Foreslår makspris for advokater i sivile saker

Når Leif Otto Østerbø overtar som leder av Domstoladministrasjonen ved nyttår, skal han styre en bedrift med 160 medarbeidere og et budsjett på 3,6 milliarder kroner.

Opprinnelig er den nye DA-toppen fra Elnesvågen i Hustadvika kommune, et tettsted med nærmere tre tusen innbyggere rett nordvest for Molde. Før han ble domstolsleder, var han daglig leder i Trondheims største advokatfirma, Bjerkan Stav.

«Østerbø har toppledererfaring med budsjettansvar i en stor domstol, han har gjennomført en krevende sammenslåing og kontinuerlig utviklet domstolen sin. Han har også ledererfaring fra andre organisasjoner, inkludert et advokatfirma», skrev Norges domstoler på LinkedIn da Østerbø fikk jobben for sju måneder siden.

Ledet Norges tredje største domstol

Østerbø var sorenskriver i Trøndelag tingrett, Norges tredje største domstol, fra 2021 til han i oktober i år overlot roret til sin etterfølger Anne Marie Selvaag.

– DA har en kompleks leveranse som handler om styring, internkontroll, saksavvikling og arbeid i krysningspunktet mellom forvaltning og politikk. DA er dessuten en middelstor IT-bedrift, driver med økonomistyring i domstolene og er et regnskapskontor for advokatene, sier Østerbø.

Men utgangspunktet er godt: En ny undersøkelse viser at åtti prosent av befolkningen har enten svært stor eller stor tillit til domstolene, mens 55 prosent svarer tilsvarende om Stortinget, og 44 prosent om regjeringen.

– Samtidig har vi potensial til å bli enda bedre på noen punkter, sier han.

Brytningstid også for domstolene

Han trekker frem tre områder han ønsker å prioritere: Å bedre folks tilgang til domstolene ved få ned sakskostnadene, at domstolene likebehandler og er forutsigbare, samt økt åpenhet i rettspleien.

– Vi må anstrenge oss for å opprettholde tilliten fremover. Vi er kanskje i en brytningstid, der politikere, forvaltningen og også dommere er under press. Vi må se for oss at samfunnet blir enda mer polarisert, og at dette også vil kunne ramme domstolene. Vi må innrette oss etter dette. Vi har fått grunnlovsvern både av domstolene og Domstoladministrasjonen, men det formelle vernet er i seg selv ikke nok. Vi må bli mer mentalt robuste i vår hverdag.

En utfordring er at dommere i økende grad blir hengt ut og forfulgt i sosiale medier, påpeker han.

– I Norge har vi hvert år tilfeller av uønskede hendelser mot dommere, som både handler om trusler og enda mer uheldig oppførsel. Internasjonalt ser vi at også myndighetspersoner står bak slik uthengning. Heldigvis er vi ikke der i Norge.

– Viktig å bli sett i kortene

TV-serier om domstolens virke, slik som i NRK-serien Tiltalt, er han positivt innstilt til, selv om han ikke har rukket å se den ennå.

– NRK har rapportert om ulikheter i domstolen og om manglende åpenhet. Jeg mener det er viktig for oss å bli sett i kortene, dette er grunnleggende for at befolkningen skal ha tillit til oss. Det er også bra at det skapes interesse rundt det vi driver med. Jeg er veldig opptatt av å være åpen mot samfunnet, sier Østerbø.

Av DAs totale budsjett går det aller meste til faste utgifter.

– Cirka sytti prosent går til lønn og tjue prosent til husleie, så handlingsrommet til domstolen er egentlig veldig lite. At domstolen er så tynt finansiert, gjør den helt avhengige av særskilte bevilgninger til satsningsområder som lyd og bilde, sier Østerbø.

Til sammenligning er NRKs budsjett for neste år over dobbelt så stort, og på hele 7,76 milliarder kroner.

– Vi har nå cirka hundre rettssteder i Norge, og DA har ansvaret for all økonomistyring, teknisk drift og utvikling. Dette er en veldig krevende struktur å skulle drifte på en rasjonell måte, mener Østerbø.

Ruller ut lyd- og bildeopptak

En sak som nå diskuteres flittig i juristkretser, er gjenbruk av lyd- og bildeopptak i ankesaker.

Innen februar skal Stortingets justiskomité avgi innstilling til en proposisjon som blant annet foreslår endringer i tvisteloven og straffeprosessloven som gir alle lagmannsrettene adgang til å spille av lyd- og bildeopptak fra tingretten, når vilkårene for dette er oppfylt. (Prop. 163 L (2024-2025))

Faktisk heter det i ordlyden at opptak «skal» spilles av. Men fortsatt er altså hverken regelverket eller utstyret på plass.

– Oppdraget om innkjøp av teknisk utstyr er nå ute på anbud. Utfordringen er økonomien i prosjektet, sier Østerbø.

Overprøving, ikke omkamp

Rett over rettsferien vil noen prøvesaler i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett settes opp for lyd- og bildeopptak og avspilling av disse, forteller han.

Han tror at innføringen vil kreve endrede arbeidsmåter i førsteinstansdomstolene.

– Og for lagmannsrettene kan det være en god anledning til at ankebehandlingen i større grad blir overprøving heller enn full omkamp. Frem til ordningen er rullet ut kan vi bruke tiden til å forberede oss.

Vil ha makspris for advokatene

– Så over til de faste spørsmålene: Er det et område der du tenker at rettstilstanden bør endres fortest mulig?

– I dag har de fleste ikke råd til å bruke domstolene. Dette er veldig uheldig. Kanskje kan det være en idé at vi som hovedregel begrenser sakskostnadene i saker med tvistesum under ti millioner kroner, til 25 prosent av tvistesummen? En slik regel ville gjøre kostnadsnivået mer forutsigbart i de vanligste sakene.

Fikk du med deg denne om veilederen for sivile saker?

Lærer advokater og dommere å kutte kostnader i sivile saker

Han mener at tiden er overmoden for å begrense partenes kostnadsansvar i sivile saker.

– Vi må prioritere å gi folk tilgang til domstolene. Det vil bidra til å sikre at domstolene er en reell arena for å løse vanlige tvister. Utviklingen de siste tjue årene viser dessverre at markedet, advokatene og domstolene trenger hjelp av tydeligere regler.

Vil komme videre

Det er viktig at advokater er kritiske til hva de legger frem for domstolene, påpeker han.

– Mitt inntrykk er at det legges frem veldig mye skriftlig materiale som knapt er relevant, og som ikke blir gjennomgått i retten. Både advokater og dommere må begrense seg, eller slutte, med opplesning i retten. Særlig gjelder dette for temaer som ikke er bestridt!

Dersom advokatene får et tak for hva de får betalt, så vil antallet timer begrense seg selv, tror Østerbø.

– Hvis det blir slik at du ikke får betalt for mer enn hundre timer, så vil du etter en tid slutte å bruke dobbelt så mye. Det er min tanke. En ramme for sakskostnadene vil begrense hva som legges inn i saken. Dette er jo et gjentagende tema som vi ikke har lykkes å komme langt nok med. Min ambisjon er å komme videre.

Han tror at en ramme, slik han foreslår, vil bidra til å tvinge frem en nødvendig kulturendring blant advokater og dommere.

– At en grunnleggende infrastruktur som rettssystemet egentlig ikke er tilgjengelig, er ganske alvorlig for samfunnet.

På den annen side må domstolen være mer forutsigbar for advokatene, mener Østerbø.

– En manglende forutsigbarhet om hvordan dommere håndterer ting, gjør advokatene usikre. Så dommerne må bli flinkere til å holde seg til veiledningen for sivile saker, som domstolene og Advokatforeningen har laget i fellesskap. Den er disiplinerende, og vi må lage flere slike veiledere.

Bruker ikke KI i dømmende virksomhet

– Hvordan vil kunstig intelligens påvirke din arbeidshverdag det neste året?

– Overordnet er det viktig for meg å bidra til at vi i Norges domstoler håndterer og bruker KI på en måte som underbygger tilliten til domstolene. I den utviklingen må vi sørge for å bruke dette verktøyet med å levere solid kvalitet samtidig som vi ivaretar behovet for effektivitet. Vi må henge med i tiden! I min egen hverdag skal jeg i større grad ta i bruk KI til å hjelpe meg med å organisere min egen hverdag.

– I domstolen har vi ganske mange administrative oppgaver der KI kan gjøre oss bedre og mer effektive. Også inn i rettsprosessen kan KI være nyttig, for eksempel bruker mange KI til å forberede seg til rettsmeklinger, eller til å forberede rettsmøter. Og så er det noen betenkeligheter knyttet til å benytte KI direkte mot dømmende virksomhet. Der vi er nå, så skal KI kun være beslutningsstøtte, og ikke noe mer enn det.

Han forteller at Domstoladministrasjonen er i ferd med å etablere et KI-råd for bruk av KI i den dømmende virksomheten, og vi vil komme med en veileder for bruken av KI i domstolene.

– Er det noe du skulle ønske du hadde gjort annerledes i din karriere?

– At jeg - foreløpig - ikke har ikke har studert eller jobbet utenlands.

– Kan du fortelle om det mest spennende du har jobbet med i 2025?

– Det har vært et litt spesielt år for meg, og jeg har vært veldig opptatt av å bidra til at den arbeidsplassen jeg forlater blir enda bedre uten meg. Det tror jeg den blir. I tillegg har jeg vært heldig å bli sjenerøst mottatt i Domstoladministrasjonen hvor jeg har fått anledning til å sette meg inn i en ganske kompleks virksomhet som jo har viktige oppgaver i skjæringen mellom de tre statsmaktene.

Juleblomst til jussprofessorer

– Hva ser du frem til i 2026?

– Jeg gleder meg veldig til å komme i gang, både med å jobbe med DA og domstolene, og det å samhandle med advokatene og aktørene rundt oss. Vi skal være veldig stolte av domstolene våre, og de bør prioriteres høyere. Norge er blant landene i Europa som bruker minst ressurser på domstolene våre, dette bør vi forbedre.

– Hvem synes du har gjort seg fortjent til en juleblomst i år?

– Jusprofessorene Jørn Øyrehagen Sunde og Hans Petter Graver ved UiO. De har begge satt fokus på hvor sårbar rettsstaten er, og at vi må konsentrere oss om å ta vare på domstolene i en tid hvor autoriteter angripes både i Norge og utenlands. Vi må nok innrette oss på at presset mot domstolene og andre aktører i rettspleien vil tilta også i Norge. Vi må ta inn over oss at domstolene er viktig for samfunnets infrastruktur, og at det er nødvendig for samfunnet å investere mer i rettsstaten enn det vi gjør.