– Jussbakgrunnen var i alle fall ikke en ulempe

– Julen står veldig høyt hos meg, forteller jurist og statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Anette Stegegjerdet Norberg.

Departementet er pyntet til jul når Advokatbladet møter Norberg i midten av desember. På kontoret byr hun på Twist fra julekalenderen hun har fått fra statsråden selv.

Norberg har lang fartstid fra politiet og fra advokatbransjen i Sogn og Fjordane. De siste årene har hun jobbet som advokat i Vestland fylkeskommune. Nå er fjord og fjell byttet ut med hovedstaden for en periode.

– Jeg er en ekte vestlending. Jeg har aldri tenkt at jeg skulle bo i Oslo, men nå er jeg plutselig her, ler hun.

Pessimist av natur

Før høstens valg så det ut til at Norberg ville komme inn på Stortinget som 2. kandidat for Arbeiderpartiet i Sogn og Fjordane. Dette snudde i tolvte time, og kretsen fikk bare inn ett mandat.

– Det er en del av gamet. At jeg ikke kom inn på Stortinget, tok jeg med fatning. Jeg er nok litt pessimistisk av natur, så jeg hadde ikke bestilt flybillett til Oslo akkurat. Dessuten trives jeg godt der jeg er, og med det jeg har. Så det var ingen stor skuffelse.

Norberg forteller at hun ble overrasket da hun etter valget fikk en telefon fra kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery som tilbød henne jobben som konstituert statssekretær.

– Nåløyet for å få en slik stilling er trangt. Det var derfor ikke noe jeg forventet.

Hun tror jussbakgrunnen var med på å gjøre henne aktuell for stillingen.

– Bakgrunnen var i alle fall ingen ulempe. Det handler ikke bare om den juridiske kunnskapen man har, men også om at man som jurist og advokat er trent i å sette seg inn i store og komplekse saker på kort tid. I og med at konstitueringen bare var for noen få måneder, tipper jeg dette var ferdigheter som ble vektlagt. Jeg er veldig takknemlig for sjansen.

Får litt prestasjonsangst

Å gå fra fylkeskommunen til regjeringen kan fra utsiden fremstå som en stor overgang. Likevel forteller Norberg at hun ikke opplevde dette som spesielt dramatisk.

– Mye av det jeg gjør som statssekretær handler om saksrettet og saksforberedende arbeid. Dette ligner egentlig ganske mye på juristhverdagen jeg har hatt tidligere. Samtidig er det en forskjell at alle beslutningene som tas må forankres politisk. Dette er nytt, men samtidig ikke helt ukjent.

En endring hun derimot har kjent på, er at hun i den nye jobben har toppolitikere som kollegaer, forteller hun.

– Man får jo litt prestasjonsangst når man har Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Lubna Jaffery som kollegaer. Men det må man bare leve med og håndtere profesjonelt. Jeg kjenner relativt mange i regjeringsapparatet fra før av, i tillegg til at jeg har blitt godt tatt imot av samtlige statsråder og i statssekretærkollegiet. Så dette er mest av alt veldig spennende.

– Statsråden min er et raust og godt menneske som har vært fantastisk å jobbe for. De fleste, også i dette gamet, er bare vanlige mennesker, de som alle andre, legger hun til.

– Hva har vært den største utfordringen i jobben hittil?

– Tiden! Hadde jeg ikke hatt mulighet til å bruke all tid i Oslo til å jobbe, så tror jeg at jeg ville vært bakpå. Det blir både sene kvelder og tidlige morgener for å rekke å sette seg inn i alle sakene. Jeg har nok antakelig lest en del mer enn jeg trenger, for å føle at jeg har oversikt, forteller hun.

Startet eget AUF-lag

Norbergs politiske engasjement begynte allerede i oppveksten, forteller hun.

– Jeg har vært politisk engasjert siden jeg var tretten år. Først i ungdomsrådet og deretter i Arbeiderpartiet.

Da hun begynte å engasjere seg politisk hadde ikke AUF et eget lokallag i Luster. Dette tok Norberg ansvar for.

– Noe som er typisk når man bor på bygda, er at dersom man vil ha noe gjort, så må man gjøre det selv. Etter noen år i politikken var jeg derfor med på å starte et lokallag.

– Julematen er ikke det viktigste

For den konstituerte statssekretæren er julen en viktig begivenhet.

– Jeg har bursdag på julaften. Så jul står fremdeles veldig høyt hos meg. Som regel inviterer vi tanter, onkler og søskenbarn og deres barn på bursdagsselskap dagen før julaften. Da er vi mest å sammenligne med en gresk storfamilie, både i størrelse og lynne. Selv om dette tradisjonelt var min bursdagsfeiring, så handler det nå i bunn og grunn om å være sammen. Det er blitt en fin tradisjon.

Julaften feirer kjernefamilien som regel sammen med besteforeldre. Julemat er hun derimot ikke så opptatt av.

– Maten er ikke det store med julen for meg. Det viktigste er å være sammen, og at alle er friske og har det bra.

Viktig med gode rollemodeller

– Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt advokatfullmektigers arbeidsvilkår. Tror du diskusjonen er positiv for bransjen?

– Det er jeg helt overbevist om at den er. Det er viktig at fullmektigene blir møtt på en god måte i sin første jobb. Det å være advokat handler om langt mer enn bare jussfaget. For å bli flink i jobben er det viktig med trygge arbeidsforhold og gode rollemodeller. Blant annet ved at seniorene viser juniorene i praksis hvordan man kan ha et balansert liv med advokatjobben. Dette har hele bransjen ansvar for.

En god inngang til yrkeslivet er noe hun selv erfarte verdien av som ung.

– Da jeg var nyutdannet begynte jeg i det som den gang het Sogn og Fjordane politidistrikt. Jeg opplevde å bli kastet ut i det, samtidig som jeg hadde veldig kloke mentorer på kontoret. Det gjorde at jeg følte meg godt ivaretatt.

Bruker kunstig intelligens «slik som alle andre»

Når det kommer til kunstig intelligens forteller Norberg at hun for egen del bare bruker teknologien til enkle oppgaver.

– Jeg bruker det nok slik alle andre bruker det, til enkle ting som oversettelser, spørsmål og svar.

– Men når vi er inne på temaet, vil jeg gjerne benytte sjansen til å si noe opplysende til Advokatbladets lesere, skyter hun inn.

Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider med å utvikle KI-teknologi som er tilpasset norsk og samisk språk, for å bidra til å oppfylle den nasjonale digitaliseringsstrategien, sier hun.

– I 2025 har vi gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å trene og utvikle norske og samiske språkmodeller. Vi har bevilget 45 millioner kroner til en vederlagsordning til aviser for trening på verk med opphavsrettslig beskyttelse. Vi ønsker oss etter hvert også en slik ordning for bøker. Målet er at vi skal utvikle gode norske KI-verktøy.

– Det opplevdes som nytteløst

Som politiker og jurist med lang fartstid innenfor strafferett har spørsmålet om samtykkeloven vært en viktig sak for Norberg.

– På spørsmål om hvilket område rettstilstanden bør endres fortest mulig ville jeg normalt svart dette. Å få en egen samtykkebestemmelse i straffeloven er en sak jeg har kjempet politisk for i lang tid. Jeg vil derfor benytte anledningen til å berømme regjeringen for at de tok tak i saken, og fikk bestemmelsen vedtatt.

– Som bistandsadvokat og forsvarer har jeg selv erfart hvor mange av seksualsakene som blir henlagt, og sett hvilke påkjenninger det har fått for de som opplever seg utsatt for overgrep. Dette var rett og slett veldig krevende over tid. Arbeidet opplevdes som nytteløst. Så lovendringen som kom i sommer er veldig viktig, og jeg ser frem til at det etter hvert gjøres en evaluering av effekten av bestemmelsen.

Skulle ønske hun hadde jobbet enda bredere

Som jurist har Norberg gjennom hele karrieren arbeidet med ulike rettsområder. Dersom hun skulle ha gjort noe annerledes i karrieren, måtte det vært å arbeide enda bredere, forteller hun.

– Generalistene er en utdøende art. I og med at jeg har vært i generalistmiljøer, både som advokat og påtalejurist, skulle jeg ønske at jeg hadde benyttet sjansen til å utforske enda flere sider av både straff- og sivilretten.

Følger opp Mannsutvalgets utredning

Fra tiden som statssekretær trekker Norberg frem arbeidet med å følge opp utredningen fra Mannsutvalget som særlig givende.

– I 2024 la Mannsutvalget frem sitt arbeid. Nå arbeider vi med en stortingsmelding om gutter og menns likestillingsutfordringer som følger opp dette. Det vi ser er at menn og gutter blant annet er involvert i flest arbeidsulykker, er mer utsatt for sosial dumping, har mest behov for individuelt tilrettelagt opplæring i skolen og begår mest ungdomskriminalitet.

– Jeg håper vi gjennom arbeidet får et større kunnskapsgrunnlag og utvikler målrettede tiltak for å snu den negative utviklingen gutter og menn har på en del områder, blant annet når det kommer til utfordringer i skolegang og helse. Det har vært ufattelig spennende å være med på dette.

Fremover står blant annet også arbeid med en idrettsmelding og fireårig styringssignal for mediepolitikken høyt på agendaen, forteller hun.

– Arbeidshverdagen i 2026 er litt i det blå

Hva Norberg ser frem til å arbeide med i det kommende året er foreløpig noe uvisst, forteller hun.

– Jeg er konstituert statssekretær frem til 1. januar. Arbeidshverdagen min i 2026 er derfor litt i det blå.

– Jeg gleder meg til å komme tilbake til kollegaene mine i fylkeskommunen. Jeg vet at jeg blant annet skal ta del i et nettverksarbeid knyttet til juridisk arbeid i kommunene som fylkeskommunen skal ha ansvar for. Dette arbeidet ser jeg frem til å ta fatt på.

– Hvem synes du har gjort seg fortjent til en juleblomst i år?

– Tonje Brenna og Tuva Moflag, som har sikret at landet har fått et budsjett for 2026. De hadde en svært vanskelig oppgave, og de har stått på i lang tid både dag og natt for å få dette i havn. De er to solide kvinnelige forbilder.