Advokatforeningen advarer: – Lovforslaget hjemler sterkt kritisert praksis

I en høringsuttalelse retter Advokatforeningen sterk kritikk mot regjeringens forslag til endringer i utlendingsloven § 107 og ny utlendingsinternatforskrift.

Foreningen peker på at det er positivt at myndighetene ser nærmere på  Politiets utlendingsinternat på Trandum, Norges eneste lukkede utlendingsinternat. 

Samtidig mener foreningen at lovforslaget først og fremst har som formål å kodifisere og legitimere dagens kritiserte praksis, snarere enn å styrke rettssikkerheten for de internerte.

Departementets vurderinger av EMK og Grunnloven fremstår for pragmatiske, heter det i høringen.

«Advokatforeningen savner et mer kritisk øye til vern om grunnleggende individuelle rettigheter (...) Vi kan ikke se at den gjentakende og upresise henvisning til 'ro, orden og sikkerhet' er tilstrekkelig begrunnet for de inngrep som nå foreslås lovfestet».

Høringsuttalelsen tar særlig opp fire forhold: rutinemessig innlåsing, fratakelse av elektroniske enheter, bruk av maktmidler overfor barn og involvering av helsepersonell.

Mener innlåsing går strider med grunnleggende rettigheter

Advokatforeningen er særlig kritisk til omfanget av innlåsing ved Trandum, og går imot forslaget om en ny bestemmelse i utlendingsloven § 107 fjerde ledd bokstav f.

I høringsnotatet beskrives praksisen som ti timer i døgnet på hverdager og fjorten timer i helger. Men ifølge foreningen er dette ikke hele bildet.

«Det er i dag praksis også å låse inn ytterligere 90 minutter de beboere som ikke ønsker å delta på aktivitetssenteret (…) Dermed blir de som ikke ønsker å delta på aktivitetssenter innelåst 3 x 90 minutter hver uke – altså i tillegg til den øvrige rutinemessige innlåsingen», skriver foreningen.

De viser til Borgarting lagmannsretts dom fra 2023, der retten slo fast at rutinemessig innlåsing strider mot både Grunnloven og EMK. Retten la til grunn at ressurshensyn ikke er et relevant legitimt formål etter EMK artikkel 8 nr. 2, og derfor ikke kan brukes som begrunnelse for inngrep i retten til privatliv.

Videre peker foreningen på at de fleste internerte ikke er straffedømte, men personer med irregulært opphold. Nattlig innlåsing kan derfor ikke forsvares generelt, men etter en helt konkret og individuell vurdering, understrekes det.

Advokatforeningen viser til at både Sverige og Danmark har ordninger uten rutinemessig nattinnlåsing, og mener Norge bør følge samme modell. 

«Antall uønskede hendelser vil trolig gå ned så snart den sterkt kritiserte praksisen endres og forholdene blir mer forsvarlige og verdige», konkluderer foreningen.

Advarer mot rutinemessig beslag av mobiltelefoner

Advokatforeningen går også imot forslaget om å endre utlendingsloven § 107 fjerde ledd bokstav b, som vil lovfeste politiets adgang til rutinemessig å frata internerte ved Trandum mobiltelefoner og andre elektroniske kommunikasjonsmidler.

Det trekkes frem at forslaget i praksis kodifiserer en ordning som allerede er gjentatt kritisert av Tilsynsrådet, Sivilombudet og Europarådets torturkomité (CPT). Kritikken har vært at praksisen mangler lovhjemmel, ikke er individuelt begrunnet og kan være i strid med retten til privat- og familieliv etter EMK artikkel 8.

Foreningen mener forslaget i praksis bare lovfester den allerede sterkt kritiserte praksisen. Selv om departementet åpner for at telefoner uten kamera og internett kan beholdes, vurderes dette å ha liten praktisk betydning. Samtidig avvises det at det finnes dokumentasjon på at mobiltelefoner utgjør en reell sikkerhetstrussel.

«Trandum er et høysikkerhetsanlegg, og det foreligger ingen konkrete holdepunkter for at deling av slik informasjon utgjør en reell trussel», heter det i uttalelsen.

Foreningen viser til at flere europeiske land lar internerte beholde egne mobiltelefoner uten sikkerhetsproblemer, og mener de uansett bør få beholde dem når de er innlåst på eget rom.

Krever absolutt forbud mot isolasjon av barn

Advokatforeningen retter også sterk kritikk mot forslaget om å lovfeste politiets adgang til å plassere barn på sikkerhetscelle, selv i ekstraordinære tilfeller.

Justisdepartementet skriver i høringsnotatet at spørsmålet om et absolutt forbud mot bruk av sikkerhetscelle for utlendinger under 18 år har vært vurdert, men at departementet etter en viss tvil har kommet til at et slikt forbud ikke anses hensiktsmessig.

«Bruken av sikkerhetscelle innebærer i praksis isolasjon, et tiltak som FNs barnekomité, FNs torturkomité og Den europeiske torturkomité (CPT) uttrykkelig fraråder for barn», skriver Advokatforeningen. Det påpekes at et slikt tiltak være i strid med både FNs barnekonvensjon, Grunnloven § 104 og EMK artikkel 3.

Advokatforeningen advarer mot at isolasjon av barn kan ha alvorlige helseskader, inkludert forverret psykisk helse og økt selvmordsfare.

«Barnets beste tilsier et absolutt forbud mot sikkerhetscelle for mindreårige, ikke en snever unntaksadgang», heter det i uttalelsen.

Foreningen understreker at utlendingsinternatet ikke er en straffeanstalt, men et sivilt tiltak for midlertidig frihetsberøvelse. Bruk av sikkerhetscelle kan gi et straffelignende inntrykk, påpekes det.

I stedet foreslår Advokatforeningen alternative løsninger, som skjermede rom med kontinuerlig bemanning og barnefaglig tilstedeværelse. Foreningen mener dette er både mulig og gjennomførbart, og ber derfor om at utlendingsloven § 107 endres slik at den uttrykkelig forbyr bruk av sikkerhetsceller for personer under 18 år.

LES OGSÅ: NOAS' debatt om utsatte gruppers rettssikkerhet

- Gjennom mine over tjue år i Advokatforeningen, er det de innsattes og internertes forhold som har vært det mest nedslående

Støtter avvikling av legeuttalelser

I høringsuttalelsen støtter Advokatforeningen departementets forslag om å fjerne kravet i utlendingsloven § 107 femte ledd annet punktum om at uttalelse fra lege skal innhentes og tas i betraktning. De slutter seg til kritikken om at helsepersonell ikke skal ta del i beslutninger om tvangsmidler. 

Kritisk til praksis med utenlandske delegasjoner

Advokatforeningen retter sterk kritikk mot politiets praksis med å la utenlandske delegasjoner intervjue internerte på Trandum. Ofte skjer dette uten garanti for at advokat, politi eller tolk får være til stede.

«Det kan ikke være den utenlandske delegasjonen som setter premissene for møtene. Advokat og tolk må alltid få delta», skriver foreningen, og understreker at identitetsverifisering er myndighetsutøvelse på norsk jord.

Praksisen er tidligere kritisert av Tilsynsrådet og omtalt som en trussel mot rettssikkerheten. Selv om reglene nå er noe endret, er tilstedeværelse fortsatt betinget av delegasjonens samtykke – noe Advokatforeningen mener er uakseptabelt og må forskriftsfestes.

Foreningen stiller også spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget og peker på at sakene er svært sensitive. Etter deres syn må den internerte og advokaten på forhånd få vite hva som er delt med delegasjonen.

Her kan du lese departementets høringsnotat og Advokatforeningens høringsuttalelse.