Bekymret over influenser-publikum i rettssaker

Skal influensere kunne rapportere fra straffesaker, og hvor går grensen for åpenhet? Dette var spørsmålet under en panelsamtale i Arendalsuka i regi av Advokatforeningen.

Problemstillingen kom på spissen i straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen. Under hovedforhandlingen ble Mette Yvonne Larsen, som var bistandsadvokat i saken, gjort oppmerksom på at to influensere var til stede i salen.

Hverken influensere eller andre har lov til å ta bilder eller video for publisering i en pågående straffesak. Men tiktokernes tilstedeværelse i seg selv ble et spørsmål, forklarte Larsen.

- Skal man kun ha redaktørstyrte medier i en rettssal, eller skal man også ha tiktokere? I denne saken mente dommeren at det kun var redaktørstyrte medier som hadde fått akkreditering. Derfor fikk de beskjed om å forlate rettslokalet. 

Domstolen har ikke ressurser til å kontrollere

Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen, Katrine Rong Holter, viste til at dagens regelverk allerede forbyr å publisere foto- og videoopptak fra straffesaker, og at domstolsloven har hjemler for å lukke dørene dersom tilstedeværelse av publikum er forstyrrende for forhandlingene.

– Hjemlene er der, men spørsmålet er hvor godt rustet domstolene er for å håndheve disse, påpekte hun.

Ifølge Holter har ikke domstolene ressurser til å følge med på hva som blir publisert i sosiale medier under en straffesak.

– Domstolen er avhengig av at partene gjør retten oppmerksom dersom det foregår noe som ikke er greit. 

– Mange influensere har lite kunnskap om regelverket

Cecilie Sørum Eriksen, daglig leder i profilbyrået Max Social, mener at mange influensere mangler kunnskap om hvilke regler som gjelder for å være til stede under en rettssak. Max Social representerer rundt førti influensere.

– Vi snakker lite om disse problemstillingene på kontoret. Dersom en av mine profiler hadde sagt at hen ønsket å være til stede i en rettssak, hadde jeg rådet personen til å sette seg godt inn i reglene. Jeg tror mange av profilene mine ikke er klar over hvordan systemet fungerer, sa hun under debatten.

Eriksen mener spørsmålet reiser vanskelige problemstillinger, men frykter samtidig at det vil føre til en motreaksjon dersom influensere ikke får lov til å være til stede i rettssalen.

– Jeg tror man må ta en diskusjon om dette, og se på hvordan virkeligheten for 20-åringer er i dag. De leser ikke nyheter på samme måte som oss. Dersom vi ønsker at de skal få med seg nyheter, og ikke bare det algoritmene gir dem, må de få lov til å være til stede.

Prinsipielt uheldig

Rådgiver i Norsk Presseforbund, Sindre Meldalen, mener influenserne til dels har et poeng når de ønsker å være til stede under rettssaken. 

– Tiktokerne ønsker et ufiltrert innblikk, og vil ikke forholde seg til medienes filtrerte versjon. Det er et legitimt ønske.

Til tross for at det i enkelte saker er naturlig å lukke domstolen for allmennheten, vil det være prinsipielt uheldig å generelt innføre strengere adgangskontroll, mener Meldalen.

– Prinsipielt er vi for mest mulig åpenhet. I mange saker er ikke pressen til stede, enten fordi man ikke vet om saken, eller fordi man ikke har ressurser til å dekke den. Det er også et moment at pressens kilder er vanlige folk, påpekte han.

– Domstolene må håndheve film- og bildeforbudet

Mette Yvonne Larsen sier til Advokatbladet at det enten må bli bedre kontroll fra domstolenes side, eller mindre åpenhet i straffesaker. 

– I dag har vi et system hvor noen svært sensitive saker går for åpne dører, mens andre saker går for lukkede dører. Med influensere til stede i straffesaker er jeg redd for at vi får en situasjon hvor det publiseres innhold av svært alvorlig karakter på TikTok og Instagram. Kanskje også uten at influensere selv forstår alvoret rundt det de videreformidler.

Larsen mener at dersom domstolen ikke har mulighet til å gjøre en bedre kontroll av publikum under straffesaker enn det som gjøres i dag, må man se på regelverket.

– Dette gjelder ikke pressens tilgang til domstolene, de forholder seg til Redaktørplakaten. De jeg sikter til er de som lager innhold som de tjener penger på. Med en gang dette er formålet, er jeg redd for at hensynet til de som faktisk er involvert i saken kommer i bakgrunnen.

Hvordan en prinsipiell grense skal trekkes i slike saker mener hun derimot er krevende.

– Det viktigste er at domstolen håndhever dagens bilde- og filmforbud strengt. Da forsvinner innholdsperspektivet som influenserne tjener penger på. Det er det første man må ta tak i. Utover dette tror jeg det er vanskelig å prinsipielt skille mellom hvilke tilhørere som har en legitim grunn til å være til stede under en sak, og hvilke som ikke har det.