbladet snekret sammen en enkel oversikt over hvordan AI kan komme til å endre måten advokater jobber på.
10 endringer i advokaters hverdag
1. Automatisering: For eksempel i kontraktsgjennomganger,
compliance, transaksjoner, og due diligence, men også automatisert juridisk
rådgivning.
2. Klient-onboarding og interessekonflikter:
Effektiviserer screening av klienter og caser, sjekker mulige
interessekonflikter, og utarbeider oppdragsavtaler.
3. Styring av saksutviklingen: Styrer
retningen på nødvendig research og identifiserer juridiske utfordringer i et
sakskompleks.
4. Store regelverksendringer: I alt fra
helse-juss til strafferett, immaterialrett, i advokatetikken, med mere.
5. Økt hastighet: Økt speed i en rekke
oppgaver, som kildesøk.
6. Økt effektivitet: Automatisk
dokumentutvikling og informasjonsbearbeiding.
7. Juridiske søk: Mer presise juridiske søk,
samt analyser og tolkninger.
8. Avgjøre juridiske tvister: I USA regner
man med at AI om få år kan tas i bruk i stor grad både i voldgiftssaker og i
domstolene.
9. Mindre behov for advokatfullmektiger og
paralegals: AI overtar en rekke tidkrevende oppgaver.
10. Pålagt AI-bruk fra forsikringsselskapene:
Det kan tenkes at selskaper som tilbyr profesjonsforsikring vil kreve at
advokatselskaper bruker AI-systemer for å sikre at firmaene overholder
advokat-etikken og regelverket.
- Kan ikke forvente oss en fremtid med «advokatroboter»
I Jusspodden, som drives av jusstudent Marianne Reinertsen i
samarbeid med Lovdata, snakker postdoktor Runar Hilleren Lie ved UiO og
professor Tobias Mahler, nestleder ved Senter for rettsinformatikk, om hvordan
AI kan endre advokatbransjen.
OpenAI, selskapet bak ChatGPT, hevder at deres nyeste
versjon ChatGPT4 scorer like godt på eksamen som de ti prosent beste
jusstudentene, eksemplifiserer Mahler.
– Det samme er ikke tilfelle i Norge ennå, men det viser
potensialet, og det kan føre til ganske mye disrupsjon. Systemene forbedres
hele tiden, og etter hvert vil man kan kanskje komme nærmere en situasjon hvor
man kan stille chatboten et juridisk spørsmål og få et svar som er helt greit
nok for en juridisk kontekst, forteller han.
Dersom disse modellene blir like gode som de beste
advokatene, vil tilgangen til god juridisk bistand øke dramatisk for folk
flest, påpekes det i podkasten. De to har likevel ikke tro på at vi kan vente
oss en fremtid med «advokatroboter».
– Jeg tror egentlig ikke at vi snakker om en fremtid hvor
maskinen gjør alt, men hvor man har et samarbeid mellom mennesker og maskiner,
og på sikt vil jeg tro at man som profesjonsutøver ikke vil klare seg uten
maskinen, men også at maskinen ikke vil klare seg uten mennesket. Målet må være
å få samarbeidet til å fungere, sier Mahler.
- Advokatene som tar i bruk kunstig intelligens, vil først og fremst bli med i et a-lag
Heller ikke de tre Lexolve-kollegene Merete Nygaard, Ole-Magnus Røysted Aker og Jonas Tjomsland frykter at advokatstanden vil bli utslettet av teknologien. Derimot tror de at den vil kunne stramme til konkurransen.
«Advokatene som tar i bruk kunstig intelligens, vil først og fremst bli med i et a-lag med teknologikompetente jurister. De kan bruke kunstig intelligens til å gi bedre råd og tilbringe mer tid med kunden og mindre i papirmøllen – til bedre priser enn konkurrenten», skrev de tre nylig i en kronikk i Dagens Næringsliv.
Systemer som ChatGPT mangler evnen til å sjekke troverdigheten eller grad av korrekthet i egne svar. Det kan heller ikke begrunne resonnementer, systemet har ingen forhold til egne begrensninger og det har heller ingen underliggende forståelsen for konteksten den opptrer i, eksemplifiserer kronikkforfatterne.
AIs sterke sider er slikt som oppsummering, gjennomgang av store mengder informasjon, analyser og generering av avtaleforslag.
«For slike oppgaver er det ingen grunn til å ha overbetalte advokater til å gjøre jobben når teknologi løser det bedre. Og ettersom det knapt er noen advokater som bruker hele arbeidslivet til å analysere store mengder data, vil yrket bestå.»
Kartlegger advokaters bruk av kunstig intelligens
Den europeiske advokatorganisasjonen CCBE startet i 2020
prosjektet Artificial Intelligence for Lawyers, forkortet AI4Lawyers.
«IT utvikler seg mye raskere enn jussen. Dette genererer
problemer som at straffeloven må tilpasses nye former for IT-kriminalitet, men
også at advokater må være oppdaterte på IT-verktøy i sin daglige praksis»,
heter det i prosjektbeskrivelsen.
Advokatorganisasjonen har identifisert tre essensielle behov
som prosjektet må kartlegge:
- En detaljert oversikt over advokater og
advokatfirmaers IT-kompetanse i EU, samt en sammenligning med kunnskapsnivået
hos advokater i land utenfor EU.
- En
vurdering av mulighetene og barrierene for å bruke språkbehandlingsverktøy i
små og mellomstore advokatfirmaer.
- En
veiledning for EU-advokater og advokatfirmaer i bruken av kunstig intelligens i
juridisk praksis.
Prosjektet tar sikte på å yte nødvendig hjelp til advokater
og advokatfirmaer i forståelsen av virkningen av kunstig intelligens og andre
nye IT-teknologier i sin daglige praksis.
