- Advokater kan ikke leve av å få betalt for en tredel av tiden de jobber

- Jeg har lenge hatt lyst til å utfordre Advokatforeningen om hvordan den ser på advokatrollen på Trandum. Jeg har ofte opplevd at advokatenes arbeid har hatt veldig stor betydning i sakene. Men det er så mye mer å ta tak i, enn bare å ivareta selve fengslingen eller interneringen. Vi er helt avhengige av alle krefter.

Det sa Mads Harlem, advokat i Redd Barna og nestleder i Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendings­internatet Trandum, i en debatt i regi av NOAS på Arendalsuka om utsatte gruppers rettssikkerhet.

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen sa seg enig i at advokater har en viktig rolle på Trandum, men minnet om at betalingen for oppdragene begrenser innsatsen.

Unge asyladvokater tar grep

- En advokat kan ikke leve av bare å få betalt for en tredel av timene han eller hun jobber. Men nylig har en gruppe unge asyladvokater tatt initiativ til å jobbe overordnet med asyladvokaters rolle og oppgaver, det er veldig bra og noe jeg ser frem til, sa Smith.

Siden 2015 har NOAS, i samarbeid med flere advokatfirmaer, hatt et domstolsprosjekt der utvalgte saker om asyl prøves for retten.

- Over halvparten av sakene vi har engasjert oss i, har endt med et endret resultat. Dette tilsier at flere hundre mennesker hvert eneste år har fått rett fordi de har fått rettshjelp, innledet seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS.

Tre saker til Høyesterett 

I løpet av mindre enn ett år, har tre av sakene fra domstolsprosjektet endt i Høyesterett, fortalte han.

- Dette er mange saker. Samtidig opplever vi stadig strammere budsjetter og nedskjæringer. Dette betyr at færre får den bistanden de har behov for. Dette er bakteppet for at vi har innkalt til denne samtalen, sa Martinsen.

Nyutnevnt direktør Kai Spurkeland i NIM, Norges institusjon for menneskerettigheter, sa at temaet treffer NIM midt i hjertet.

- Dette er en fin anledning til å se på noen fellestrekk for utsatte grupper som jeg tror det er viktig å ha bevissthet rundt. Ofte er det en tendens til å se utsatte gruppers rettigheter som særrettigheter. Dette er en lite treffende beskrivelse. Vi snakker om å formidle rettigheter, tilganger og muligheter, som rett til utdanning, arbeid, helse og kulturutøvelse, sa han.

Vi må ikke bli for sneversynte, mente han.

- Tilgangen til rettssystemet er viktig for å få materielt rett, men det er vanskeligere hvis du ikke får ivaretatt helsen, eller har arbeid. 

- Barrierer må brytes ned

Hvis dette feltet skal beveges i riktig retning, må de konkrete utfordringene identifiseres, og det må gjøres aktive tiltak på myndighetssiden for å bygge ned barrierer, sa han, og trakk frem et konkret eksempel fra sin forrige arbeidsplass i politiet.

- Det handler om samers og skeives rett til fysisk beskyttelse. Dette er ikke bare en vanlig rettighet, men en særrettighet som gir sterkere vern fordi hatkriminalitet er prioritert fra politi og påtalemyndighet. Men hvis disse gruppene ikke har tillit til at problemene tas på alvor, så vil realiteten være at bare et fåtall saker bringes inn for rettsapparatet, dit de skal, sa Spurkeland.

Han minnet om at alle risikerer å bli en utsatt gruppe, også å bli flyktning. 

- Nå er dette en reell mulighet også i vår del av verden. Hvis vi mener alvor med at alle mennesker er like mye verdt, så er det viktig å gi utsatte grupper de samme rettighetene som andre, sa Spurkeland.

- Blir bedre av kritikk

Rettshjelp er et virkemiddel nettopp i saker der det etableres en feil forvaltningspraksis, sa Merete Smith.

- Dette gjelder på mange forvaltningsområder. Vi burde hatt tilsvarende rettshjelpsprosjekter som dere har i NOAS innenfor helse- og sosialforvaltningen. Saker fra disse områdene kommer nesten aldri til retten, sa Smith.

Forvaltningen burde omfavne slike rettshjelpsprosjekter, mente hun.

- Det gjelder oss alle; hvis vi aldri får kritikk, så blir vi ikke gode. Forvaltningen blir gode når noen passer på at den følger spillereglene. Og dette er aller viktigst når det gjelder rettigheter til svake grupper, sa Smith. 

- Begrenset ytringsfrihet gir følgevirkninger

Individer innenfor flere grupper opplever at de ikke har tilgang til de rettighetene de har krav på i dag, påpekte NIM-direktør Spurkeland.

- Statsløse og enslige, mindreårige asylsøkere er grupper der ting kan være problematiske. En annen kategori der rettighetene er tilstede, men der den reelle oppfyllelsen er svakere, er funksjonsnedsettelser. Der er det reelle barrierer.

Denne gruppen kan ha dårligere tilgang til ytringsfrihet, påpekte han.

- Å ha begrenset ytringsfrihet har noen følgevirkninger som er uheldige, sa Spurkeland.

- Får alvorlige konsekvenser

Daglig leder Jacob Anker Eide i Jussbuss minnet om at når de såkalte utsatte gruppene ikke får sin rettssikkerhet ivaretatt, så er det gjerne snakk om alvorlige forhold for den det gjelder.

- Vi har hjulpet mennesker som er splittet fra sine barn, som har fått blodpropp i leggen som følge av muggsopp i boligen, eller som har isolasjonsskader. Vi må ha i bakhodet at for utsatte grupper, er mangel på rettssikkerhet av mye større betydning enn for andre, sa han.

I 2023 ble staten dømt for brudd på menneskerettighetene på Trandum etter innlåsing og kroppsvisitasjoner.

- Det gjøres mye bra for internasjonale menneskerettigheter og forpliktelser i Norge,  men vi har fortsatt et stykke igjen, og for å finne frem til konkrete saker, er vi helt avhengige av NIM, Jussbuss og Advokatforeningen, sa Mads Harlem.

- Politikere erkjenner problemene

Merete Smith fikk spørsmål om hvordan sivilsamfunnet kan bli flinkere til å beskytte rettssikkerheten.

- Gjennom mine over tjue år i Advokatforeningen, er det de innsattes og internertes forhold som har vært det mest nedslående. I alle disse årene har vi snakket med politikerne om bruken av isolasjon og av glattceller, og om forholdene på Trandum. De erkjenner at noe må gjøres, men det har ikke skjedd noen forbedringer, bortsett fra når det gjelder barn. Dette er ikke noe politikerne kan være stolte av, svarte Smith.

Hun roste Jussbuss og de andre rettshjelpstiltakene for deres lobbyvirksomhet.

- Men når det ikke hjelper, er det et alternativ å gå til retten. Det kan være en effektiv måte for å få til endringer.